Hvorfor ta influensavaksienen i 2022?

En annerledes influensasesong

Vi er nå på vei inn i det som normalt ville vært starten på influensasesongen. FHI rapporterer ukentlig fra og med uke 40 hvor mange som oppsøker lege med influensalignende symptomer, og hvor mange som tester positivt for influensa.

I fjor ble det registrert 41 laboratoriebekreftede tilfeller av influensa til sammen i uke 40 og 41. I år er det ikke registrert et eneste tilfelle de samme to ukene. Lignende observasjoner har vi fra den sørlige halvkule der det har vært svært lite influensavirus i omløp i år (influensasesongen på den sørlige halvkule er fra mai til september).

Det er likevel for tidlig å avlyse årets influensasesong. Antall influensatilfeller begynner først å stige i desember, og toppen på sesongen er gjerne i midten av februar. Det er også en viss usikkerhet knyttet til de lave influensatallene, da fokus på covid-19 nok fører til at færre prøver analyseres for influensa globalt.

Lav forekomst av influensa viser at smittevernstiltakene vi har gjennomført for å begrense spredning av covid-19, også fører til mindre influensasmitte i samfunnet. Færre reiser over landegrensene bidrar til å forhindre import av influensavirus, mens et større fokus på å holde avstand og god hoste- og håndhygiene vil gi mindre smitte mellom personer. Det er bra! Vi bør gjøre vårt ytterste for å forhindre at både influensa og covid-19 spres i vinter.

Influensavaksinen i 2022

For å begrense influensasmitte har vi heldigvis en godkjent vaksine. Influensavaksinen består av fire ulike influensavarianter som er valgt for å gi best mulig beskyttelse den kommende influensasesongen.

Siden influensavirus endrer seg over tid, oppdateres sammensetningen av vaksinen hvert år etter anbefalinger fra WHO. Årets vaksine inneholder følgende influensavarianter:

• A/Guangdong-Maonan/SWL1536/2019 (H1N1)pdm09-like virus
• A/Hong Kong/2671/2019 (H3N2)-like virus
• B/Washington/02/2019 (B/Victoria lineage)-like virus
• B/Phuket/3073/2013 (B/Yamagata lineage)-like virus

1,6 millioner nordmenn (30% av befolkningen) har økt risiko for komplikasjoner av influensa, og FHI anbefaler disse å ta influensavaksine. Listen inkluder eldre (65+), gravide i 2. og 3. trimester og personer med kroniske sykdommer som diabetes eller nedsatt immunforsvar. I tillegg er vaksinen anbefalt for helsepersonell. Frem til 1. desember er influensavaksinen forbeholdt denne gruppen.  

Så hvorfor bør personer i disse kategoriene ta influensavaksinen i år? Vi beskriver det vi mener er de tre viktigste grunnene nedenfor.  

Beskytter mot influensasykdom

Det første punktet er kanskje en selvfølgelighet, men influensavaksinen beskytter faktisk mot influensa. Hvor effektiv beskyttelsen er varierer fra år til år. De siste 10 årene har effektiviteten av influensavaksinen stor sett ligget rundt 50 prosent (19 prosent til 60 prosent). Vaksineeffekten er basert på studier fra USA der de ser på personer som oppsøker lege med luftveisinfeksjon og som tester positivt for influensavirus.

Hvis influensavariantene som er inkludert i vaksinen ikke matcher variantene som sirkulerer i befolkningen, så kan det føre til lavere effektivitet. Det var tilfellet for 2014–2015 og 2018–2019 sesongene der vaksineeffektiviteten var på henholdsvis 19 prosent og 29 prosent.

Til tross for at 2014–2015 vaksinen i mindre grad beskyttet mot mild sykdom, så beskyttet den bedre mot alvorlig sykdom. En studie utført ved to sykehus i Michigan, USA (oup.com), viste at vaksinen gav 43 prosent beskyttelse mot sykehusinnleggelse. For personer i risikogruppen > 65 år var beskyttelsen 48 prosent. Dette er et viktig poeng siden det tross alt er de alvorlige influensatilfellene vi ønsker å forhindre.

Beskytter andre mot influensa

Ved å vaksinere seg reduserer man altså sannsynligheten for å bli smittet og for å bli syk hvis man blir smittet. Dette betyr nødvendigvis at man også reduserer sannsynligheten for å smitte andre mennesker man kommer i kontakt med. Dette er spesielt viktig for mennesker som er i kontakt med sårbare grupper.

En omfattende studie fra USA publisert i 2015 (nih.gov) viste at høyere vaksinedekning blant unge voksne (18–64 år) var assosiert med en lavere forekomst av influensa-lignende sykdom blant de eldre (65 og over). 

Så ved å ta influensavaksinen bidrar man altså til å beskytte andre sårbare mennesker mot influensa. Derfor anbefales vaksinen for helsepersonell. Ikke bare fordi de er spesielt utsatt for influensasykdom, men for å beskytte sårbare pasienter.

Influensa + covid-19 ≠ sant

Covid-19 pandemien har vist oss at helsevesenet er en begrenset resurs. Det er viktig å holde smitten nede slik at denne pandemien ikke går utover andre livsviktige tjenester helsevesenet gir oss. Covid-19 pasienter, spesielt de som må legges inn på sykehus, krever mye tid og ressurser.

Under influensasesongen 2017–2018 var vaksinedekningen 12 prosent blant den generelle befolkningen og 7600 personer ble innlagt på sykehus med påvist influensa her i Norge. En kraftig influensasesong sammen med en stor bølge med covid-19 vil være en enorm belastning for helsevesenet, og det er i alles interesse å forhindre dette. Ved å ta influensavaksinen kan man bidra til å få vaksinasjonsdekningen opp og antall sykehusinnleggelser ned. 

Slik kan vi beskytte helsevesenet i en sårbar tid, og gi det bedre forutsetninger til å håndtere den ekstra belastningen covid-19 medfører.

Les mer fra Vaksinebloggen.