Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Ekspertsykehuset - OUS sin blogg for fag, forskning og innovasjon

Nytt og tverrfaglig behandlingstilbud til pasienter med langvarige smertetilstander og opioidbruk

Ved Oslo universitetssykehus mottar personer med langvarige smertetilstander og et samtidig problematisk opioidbruk en omfattende, tverrfaglig vurdering av både smerte- og avhengighetsproblematikk fra spesialister i smertemedisin og rus- og avhengighetsmedisin.

Peter Krajci, medisinskfaglig rådgiver, Seksjon rusakuttmottak og avgiftning ARA, Lars-Petter Granan, overlege, Avdelingsleder, Avdeling for smertebehandling og Bengt Erik Antell, Seksjonsleder, Rusakuttmottak og avgiftning ARA, Klinikk for psykisk helse og avhengighet (PHA), Oslo universitetssykehus (OUS).
Publisert 09.10.2024

Kjennetegn ved problematisk opioidbruk inkluderer gjentatte brudd på behandlingsplanen, overdreven tidsbruk på legekontakter, tidlig reseptfornyelse uten forverring av smerte, og bruk av flere kilder til opioider enn fastlegen.

Selv når opioider forskrives for dokumenterte smertetilstander og innenfor anbefalte terapeutiske doser, observeres ofte utvikling av toleranse med behov for doseøkning, samt ubehag (abstinenssymptomer) ved forsøk på nedtrapping.

Dette kan dermed resultere i utviklingen av en legeindusert opioidavhengighet.

Samarbeid om behandling siden 2015

Siden 2015 har Avdeling for smertebehandling og Avdeling rus- og avhengighetsbehandling (ARA) ved Oslo universitetssykehus HF, samarbeidet med fastleger for å håndtere smertepasienter med problematisk opioidbruk.

En mann som smiler til kameraet

Foto: OUS

Lars-Petter Granan, overlege og avdelingsleder ved avdeling for smertebehandling.

Smerteavdelingen har ansvar for å avklare pasientens smerteproblematikk, mens ARA tilbyr rådgivning og veiledning rundt poliklinisk medikamentjustering, samt gjennomføring av inneliggende behandling ved Seksjon rusakuttmottak og avgiftning når det er nødvendig.

Tverrfaglige utredning med veiledning om poliklinisk nedtrapping

I møter mellom pasient, fastlege, Smerteavdelingen og ARA gjennomgås pasientens smertetilstand, livssituasjon og medikamentbruk.

Videre behandling vurderes basert på tidligere tiltak, pasientens mestringsnivå, motivasjon og forventninger til endring.

Polikliniske tiltak inkluderer veiledning om trygge rammer for medikamentutdeling og råd om langsom nedtrapping, kombinert med relevante symptomlindrende medikamenter, for å lindre eventuelle abstinenssymptomer.

 Medikamentutleveringen varierer fra ukentlig til daglig, avhengig av behov.

Et nærbilde av en mann som smiler

Foto: Privat

Peter Krajci, medisinskfaglig rådgiver ved Seksjon Rusakuttmottak og avgiftning.

Inneliggende behandling som alternativ

Når poliklinisk behandling ikke gir ønskede resultater, vurderes inneliggende behandling ved Seksjon rusakuttmottak og avgiftning. Motvilje mot poliklinisk nedtrapping begrunnes ofte med tidligere mislykkede forsøk og frykt for ukontrollerte smerter og/eller abstinensplager.

Inneliggende behandling kan innebære nedtrapping av opioider eller bytte fra korttids- til langtidsvirkende opioider som buprenorfin eller metadon. Behandlingen understøttes med symptomlindrende medikamenter.

Gode forberedelser er et av suksesskriteriene for å lykkes. Viktig pasientmedvirkning inkluderer informasjon om medikamentvalg, virkninger og bivirkninger, samt informasjon om avdelingens rutiner og pasientgruppen de vil møte.

Fastlegens forventninger til medikamentendring og videre forskrivning avklares også. Det er avgjørende at pasienten deltar aktivt i planleggingen og er motivert for endring.

En lang gang med skilt

Foto: OUS

Erfaringer og tilbakemeldinger

Siden 2015 har Seksjon rusakuttmottak og avgiftning gjennomført over 40 inneliggende medikamentintervensjoner av 2-8 ukers varighet. Hovedsakelig har det vært medikamentbytter fra fentanyl, morfinsulfat eller oksykodon til buprenorfin eller metadon, mens et mindretall ble stabilisert på lavere opioiddose, eller gjennomgikk nedtrapping og seponering av pågående forskrivning.

Pasientene kommer fra hele landet og har til felles mangeårig behandlingserfaring med opplevelse av utilstrekkelig smertelindring til tross for høye daglige opioiddoser (300-1.200 mg, OMEQ).

En mann som smiler til kameraet

Foto: OUS

Bengt Erik Antell, seksjonsleder ved Rusakuttmottak og avgiftning.

Tilbakemeldinger etter gjennomført behandling viser at den første uken av behandlingen er mest krevende, og at informasjon før innleggelse er viktig for vellykket gjennomføring. 

En gjennomgående tilbakemelding er økt livskvalitet og redusert smertepåvirkning på lavere opioiddoser. «… en lettelse å slippe å se på klokken for å se hvor lenge det er til neste smertestillende tablett …».

Seksjonsleder Bengt Erik Antell ved Rusakuttmottak og avgiftning er godt fornøyd med utviklingen av tilbudet.

–Det er et eksempel hvordan vi utvikler fremtidens helsetjenester sammen med pasienten.

Avdelingene har lagt til rette for samarbeid for denne pasientgruppen for å forbedre deres behandlingstilbud. 

Ordningen er et forbilde på tverrfaglig samarbeid mellom fagområdene rus og avhengighetsbehandling, smertemedisin og nevrologi.

Referanser

  1. Fredheim OM, Borchgrevink PC, Breivik H. Nye begreper knyttet til opioidbehandling. Tidsskr Nor Legeforen. 2008;128:2626.
  2. Busse JW, Wang L, Kamaleldin M, Craigie S, Riva JJ, Montoya L, et al. Opioids for Chronic Noncancer Pain: A Systematic Review and Meta-analysis. 2018;320(23):2448-60.
  3. Dowell D, Haegerich TM, Chou R. CDC Guideline for Prescribing Opioids for Chronic Pain--United States, 2016. 2016;315(15):1624-45.
  4. Lenke: E-Håndboksdokument OUS: Akutt smertebehandling til pasienter med langvarig bruk av opioider
  5. Lenke: Seksjon Rusakuttmottak og avgiftning
  6. Lenke: Avdeling for smertebehandling