Prehabilitering – nytt samarbeidsprosjekt for bedre helse etter kirurgi

Prehabilitering dreier seg om ulike forberedende aktiviteter før kirurgi der fysisk trening står sentralt. I dette samarbeidsprosjektet er trening med veiledning i tillegg til kosthold de viktigste komponentene.

Vi ønsker å unngå unødvendig lang intensivtid og komplikasjoner etter inngrepet. I tillegg kan dette tilbudet redusere behovet for korttidsplasser eller hjelp i hjemmet etter at pasientene er utskrevet fra sykehus.

Kort sagt – målet er at pasienten skal tåle belastningen og komme seg raskest mulig etterpå.

Jill Jahrmann.

Hvorfor er prehabilitering så viktig?

Mange pasienter kan ha nytte av prehabilitering før kirurgi eller annen behandling. Det er velkjent at pasienter kan få såkalt funksjonsfall etter stor kirurgi. Dette innebærer at pasientene blir i dårligere fysisk form etter inngrepet.

Jo skjørere pasientene er, desto mer kritisk kan funksjonsfallet bli. Tilpasset trening og kostholdsråd kan hjelpe pasientene å komme seg raskere etter inngrepet. Allerede etter 2-4 treningsøkter er kroppens evne til å tåle kirurgi forbedret.

Treningen gjør at det oppstår færre komplikasjoner, og pasienten kommer seg raskere tilbake til formnivået hen hadde før inngrepet.

Mosjon og trening gir også mentalt overskudd. Dette er særlig viktig i en krevende sykdomsperiode.

Etter å ha fått en alvorlig diagnose er det helt normalt å tenke at trening og ernæring ikke betyr noe. Det viser seg å være tvert om. Dermed er pasientopplæring og informasjon like viktig som selve tilbudet. For pasienter som allerede er i god form, er det viktig å fortsette som før.

For de som ikke er aktive, vil det gjøre en stor forskjell å komme i gang før operasjonen.

Jo skrøpeligere form, desto bedre gevinst.

Flott tilbud i nærheten av hjemmet

Pasienter som skal opereres for kreft i tarmen, leveren eller bukspyttkjertelen ved OUS kan delta i prosjektet. Treningen foregår i pasientens egen bydel, i trygg regi av Frisklivssentralen.

Foreløpig deltar bydelene Nordre Aker, Sagene, Nordstrand, Bjerke, Østensjø og Søndre Nordstrand. Målet er å utvide tilbudet til hele Oslo.

Denne typen samarbeid mellom sykehus og kommune er avgjørende for gode, sammenhengende pasientforløp. Derfor er selve samhandlingen noe av det viktigste i prosjektet.

Vi har valgt å legge tilbudet til Frisklivssentralene av praktiske årsaker. Om prehabiliteringen foregår på sykehuset, er det praktisk for pasienter som bor i nærheten, men ikke for de som bor lenger unna.

Fra litteratur om helsepsykologi vet vi at tilgjengelighet er en av de viktigste faktorene som bestemmer om mennesker kommer seg på trening. Dermed er prehabilitering i nærmiljøet det beste alternativet.

På Frisklivssentralen jobber fysioterapeuter, helse- og treningsrådgivere, psykologer og ernæringsfysiologer. De er vant til å forholde seg til mennesker med ulike former for helseplager, og har et tilbud som er skreddersydd for pasientene som snart skal gjennom kirurgi.

Det er også tilbud om trening på Pusterommene på noen sykehus.For pasienter som bor i nærheten kan dette være et godt alternativ både før og etter operasjon og annen behandling.

Hvordan gjennomfører vi prehabiliteringen

• Pasientene blir henvist til prehabilitering på Frisklivssentralen i egen bydel.
• Rask henvisning og oppstart er avgjørende på grunn av korte forløpstider.
• Alle pasientene blir invitert til en oppstartsamtale med Frisklivsveileder for å lage en plan for prehabiliteringen.
• Treningen blir gjennomført i grupper, veiledet av fysioterapeut, og tilpasset individuelt
• Pasientene får også tilgang til digitale treningsøkter, kurs om ernæring før kirurgi, og kurs i læring og mestring.
• Etter sykehusoppholdet blir pasientene oppfordret til å fortsette treningen på Frisklivssentralen som rehabilitering, selv om dette ikke er en del av prosjektet.
• Er du selv pasient eller kjenner noen som skal opereres for kreft i tarmen, leveren eller bukspyttkjertelen ved OUS? Da kan dette prosjektet være aktuelt.

 Referanser

• Carli F et al. Optimizing functional exercise capacity in the elderly surgical population. Curr Opin Clin Nutr Metab Care 2005 Jan;8(1):23-32.
• Schanke C., Bakke Opsahl, K. Prehabilitering: unimodale intervensjoner- trening (fysioterapispesifikke), Mini-metodevurdering, OUS (2022).
• Schanke C., Bakke Opsahl, K, Prehabilitering: multimodale intervensjoner (tverrprofesjonelle), Mini-metodevurdering, OUS (2022).
• Sneve, M. et al. Implementering av prehabilitering som ny tjeneste. Minimetodevurdering, Bærum og Asker kommune, Vestre Viken Klinikk Bærum Sykehus og FHI. (2023).

Prehabilitering-informasjonsbrosjyre.pdf (kompetansebroen.no)