Ekspertsykehuset - OUS sin blogg for fag, forskning og innovasjon
Nå vet vi mer om pasienter som blir dømt til tvunget psykisk helsevern
Personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern (TPH) er en sårbar gruppe som krever mye ressurser, men som vi har manglet kunnskap om. En studie fra UiO og OUS belyser mer av bakgrunnen til personer som er dømt til TPH.
Illustrasjon: Shutterstock
Dom til tvungent psykisk helsevern (TPH) kom inn i lovverket i 2002. Slik dom kan gis i stedet for fengselsstraff til personer som blir vurdert til å være ikke strafferettslig tilregnelige på handlingstidspunktet på grunn av sterkt avvikende sinnstilstand, og hvor det er nødvendig å verne samfunnet fordi man frykter gjentagelse.
Helsetjenesten får, innenfor rammene av psykisk helsevernloven, ansvaret for gjennomføring av dommen.
Foto: OUS
De siste årene har antall personer som har mottatt TPH-dom økt betydelig. Samtidig har antall sengeplasser i psykisk helsevern blitt redusert. Personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern opptar derfor stadig flere plasser i det psykiske helsevernet.
Tidligere har vi har vi manglet kunnskap om dem som blir dømt til TPH. Det ønsket vi å endre gjennom studien.
En unik sammenstilling av ulike datakilder
Gjennom en unik datakobling fra forskningsprosjektet PriSUD, som inkluderte Kriminalomsorgens register over fengslinger, Straffesaksregisteret, Norsk pasientregister og data fra Statistisk sentralbyrå, kunne vi se nærmere på de personene dømt til TPH i perioden 2002-2020, og som hadde sonet i fengsel.
Dette utgjorde 286 av de 431 personer som var dømt til tvungent psykisk helsevern i perioden. Vi undersøkte sosiodemografi, tidligere kriminalitet og domfellelser, samt diagnoser og helsehjelp.
Mellom alle stoler
I tiden før dom til TPH hadde denne gruppen mange dommer og korte fengslinger, mange og korte innleggelser i psykisk helsevern samt mange henleggelser i rettsvesenet grunnet tvil om tilregnelighet.
Gruppen hadde flere markører på sosial marginalisering: Majoriteten hadde falt tidlig ut av skole og arbeidsliv, og en betydelig andel hadde fått kriminelle forhold henlagt på grunn av ung alder. Mange var alvorlig psykisk syke og rusmiddelavhengige. Til tross for at de gjorde mye skade i eget og i andres liv, og at de har vært godt kjent i flere etater over lang tid.
Studien beskriver en svært sårbar gruppe, som har hatt mange kontaktpunkter med helsevesenet, kriminalomsorgen og velferdstjenesten over lang tid, før de begår kriminaliteten som fører til dom til TPH.
De faller tilsynelatende mellom mange stoler: mellom psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og mellom helsetjenesten, og politi, rettsvesen og kriminalomsorg. Ved bedre oppfølging, mer integrerte forløp og et klarere ansvar for hvilken etat som skal følge opp, kan kanskje noe av den alvorlige kriminaliteten som ligger til grunn for dom til tvungent psykisk helsevern forebygges.
Artikkelen dette innlegget er basert på, var på trykk i Tidsskrift for Den norske legeforening i fjor, og ble belønnet med prisen «Årets originalartikkel 2024».
Referanser:
Artikkelen i Tiddskriftet:
Rognli EB, Bukten A, Bramness JG, Stavseth MR. Tidligere kriminalitet og psykisk helsehjelp hos personer med soningserfaring som blir dømt til tvungent psykisk helsevern | Tidsskrift for Den norske legeforening, 2024, vol. 144. Doi 10.4045/tidsskr.23.0850
Andre referanser:
Stortinget. Lov om straff (Straffeloven).
Stortinget. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern.
Oslo universitetssykehus. Sikkerhetspsykiatri i Norge