Ekspertsykehuset

På sporet av mer effektiv rusbehandling

Et nytt forskningsprosjekt skal undersøke om det er mulig å hjelpe alkoholavhengige ved å stimulere hjernen på nye måter. Metoden kalles Eye Movement Desensitization and Reprocessing (EMDR), og er vanligvis i bruk i traumebehandling.

Tekst: Eli Kristine Fiksdal Abel, psykologspesialist, ph.d., Seksjon rus- og avhengighetspoliklinikker, Klinikk psykisk helse og avhengighet (PHA), Oslo universitetssykehus (OUS) og Rusforsk, Eline Borger Rognli, psykologspesialist, forsker Rusforsk, Oslo universitetssykehus (OUS), Espen Ajo Arnevik, seksjonsleder Rusforsk, Oslo universitetssykehus (OUS), Aurora Brun, psykolog, forskningskoordinator Seksjon rus- og avhengighetspoliklinikker, Klinikk psykisk helse og avhengighet (PHA) og Rusforsk, Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: Shutterstock og Privat

Rus- og avhengighetsbehandling er tidkrevende og komplisert fordi det er mange grunner til at mennesker bruker, overforbruker og opprettholder overforbruket av rusmidler til tross for at negative konsekvenser for lengst har overskygget de positive. Tradisjonelt har behandling vært ikke-dømmende og motiverende samtalebaserte metoder - med blandede resultater.

I Norge regner man med at opp mot 300 000 mennesker oppfyller kriteriene for alkoholavhengighet, Kun 10 000 behandles i spesialisthelsetjenesten årlig. Skadevirkningene av rusmiddelavhengighet er alvorlige, både kroppslig, psykisk og sosialt. De rammer ikke kun personen selv men påfører menneskene rundt – og storsamfunnet – store emosjonelle og økonomiske omkostninger. Det er med andre ord svært mange mennesker i Norge som lider på grunn av rusmisbruk hver eneste dag.

Behov for ulike tilnærminger

Det er rart at vi behandler så få personer med alkoholavhengighet, og det er også rart at vi har så få behandlingsmetoder tilgjengelige når problemet er så stort. Mennesker med rusproblemer er like forskjellige som mennesker uten rusproblemer, og de er i behov av ulike tilnærminger. Ikke alle er komfortable med å sette ord på tanker og følelser sammen med en terapeut. Det kan hende at flere pasienter ville søkt seg til behandling dersom det var en større behandlingsmeny tilgjengelig, og kan hende ville flere hatt bedre utbytte av behandlingen.

Sammen med en gruppe forskere ved RusForsk undersøker vi nå en behandlingsmetode som heter Eye Movement Desensitization and Reprocessing (EMDR). Denne metoden er internasjonalt anerkjent og har vært brukt med gode resultater i behandling av pasienter med posttraumatisk stresslidelse (PTSD). EMDR skiller seg fra tradisjonell samtalebehandling ved at hjernen stimuleres enten ved raske øyebevegelser, lyder i ørene eller vibrasjon i hendene slik at traumeminner som har vært «frosset fast» og skapt angst, mareritt og annet ubehag, «tines opp» og kan bearbeides. Det er ikke nødvendig å snakke mye under EMDR og noen ganger kan behandling som nesten er ordløs være forbløffende effektiv.

Ny metode

INTACT består av to delstudier som begge inkluderer pasienter i Seksjon rus- og avhengighetspoliklinikker i Oslo universitetssykehus. I utgangspunktet startet vi en studie der vi undersøker om EMDR er god behandling for PTSD hos pasienter som også har rusmiddelavhengighet. Vi inkluderer fortsatt pasienter her. Underveis i dette arbeidet har vi blitt opptatt av om EMDR også kan brukes på annet vis, nemlig rettet mot russug og rusbruk i stedet for traumer. En interessant side-effekt av EMDR-behandling rettet mot PTSD, er nemlig at mange av pasientene spontant også forteller om mindre russug.Dette har gjort oss nysgjerrige på om andre klinikere eller forskere internasjonalt har samme erfaringer. Det viser seg at flere har prøvd ut egne EMDR-protokoller rettet mor russug og rusbruk, men at det ikke er forsket systematisk på dette. Vi har derfor ikke god nok kunnskap til å kunne si om avhengighetsrettet EMDR er virksom eller ei. Vi opplever de kliniske erfaringene med dette som så lovende at vi nå går i gang med en delstudie til under INTACT-paraplyen som skal undersøke en egen avhengighetsfokusert EMDR metode rettet mot russug og rusmiddelbruk.

Vi har i løpet av 2022/2023 oversatt og omarbeidet EMDR-protokollen «Desensitization of Triggers and Urge Reprocessing (DeTUR)» til norsk, og gjennomført opplæring av til sammen 17 terapeuter i Seksjon rus- og avhengighetspoliklinikker. Flere klinikere er nå i gang med å prøve ut EMDR rettet mot russug med sine pasienter. Vi lurer på hvordan bruk av DeTUR oppleves for behandlere og pasienter, om det gir pasientene mindre russug, og om det fører til mindre bruk av rusmidler. Hvis det siste er tilfelle vil EMDR bli et sårt tiltrengt tilskudd til gode behandlingsmetoder i avhengighetsbehandling.