Ekspertsykehuset – OUS sin blogg for fag, forskning og innovasjon
Hvordan skal vi behandle søvnløshet (insomni)?
Mange personer med psykiske lidelser har også insomni. Den anbefalte behandlingen for insomni er kognitiv atferdsterapi for insomni (CBTi). I følge Nasjonal anbefaling for utredning og behandling av insomni benyttes denne terapien sjelden i klinisk praksis, og de fleste pasienter med insomni behandles med sovemedisiner.

Illustrasjon: Shutterstock
Hva er insomni?
Insomni er en søvnlidelse som er kjennetegnet av lite eller dårlig søvn på grunn av innsovningsvansker, oppvåkninger om natten og/eller tidlig oppvåkning om morgenen.
Søvnplagene er så alvorlige at de påvirker hvordan pasientene fungerer på dagtid. De føler seg trøtte og utmattet, blir irritable og svingende i humøret. De strever med konsentrasjon og har nedsatt yteevne. Mange bekymrer seg mye over søvnen sin.
Personer med insomni har med andre ord plager både natt og dag. For å stille diagnosen må søvnplagene være tilstede minst tre dager i uken. Insomni over tre måneder kalles kronisk insomni.

Foto: Kristine Kling, TIPS Sør-Øst
Insomni er den mest utbredte søvnlidelsen, og forekomsten av kronisk insomni har økt i den norske befolkningen fra 12 prosent i 2010 til over 20 prosent i 2020.
Det er flere kvinner enn menn som får insomni, og sannsynligheten for å bli rammet øker med alderen.
Insomni har store personlige og samfunnsøkonomiske kostnader og er forbundet med dårlig fysisk helse.
Ubehandlet øker denne søvnlidelsen risikoen for kardiovaskulære sykdommer, fedme, diabetes, utvikling av en rekke muskel- og skjelettsykdommer og mortalitet.
I tillegg viser norske studier at insomni øker risikoen for sykefravær og for å bli ufør.
Ikke overraskende er insomni forbundet med redusert livskvalitet.
Insomni ved psykiske lidelser
Mange forskningsstudier viser at insomni øker risikoen for å utvikle en rekke psykiske lidelser. Ofte er insomni det første symptomet på en psykisk lidelse, og så mange som 70 – 80 prosent av pasienter i akutt fase av psykisk lidelse har samtidig insomni. Mange personer som får psykisk lidelser, inkludert angstlidelser, stemningslidelser (depresjon og bipolar lidelse) og psykoselidelser, har samtidig insomni.
Det er heller ikke uvanlig at insomni er symptom ved tilbakefall av psykiske lidelser.
Tidligere ble insomni ofte vurdert som «sekundær» til den psykiske lidelsen, altså at den psykiske lidelsen var årsaken til insomni. Det var derfor logisk å tenke at behandling av den psykiske lidelsen ville føre til bedring av insomni. Men senere tids forskning har vist at selv om den psykiske lidelsen behandles, har mange pasienter fortsatt insomni.
I dag vurderes insomni som en selvstendig lidelse. Det innebærer at når pasienter har både psykisk lidelse og insomni, anbefales det at begge lidelsene behandles samtidig.
Kognitiv atferdsterapi for insomni (CBTi)
Det er utbredt bruk av medikamenter for å behandle insomni. Sovemedisiner kan være effektiv og trygg behandling ved akutte og kortvarige søvnvansker. Sovemedisiner bør imidlertid ikke brukes langvarig (over 4 uker).
Årsaken er at effekten taper seg raskt, og det er fare for avhengighet og andre bivirkninger. Ved kronisk insomni er det internasjonal enighet om at CBTi bør være førstevalgs behandling.
CBTi har bedre langtidseffekt og færre bivirkninger enn sovemedisiner. Hvis terapien viser seg ikke å ha effekt, anbefales imidlertid sovemedisiner.
CBTi går over 4–8 individualtimer, men kan også tilbys i gruppe. Det er også utviklet digital CBTi. CBTi består tradisjonelt av følgende fem behandlingselementer:
- Søvnhygiene – omfatter råd om atferd og miljøfaktorer som er gunstig for søvn.
- Stimuluskontroll – innebærer at pasienten følger bestemte anbefalinger for på nytt å lære å assosiere sengen med søvn (i stedet for våkenhet) og å etablere et regelmessig søvnmønster.
- Søvnrestriksjon – er en metode som handler om å begrense tiden pasienten ligger i sengen til den tiden pasienten faktisk sover. Dette gjennomføres gradvis til pasienten igjen har fått en god søvnlengde.
- Avspenningsteknikker – har som mål å redusere pasientens fysiske og/eller psykiske aktivering, fordi det er lettere å sovne når man er rolig og avslappet.
- Kognitive teknikker – handler om å bearbeide tanker og antagelser som hindrer søvn.
Stimuluskontroll og søvnrestriksjon regnes som de mest effektive elementene av behandlingen. Særlig søvnrestriksjon kan til å begynne med være krevende for pasienten. Dette er imidlertid ofte forbigående, og belønningen på sikt er bedre søvn.
CBTi – en vei til bedre søvn uten medisiner
Det forventes at over 80 prosent av pasientene får bedre søvn når de behandles med CBTi. Flere studier viser at for pasienter som har både psykisk lidelse og insomni, kan den psykiske lidelsen også bedres etter behandling med CBTi. Mange pasienter i spesialisthelsetjenesten har behov for behandling av både psykisk lidelse og insomni.
Hvis pasientene behandles med CBTi, kan bruken av sovemedisiner reduseres. Men til tross for at CBTi er den anbefalt behandlingen, er kompetanse i CBTi lite utbredt blant fagpersoner, både i Norge og resten av Europa. Behovet for å spre kunnskap om CBTi er med andre ord åpenbart.
Nå har en gruppe i vår klinikk satt i gang en intern opplæring for å få øke kompetansen CBTi i behandling av insomni hos personer med psykiske lidelser. Vi håper at med økt fokus på denne terapien, vil flere i fagmiljøet benytte seg av behandlingen i klinisk praksis.