Kokainrus – til en pris du ikke ønsker betale

Prisen er svekket evne til å føle hverdagsglede, motivasjon og mening, i dager, uker eller år etterpå, og i verste fall avhengighetsutvikling. Det er en høy pris for kortvarig nytelse. 

Kortvarig nytelse – til hvilken indre pris?

Kokainrus kan virke fristende og uskyldig. Bare en stripe hvitt pulver som sniffes i nesen, og få minutter senere opplever man en kortvarig intens rus, som varer i cirka 20-60 minutter.

Foto: OUS

Du blir overdrevent oppstemt og opplever gjerne forsterkning av enhver normal nytelse. Og fordi kokainet er sentralstimulerende opplever du i tillegg at kroppen blir full av energi, og du tåler mer alkohol, uten å bli for full. Og når kokainrusen raskt avtar på grunn av tilvenning, er det fort gjort å ta en stripe til. Og kanskje en til.

Men er dette noe problem?

Kokainrus koster ikke bare penger, det har også en indre pris.

Vi ønsker å spre kunnskap om to kokainproblemer ved enhver kokainbruk som særlig ungdom bør kjenne til, og som en slett ikke vil ha som følgesvenn gjennom livet:

1. Kokain svekker evnen til å føle hverdagsglede, motivasjon og mening.
2. Kokain har et stort avhengighetspotensiale.

Ungdom er ekstra utsatt for disse problemene, siden de fortsatt har en umoden hjerne hvor det pågår en voldsom vekst, læring og endring av struktur og funksjon.

Disse prosessene styres av det hjerneområdet som kokain påvirker.

1. Kokain nedregulerer hverdagsglede og motivasjon

Ved å lære hvordan kokain skaper rusfølelse, blir det lettere å forstå hvorfor kokainrus har de skadevirkningene nevnt ovenfor. Og særlig hos tenåringer.

Hverdagsglede og motivasjon

For at vi mennesker skal ha det bra og bevare helsa, har vår hjerne et motivasjons- og belønningssystem. Hovedoppgaven til dette livsviktige systemet er å skille ut en liten og kortvarig dusj med signalstoffet dopamin hver gang du har opplevd noe som er bra for deg, eller som gikk bedre enn forventet.

Foto: Merete Vevelstad, OUS

Det opplever du som hverdagsnytelse/glede. Og det gjør deg motivert til å gjøre dette igjen. Og hvis du repeterer handlingen så svekkes nytelsen, og det kan ta noe tid før du oppnår samme nytelse igjen.

Når noe gikk dårligere enn du forventet, så sørger senteret for å redusere dopamindusjingen. Det gir deg opplevelsen av at dette ikke var bra for deg, og du blir motivert til å gjøre det annerledes neste gang.

Dopamin

Signalstoffet dopamin er altså hjernens belønningssignal som fortløpende motiverer eller demotiverer, i enhver situasjon. Og som lærer oss å justere våre forventninger til virkeligheten, ved hjelp av små, kortvarige dopaminvariasjoner.

Hvordan klarer hjernen å gjøre signalene kortvarige? Fordi dopamincellene har «støvsugere» som raskt suger dopaminet tilbake inn i cellen igjen.  

Ytre styrt kokainrus 

Hva skjer ved bruk av kokain? Kokain tetter igjen hjernecellenes «støvsugere» for dopamin i hjernens belønnings- og motivasjonssystem.

Når støvsugerne tettes, oppstår det en stor og langvarig dopamin-oversvømmelse mellom disse cellene.

Ved kokainrus overstimuleres altså hjernen av dopamin. Det opplever du som ekstrem nytelse, det vi kaller rus, eller eufori. Den er langt sterkere, og mer langvarig, og mer uimotståelig, enn naturlig hverdagslig nytelse. Særlig ved gjentatt kokainbruk kan dette skape en intens motivasjon for å gjenta rusen. Som et sterkt «sug» etter å innta stoffet.

Dette kan utvikle seg til avhengighet.

