Ekspertsykehuset - OUS sin blogg for fag, forskning og innovasjon

Ny behandlingsmulighet ved kronisk migrene

Migrene er den vanligste årsaken til helsetap hos personer under 50 år og forekommer hos 12 % av befolkningen. Episodisk migrene er vanligst, mens kronisk migrene forekommer hos 1-2 % hos befolkningen. Kronisk migrene betyr at man har minst 8 migrenedager i måneden og at det hodepine mer enn halvparten av dagene. Er det sjeldnere, kalles det episodisk.

Anne Hege Aamodt, nevrolog og prosjektleder i NorMig-studien og Burcu Bezgal, nevrolog og doktorstipendiat i NorMig-studien, Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS) Rikshospitalet.

Publisert 25.11.2024

Migrene - et folkehelseproblem

Både episodisk og spesielt kronisk migrene forekommer hyppigst hos kvinner. Kronisk migrene er 4 ganger vanligere hos kvinner enn menn.

Verdien av tapt helse og livskvalitet i samfunnet som skyldes migrene er estimert til å utgjøre 53 milliarder kroner årlig i Norge.

En person som bruker briller — Anne Hege Aamodt.

Det finnes håp!

Det har vært stor utvikling i migrenebehandlingen i de senere år og det er en rekke preparater som er dokumentert effektive ved episodisk migrene.

Men ved kronisk migrene er det fortsatt få behandlingsmuligheter.

I over 10 år har behandling med botulinumtoksin-injeksjoner i panne, hodebunn og nakke vært tilgjengelig behandling ved kronisk migrene. Og i 2019 kom behandlingen med CGRP-hemmere på blå resept.

Dette er medisiner som settes som injeksjoner og virker direkte inn på migrenemekanismer ved å redusere nivåene av et signalmolekyl som kalles Calcintonin G-relatert peptid - CGRP – og er sentral ved migrene.

Disse medisinene er effektive og har gitt mange med kronisk migrene en ny hverdag. Men likevel har en betydelig andel av de med effekt av CGRP-hemmer, fortsatt høy sykdomsbyrde.

1 av 4 med effekt av CGRP-hemmere har fortsatt 8-14 migrenedager i måneden. Og hos disse er det behov for bedre behandling.

Kombinasjonsbehandling

En kvinne som smiler til kameraet — Burcu Bezgal.

Hos disse kan kombinasjonsbehandling med både CGRP-hemmer og botulinumtoksin være en mulighet. Det er et godt rasjonale for at kombinasjonsbehandling kan virke godt sammen og forsterke hverandres effekt.

Mens CGRP-hemmere har effekt på karveggen i hjernehinner og på nervefibre av A-delta type, virker botulinumoksin på en annen type nervefibre ved migrene, såkalte C-fibre.

Vi har god klinisk erfaring med at kombinasjonen tolereres godt og gir god effekt. Det er også publisert rapporter som viser dette. Men det mangler fortsatt dokumentasjon fra randomiserte kontrollerte studier.

Det er nødvendig å skaffe slik dokumentasjon om dette skal bli retningslinjebasert behandling som er tilgjengelig for alle som kan ha nytte av det. Det vil vi gjøre noe med!

En gruppe mennesker som poserer for et bilde — Studiegruppen for NorMig, nevrolog Anne Hege Aamodt, studiesykepleier Ansar Roy, doktorgradsstipendiat og nevrolog Burcu Bezgal og studiesykepleier Kristine Jacobsen.

Ny studie for de med kronisk migrene!

Vi leder derfor den første randomiserte kontrollerte kronisk migrenestudien på kombinasjonsbehandling med botulinumtoksin og CGRP der vi tester ute effekten mot CGRP-hemmer i monoterapi.

Den ene gruppen for altså CGRP-hemmer og botulinumtoksin-injeksjoner mens den andre får CGRP-hemmer og placebo-injeksjoner med saltvann.

Studien ledes fra OUS og med deltakende sentre i alle helseregioner i Norge.

Slik skal det foregå

For å delta, må man ha forsøkt forebyggende behandling med minst tre ulike preparater, blant annet blodtrykksmedisiner, slik at man oppfyller blåresept-kriteriene for CGRP-hemmer.

Studien innebærer 4 besøk som vist i illustrasjonen nedenfor. Første besøk for å bli inkludert i studien før det gjøres 4 ukers registrering via hodepinekalender slik det er krav om i slike studier. Deretter får man studiemedisin som varer i 12 uker.

Når det er gjennomført, får man justert videre behandling ut fra behov. Og det er en 4 ukers periode der man fortsetter å registrere hodepine i 4 uker helt til slutt slik at man blir helt ferdig i studien etter 20 uker. Se illustrasjon nedenfor:

Første besøk for å bli inkludert i studien før det gjøres 4 ukers registrering via hodepinekalender slik det er krav om i slike studier. Deretter får man studiemedisin som varer i 12 uker. Når det er gjennomført, får man justert videre behandling ut fra behov. Og det er en 4 ukers periode der man fortsetter å registrere hodepine i 4 uker helt til slutt slik at man blir helt ferdig i studien etter 20 uker.

Denne studien har potensiale til å redusere helsetap og bedre livskvaliteten hos personer med kronisk migrene slik at flere kan fungere bedre i jobb og studier.

Dersom sykdomsbyrden knyttet til migrene reduseres, vil det også kunne redusere kostnadene for samfunnet. Vi vil sammen med helseøkonomene som er tilknyttet studien gjøre analyser av kostnadene denne behandling.

Studien starter i mars 2025. Dersom man ønsker å delta, kan man ta kontakt via epost normig@ous-hf.no.

Vi samarbeider også med brukerorganisasjonen Hodepine Norge som deltar aktivt i denne studien og gir viktige bidrag som kan komme alle med migrene til nytte. Her finner du mer informasjon om Hodepine Norge.

Lenker og referanser:

Behandlingsstudie for deg med kronisk migrene med mål om å forbedre behandlingen

Flere hundre millioner i økte utgifter til migrenepasienter

Hodepinesykdommer: Underdiagnostisert, underbehandlet og undervurdert

Mer fra Ekspertsykehuset