Ekspertsykehuset
Lovende behandlingsresultater for mennesker med unnvikende personlighetsforstyrrelse
Å kombinere gruppe- og individualterapi for mennesker med unnvikende personlighetsforstyrrelse har gitt lovende resultater.
Tekst: Eivind Normann-Eide, psykologspesialist ved Nasjonal Kompetansetjeneste for Personlighetspsykiatri (NAPP), Oslo universitetssykehus.
Det viser en helt fersk studie fra Seksjon for personlighetspsykiatri.
Mennesker med unnvikende personlighetsforstyrrelse (UvPF) strever ofte med lav selvfølelse og en betydelig frykt for sosial kontakt, yrkesmessige engasjement og nærhet til andre.
Til tross for at UvPF er den hyppigst forekommende personlighetsforstyrrelsen i vår del av verden, har helsevesenet strevd med å utvikle god og virksom behandling.
Derfor er det et stort behov for studier som utvikler og undersøker behandlingseffekt hos mennesker med UVPF.
Behandling ved unnvikende personlighetsforstyrrelse
Professor Theresa Wilberg har i samarbeid med klinikere fra Personlighetspoliklinikken ved Ullevål Sykehus gjennomført en pilotstudie av en behandling spesielt utviklet for mennesker med UvPF.
Behandlingen har hentet inspirasjon fra mentaliseringsbasert og metakognitiv interpersonlig terapi, og den innebærer en kombinasjon av ukentlig gruppe- og individualterapi. Underveis tilbys et gruppebasert undervisningstilbud, der pasientene lærer om tema som følelser, relasjoner, det å ha en personlighetsforstyrrelse og om selve behandlingsmodellen. Det hele begynte som et ettårig behandlingstilbud, en tidsramme som snart ble utvidet til to år. Flertallet av pasientene fullførte behandlingen.
Hvordan gikk det?
Pasientene ble utredet med kliniske intervjuer og selvutfyllingsskjemaer før oppstart. Undersøkelser ble deretter gjentatt underveis, ved avslutning og ett år etter behandling.
Studiens resultater, som er publisert i Frontiers in Psychiatry, viser at pasientene i gjennomsnitt opplevde mindre subjektive plager, redusert angst og depresjon, bedre relasjoner til andre og en høyere funksjon på ulike områder i livene sine etter behandling. Flere opplevde også ytterligere bedring ved ett-års oppfølging.
En kombinasjon av gruppe- og individualterapi
Hvilke faktorer som bidrar til positiv endring i psykoterapi kan være vanskelig å fastslå. Men Wilberg og hennes kolleger spør om ikke kombinasjonen av individual- og gruppeterapi gir et særegent bidrag.
I en slik kombinasjonsbehandling, som fokuserer spesifikt på UvPF, kan gruppen representere en arena for gjenkjennelse og fellesskap. Der gruppens medlemmer får erfaringer som kan styrke dem i å håndtere egne og andres reaksjoner, noe som kan gjøre det enklere å involvere seg i livet utenfor terapien. En foreløpig upublisert kvalitativ undersøkelse av det samme materialet, tyder også på at gruppen var spesielt verdifull for flere av pasientene.
Behov for en skreddersydd og tilrettelagt behandling
Selv om mange pasienter hadde utbytte av behandlingen, var det også flere som ikke hadde tilsvarende fremgang. Negative erfaringer i psykoterapi kan skyldes flere faktorer, som virker på hverandre. Som for eksempel innhold, struktur og varighet i behandlingen. Variasjon og alvorlighetsgrad av den enkeltes personlighetsproblemer. Kompetanse og egenskaper hos terapeuten, og ikke minst, dynamikken mellom pasient og terapeut. Derfor er det viktig at vi både undersøker og lærer mer om hvem som kan ha nytte av ulike former for behandling.
Denne studien viser imidlertid at det er grunnlag for en forsiktig optimisme når det kommer til behandling av mennesker med unnvikende personlighetsforstyrrelse.
Forfatterne bak studien understreker samtidig at helsevesenet bør utvikle og tilby ulike behandlingsformer, tilpasset den enkeltes behov, motivasjon og grad av personlighetsproblemer.
Les mer:
Unnvikende personlighetsforstyrrelse: Stille utad, voldsomt innvendig
Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP)
Les flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset på oslo-universitetssykehus.no
Les flere nyhetssaker om fremtidens pasientbehandling på helse-sorost.no