Operasjoner på sykehus avhenger av virksomme antibiotika

Dersom vi ikke setter inn drastiske tiltak mot resistensutvikling nå, er det estimert at 39 millioner mennesker vil dø på grunn av antibiotikaresistens frem mot år 2050. Riktig bruk av antibiotikaprofylakse er et bidrag til dette viktige området. 

Foto: OUS

Antibiotikaprofylakse reduserer risiko for at bakterier lager infeksjon i kroppen din på et tidspunkt hvor du er ekstra utsatt for infeksjoner. Infeksjoner etter kirurgi kan være kompliserte og kan medføre langvarig antibiotikabehandling, som igjen gir økt risiko for utvikling av antibiotikaresistens.  

Det ble nylig publisert oppdaterte kapitler om nettopp antibiotikaprofylakse i den nasjonale retningslinjen for antibiotikabruk i sykehus.

Derfor fokuserer sykehus i Norge på rett bruk av antibiotikaprofylakse i Verdens antibiotikauke i 2024.  

Hvordan forebygger antibiotika infeksjoner før og under operasjoner? 

Hvis du for eksempel er en voksen person som skal gjennomgå et inngrep som kalles kranitomi (midlertidig åpning av hodeskallen ved hjerneoperasjoner), må du først få en dose antibiotika.

Dette er fordi inngrepet medfører risiko for infeksjon på grunn av smitte av bakterier fra huden din. 

Under slike operasjoner bruker sykehus i Norge nå vanligvis et middel som heter cefazolin, som gis inn i en blodåre (intravenøst). Middelet virker mot hudbakterien gule stafylokokker som kan forårsake infeksjoner i operasjonsområdet.    

Det er viktig at hele mengden legemiddel har kommet inn i kroppen din mellom 30 og 15 minutter før legen kan starte å operere. Cefazolin har kort virketid i kroppen og må gis på nytt hvis operasjonen varer lenge. For eksempel vil du få en ny dose cefazolin hvis operasjonen varer over 3-4 timer.  

Gode rutiner på operasjonssalen er avgjørende for at antibiotikaprofylakse skal gis til rett tid, med rett dose og rett middel. Tverrfaglig samarbeid mellom leger og sykepleiere er også nødvendig for best mulig håndtering av pasienter som skal opereres.   

Foto: OUS

Andre tiltak er også viktige!

Det er beregnet at omtrent halvparten av alle infeksjoner i operasjonsområdet kan forebygges ved bruk av forskningsbaserte tiltak.

Både pasientrelaterte og prosedyrerelaterte faktorer påvirker infeksjonsrisikoen i et kirurgisk sår, og mange av faktorene kan påvirkes.  

Tiltak som pasienten selv kan gjøre for å redusere risiko for infeksjon i forbindelse med kirurgi er å ha god ernæringsstatus, slutte å røyke (helst 4-8 uker før kirurgi, men tett opptil operasjonen har også effekt!) og ha god blodsukkerkontroll ved diabetessykdom.

Huden ved operasjonsområdet skal ikke barberes før kirurgi og sårbandasjen skal ligge på i minst 24 timer etter operasjon.

Du vil få mer informasjon og hjelp til kunne håndtere eventuelle helseutfordringer når du planlegges for operasjon.  

Andre faktorer som er viktig at sykehuset følger opp, er at operasjonsteamet blant annet har korrekt bekledning, utfører riktig håndhygiene før operasjon, at de har rent utstyr og optimal kirurgisk teknikk.

Personalet skal også instruere pasienten i riktig kroppsvask før operasjon.  

Her kan du lese mer om tiltak som kan gjøres før du skal opereres

Avdeling for smittevern og antibiotikateamet på Oslo universitetssykehus har samarbeidet om dette innlegget på Ekspertsykehuset.  

Kilder:

Oppdatering av profylaksekapitler - Antibiotka.no

Nevrokirurgi - Helsedirektoratet

Håndbok om forebygging av infeksjoner i operasjonsområdet

Infeksjonskontroll - Infeksjonsforebyggende preoperativer forberedelser av operasjonspasient