Og dopaminoversvømmelse mellom hjernecellene er dumt. For da blir det tomt for dopamin inni cellene. Da slutter belønnings- og motivasjonssenteret å gjøre jobben sin. I timer, dager eller uker etterpå, avhengig av hvor mye kokain du bruker.  

Kokain kaprer altså hjernens belønnings- og motivasjonssystem, og dermed nedreguleres dopamindusjingen i tiden etterpå. Prisen er mangelfull evne til å føle hverdagsglede, motivasjon og mening, og i verste fall avhengighetsutvikling.

Det er en høy pris for kortvarig nytelse.

2. Kokain har stort avhengighetspotensiale 

Kokain har et betydelig avhengighetspotensiale. De siste få årene har vi i Norge sett en dobling i antall nye pasienter som får behandling for kokainproblemer, og 42 prosent økning i totalt antall pasienter i slik behandling. Kanskje så lite som noen få gangers bruk av kokain kan være nok til å fortsette bruken av kokain, med høy risiko for avhengighetsutvikling.

Europeiske data viser at det typisk tar 10 år fra første gang man bruker kokain til man første gang søker behandling for kokainproblemer.

Andre skadevirkninger

Mens man er ruset på kokain, blir man ukritisk og sliter med å bedømme konsekvenser av handlinger.

Kokain overstimulerer kroppen, en får høy puls og hjertebank, og kan oppleve uro, forvirring og opphisselse eller paranoide tanker. Særlig hvis man har sovet for lite.

Ved kombinasjon med alkohol øker forgiftningsfaren for kokain. En årsak er at kroppen danner det rusgivende stoffet kokaetylen, som er mer giftig for hjertet og hjernen enn kokain. Kombinasjonsbruk øker risiko for agitasjon, psykose, hjerterytmeforstyrrelser, hjerteinfarkt og hjerneslag. Undersøkelser i Europa viser at de fleste pasienter innlagt på sykehus for kokainrus, hadde også inntatt alkohol. 

Hjernen gjenoppretter balanse

Under og etter kokainrus vil hjernen dempe overstimuleringen fra dopamin, blant annet ved å nedregulere dopaminsystemet.

Det kan oppleves som abstinenssymptomer, som gjerne føles som «motsatte» virkninger av selve kokainrusen, det kalles gjerne nedtur, kokain crash eller hangover: Tretthet, depressive symptomer, redusert tenkning og søvnløshet.

Andre vanlige abstinenssymptomer er mistenksomhet, angst og kroppslig ubehag.

Det kan føles fristende å dempe ubehaget med alkohol, beroligende legemidler eller hasj, noe som gjør at man risikerer å utvikle et blandingsmisbruk.

For informasjon om øvrige skadevirkninger kokain, se vårt faktaark om kokain.

Økende kokainbruk

Etter mange år med stabilt lav kokainbruk i Norge, synes bruken nå å være økende. I følge ungdom og media finnes kokain «overalt».

Økningen fremkommer ved spørreundersøkelser, skole- og studentundersøkelser, hos bilførere (ved mistenkt ruskjøring) og ved dødsfall.

Politi- og tollbeslag av kokain er rekordstore og med økt styrkegrad.

I 2022 opplyste 4,7 prosent av ungdom 16–30 år om bruk av kokain det siste året, mot gjennomsnittlig 2,4 prosent de ni årene forut.

Norge er et av landene med høyest forekomst av kokainbruk i Europa.

Ekte bra 

Det er svært viktig for ungdom at den naturlige dopamindusjingen i hjernens belønnings- og motivasjonssystem får jobbe mest mulig uforstyrret, inntil hjernen er ferdig utvokst. Og ikke stadig oversvømmes og nedreguleres på grunn av rusmidler som kokain.

Ungdomstiden er avgjørende for utvikling av en evne til å føle hverdagsglede, egenmotivasjon og livsmestring. At man kan kjenne hva som føles meningsfylt og hva som føles skadelig. 

Opplevelsen av å ha det «ekte bra», som komiker Eirik Krokås så fint formulerte dette.