OUS forsker i balanse- og gangproblemer ved Parkinsons sykdom

Balanse- og gangproblemer ved Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom er en av de mest utbredte nervesykdommene hos voksne, og påvirker over 8,5 millioner mennesker globalt. Antall nye tilfeller øker med alderen, spesielt etter 65 år, og er sannsynligvis mer vanlig nå på grunn av økende antall eldre.

Flere menn enn kvinner får sykdommen fra de er 50 år. Over 80% av personer med Parkinsons sykdom har risiko for å utvikle balanse- og gangproblemer.

Dagens behandlingsalternativer har begrenset effekt på balanse- og gangproblemer hos personer med Parkinsons sykdom. For å utvikle mer effektive behandlingsstrategier, trenger vi bedre forståelse av sykdommen og pålitelige biomarkører.

Foto: OUS

Biomarkører

Biomarkører er objektive målbare tegn på biologiske prosesser,

sykdomsprosesser eller behandlingsrespons. Disse biomarkørene kan hjelpe oss med å identifisere balanse- og gangproblemene hos personer med Parkinsons sykdom tidlig, overvåke hvordan sykdommen utvikler seg og vurdere effekten av behandlinger.

I vårt prosjekt «Elektrofysiologiske Biomarkører ved Parkinsons sykdom» skal vi utvikle objektive markører for balanse- og gangproblemene ved Parkinsons sykdom.

H-refleks

H-refleks er litt lik som når legen sjekker refleksen ved å slå på kneet ditt. Ved å sende en liten elektrisk strøm gjennom en nerve og måle responsen i muskelen, kan vi se hvordan hjernen og nervene fungerer.

Vi kan teste H-refleksen mens du står eller går, og den kan gi oss innsikt i balanse- og gangproblemene ved Parkinsons sykdom. Derfor, undersøker vi H-refleksen som en mulig biomarkør for balanse- og gangproblemene ved Parkinsons sykdom, noe som ikke har blitt forsket på før.

Tidligere forskning om H-refleks

H-refleksen er et viktig verktøy i forskning om nervesystemet. Den har bidratt til å vurdere effektene av behandlinger som Botox og styrketrening, og er undersøkt som en biomarkør i behandling av Parkinsons sykdom med hjernestimulering.

Det er interessant å merke seg at H-refleksen påvirkes av aktivitetsnivået. Forskning viser at den blir mindre med mer krevende aktiviteter - mindre når du står enn når du sitter, og mindre når du løper enn når du går. Faktorer som syn og underlag kan også påvirke H-refleksen hos friske personer.

«Tilfrysning av gange» rammer opptil 80% av Parkinsons-pasienter. Dette fenomenet innebærer korte episoder hvor pasienten ikke klarer å ta skritt, ofte ved oppstart av gange eller ved vending. Forskning viser at disse pasientene har mindre demping av H-refleksen når de starter å gå enn de som ikke har dette problemet eller de som er friske.

Disse funnene har inspirert oss til å se om endringer i H-refleksen kan være en mulig biomarkør for balanse- og gangproblemer hos personer med Parkinsons sykdom.

Planen videre

Vi har allerede samlet inn de fleste data, fra de planlagte deltakerne. Neste steg er å analysere dataene og dele funnene med klinikere, forskere, pasienter og andre interessenter.

Dette pilotprosjektet vil assistere oss i planleggingen av større studier, og hjelpe oss med å finne ut hvordan vi best kan benytte elektrofysiologi til vurdering av balanse. Prosjektet har allerede bidratt til utviklingen av et forskningsoppsett ved Seksjon for Klinisk Nevrofysiologi hos OUS, som gjør det mulig å teste balanse ved hjelp av elektrofysiologi.

Utbytte av vårt pilotprosjekt

Pilotprosjektet har potensialet til å forbedre vår forståelse av balanse- og gangproblemene ved Parkinsons sykdom. Med dypere innsikt kan vi åpne opp for tidlig og effektiv behandling. I tillegg kan det føre til forebygging av fall, økt selvstendighet og livskvalitet for pasienter, og reduserte samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til fall.

Dette prosjektet har beriket min mangeårige fysioterapipraksis med nye verktøy og innsikt innen rehabilitering og forskning. Jeg har lært om behandlingers effekt på H-refleksen, et tidligere ukjent ord og område for meg. Som prosjektmedarbeider og masterstudent har jeg tilegnet meg erfaring fra rekruttering til dataanalyse.

Jeg ser frem til å bidra til forskning om Parkinsons sykdom samt fullføre min mastergrad i juni 2025.

Stor takk til:

Hovedaktører i prosjektet: 

Tarun Arora, BPT, MSc, PhD: Prosjektleder og hovedveileder i masteroppgaven,  Kristian Bernhard Nilsen, MD PhD: Leder av Seksjonen for klinisk nevrofysiologi, Senior Klinisk Nevrofysiolog, og gruppeleder for Forskningsgruppen for Anvendt Nevrofysiologi, OUS, Lasse Pihlstrøm, MD, PhD: Nevrolog, Nevrologisk avdeling, OUS, Christian Tronstad, PhD: Biomedisinsk ingeniør, og seniorforsker, Avdeling for Klinisk og Biomedisinsk Teknikk, OUS, Christine Helseth, BPT, MSc student, OsloMet

og

Gro Gujord Tangen, Phd: Fagsjef for Fysisk Helse (Nasjonalt Senter for Aldring og Helse); Biveileder i masteroppgaven, OsloMet.

Les mer:

Nevrologisk avdeling - Oslo universitetssykehus HF (oslo-universitetssykehus.no)

Seksjon for klinisk nevrofysiologi (KNF) - Oslo universitetssykehus HF (oslo-universitetssykehus.no)

Parkinsons sykdom - Oslo universitetssykehus HF (oslo-universitetssykehus.no)

Prosjekt #2636710 - Elektrofysiologiske biomarkører ved Parkinsons sykdom - Cristin