Mulig å finne det beste måltidsmønster for kropp og helse?

En litteraturgjennomgang av oversiktsartikler viser at studiene som finnes ikke er av høy nok vitenskapelig kvalitet til å gi anbefalinger om måltidsmønster.

I følge nye nordiske retningslinjer kan derfor hvor ofte og når vi spiser tilpasses etter behov. Dette, gitt at vi får i oss det vi trenger av energi- og næringsstoffer.

Foto: OUS

Hva gjør jeg i klinikken?

Jeg møter ofte pasienter som har dårlig samvittighet for at de ikke spiser frokost eller ikke spiser ofte nok. Det er derfor med glede jeg kan fortelle at det er rom for å tilpasse antall måltider etter individuelle behov. Det er gode nyheter for mange.

Oppgaven

Som et ledd i revideringen av de nordiske retningslinjene, ble forskere invitert til å bidra med å systematisere vitenskapelig dokumentasjon. Min kollega Helén Berteus Forslund og jeg fikk i oppgave å gjøre et dypdykk i litteraturen som gjaldt måltidsmønster.

Foto: Privat

I måltidsmønster inngår hvor ofte vi spiser eller drikker, om vi spiser mellom måltider, om vi spiser regelmessig eller hopper over måltider og når vi spiser eller ikke spiser (faster). Her vil jeg kort oppsummere bakgrunnen hva vi fant. 

Hvordan løste vi oppgaven?

Vi gjorde et litteratur søk i to databaser basert på en håndbok. Det første søket i PubMed ga 481 treff. Etter å ha lest og vurdert titler og abstrakt, satt vi igjen med 24 oversiktsartikler som passet vårt formål. Søk i Cochrane Library ga ingen resultater.

Flesteparten av oversiktsartiklene inkluderte tverssnittstudier som ikke er egnet for å sette retningslinjer, så vi fokuserte på oppfølgingsstudier og randomiserte, kontrollerte studier. Vi graderte også studienes vitenskapelig kvalitet etter en standardisert metode for oversiktsartikler (AMSTAR 2). Alle studien ble gradert som kritisk lav eller lav kvalitet.

Når det gjaldt hvor ofte vi bør spise og drikke, fant vi ingen konsistent sammenheng mellom antall måltider og noen av helseparameterne vi undersøkte verken blant barn eller voksne.

Med hensyn til mellommåltider fant vi ingen konsistent sammenheng mellom antall mellommåltider og kroppsvekt blant barn eller ungdom, men blant voksne kan det se ut som om spising mellom måltider (snacking) gir økt risiko for vektøkning.

En god start

Frokost har ofte blitt sett på som dagens viktigste måltid, men vi fant ingen konsistens i studiene der dette ble bekrefte blant barn eller ungdom når det gjaldt vekt og kroppssammensetning. Blant voksne kan det se ut som om det å utsette frokosten til lunsj, kan ha en gunstig effekt for å oppnå vektreduksjon.

Når?

Nyere forskning kan tyde på at det er en fordel å spise i tråd med kroppens egen natt og dag syklus. Det vil si at vi spiser når det er dag og faster når det er natt. Da oppnår vi synkroni i kroppens metabolske prosesser. Vi fant noen studier som kunne tyde på at et mindre energi inntak sent om kvelden, var relatert til lavere vekt blant voksne.

Faste

Ulike former for faste (intermittent fasting og tidsbegrenset faste) er populære tiltak for å oppnå vektreduksjon. Vår litteraturgjennomgang viste at faste kunne gi vektreduksjon tilsvarende det andre typer energi reduserte dietter gir.

Oppsummert

Når det gjelder måltidsmønster og kroppsvekt har vi ikke studier av høy nok kvalitet til å gi anbefalinger. Vi har få studier der effekten av måltidsmønster på kardiovaskulære risikofaktorer har blitt undersøkt, så her er det vitenskapelige grunnlaget enda mindre. 

Referanse:

Svendsen M and Forslund HB. Food & Nutrition Research 2024, 68: 10505 - http://dx.doi.org/10.29219/fnr.v68.10505