Skadelegevakten i Oslo – 125 år

Selv da en udetonert lufttorpedo landet mellom legevaktsbygningen og Akerselva under krigen, holdt man åpent hus selv om røntgenavdelingen var stengt i noen dager. 

Foto: Thorén, Per Adolf, CC BY-SA 4.0 via Wikimedia Commons

Og det var på Krohgstøtten sykehus ved Akerselvas bredd det hele begynte. Men hvorfor skadelegevakt og hvorfor en slik beliggenhet? 

Dette sto på trykk i Aftenposten mandag morgen 7. mai 1923:

«Det finnes et sted i denne by hvor døren aldri er lukket. Alltid blir de besøkende godt mottatt og uten vederlag får de hjelp for sine brøst og mangler.

Kanskje forstår ikke andre, enn de som har nytt godt av dette, helt ut å verdsette den humanitære virksomhet vår legevakt i all stillhet utfolder der nede i Storgaten.

Ikke alle er helt oppmerksomme på hvilken skatt vi har i legevakten – hvor ypperlig organisert og utrustet den er. 

Den er en mønsterinstitusjon som tjener dens grunnlegger, dens personale og vår hovedstad til megen ære.» 

Fra sykehus til legevakt

Befolkningen i Kristiania hadde doblet seg fra 120 000 i 1875 til 240 000 i år 1900, og det var en sydende byggevirksomhet i byen.

Industrien langs Akerselva medførte et utall av yrkesskader som trengte akutt behandling. 

Rikshospitalet var sprengt og en avdeling av Krohgstøtten sykehus ble frigjort til legevaktsarbeid.  

Den første Lægevaktschefen var Rolf Berg (1869 – 1949). Han var født i Skippergata og oppvokst i Storgata, og ble beskrevet som en fremragende medisiner og et fint og klokt menneske. 

Det var en litt annen vaktordning den gangen, og Berg og en assistenlæge hadde vakt hvert andre døgn helt frem til 1917!

Ansvarlig sykepleier de første årene var Gunhild Guttormsen. Hun jobbet 12 timers vakter helt frem til 1914 da man omsider fikk tredelt døgn på pleiesiden.

Rolf Berg fikk Kongens fortjenestemedalje i gull 1. juli 2025 og gikk av i 1935. Han satte med sine 35 år i chefstolen en rekord som ingen har slått i ettertid.

Gunhild Guttormsen fikk ingen medalje for sin innsats – ikke engang i sølv!

Antall skader behandlet 

Det første året ble 507 skader behandlet på Legevakten, og man hadde bare et rom til disposisjon.

I 1904 disponerte man 6 rom og i 1921, 10 rom, og først i 1953 hele bygning A på Krohgstøtten sykehus. 

Den 15. august 2019 ble skade nummer fire millioner behandlet.

Foto: Anders Bayer, OUS

Dette var som seg hør og bør en kvinne med brudd i håndleddet, eller «fraktura radii typica» som skaden heter på latin. 

Dette er Skadelegevaktens signaturskade, og diagnosen ble første gang beskrevet i 1814. 

Linjediagrammet nedenfor viser antall skader registrert år for år siden åpningen i år 1900.

Som man ser økte antall skader betydelig fra krigen og frem til den nye Legevakten ble innviet i Storgata i 1959.

Etter toppåret 1962 tok det 50 år før man var oppe på samme antall skader.

Vi har ingen entydig forklaring på hvorfor skadetallet var spesielt høyt på 60-tallet,

- men snørike vintre med mye is i gatene, biler uten bilbelte, mange yrkesskader, babyboom og Beatles-hysteri kan være noe av forklaringen.

De siste 30 årene har antall skader behandlet på Skadelegevakten, med unntak av et knekkpunkt under pandemien, vært jevnt økende. Og stort sett i takt med befolkningstilveksten i Oslo. I 2024 var antall registrerte skader 72 050.

En dør inn og pasienten i sentrum 

I desember 1981 ble det opprettet en allmennmedisinsk seksjon ved Legevakten. Året etter ble også en observasjonspost satt i drift.  

Gjennom de siste 50 år har Oslo legevakt utviklet seg til en samhandlingsarena som tilbyr et bredt spekter av tjenester. Visjonen har vært at alle som ar tilhold i Oslo skal kunne henvende seg direkte på samme sted for alle akutte medisinske og sosiale problemstillinger.

Denne tenkingen ble satt på prøve da HELFO i juni 2023 truet med å innføre henvisningsplikt for akutte skader. Helsedirektoratet slo heldigvis fast i desember 2024 at pasienter med skader kunne oppsøke spesialisthelsetjenesten direkte slik at vår årelange praksis kunne fortsette. 

Ny legevakt på Aker anno 2025  

Den nye legevakten på Aker er organisert på samme måte som før med en kommunal Allmennlegevakt som behandler sykdom, og Skadelegevakten som en avdeling i Ortopedisk klinikk på Oslo universitetssykehus.

Skadelegevakten er felles poliklinikk for alle sykehus i Oslo og eneste offentlige tilbud for skadebehandling i hovedstaden. 

Skadelegevakten har cirka 110 heltidsansatte – leger, sykepleiere, hjelpepleiere, gipsteknikere og kontoransatte, og all førstegangsbehandling skjer i bygningens 1. etasje. I legevaktbyggets øvrige etasjer har Skadelegevakten (ORS) og ortopedisk avdeling Aker (ORE) operasjonsstuer, felles poliklinikk og sengepost.

Dette legger til rette for god samhandling der Skadelegevaktens leger kan konferere direkte med spesialister innen artroskopi og hånd-, fot-, barn- og ortopedisk traumekirurgi.

Når historien om Skadelegevakten skal skrives kommer man ikke utenom at det menigmann og menigkvinne i hovedstaden forbinder med oss er de tusentalls medieoppslag om snø og is og fall på glatta.

Den siste uken inn mot 125-års jubileet har ikke vært noe unntak i så måte. En mulig regjeringskrise har til tider blitt overskygget av spaltemeter om brudd, brøyting og brodder. Men husk at brodder er til utendørs bruk.

Fruen fra frøen

En fryktesløs farmor fra Frøen

fikk fraspark med brodder på snøen,

men brodder i stuen

fikk følger for fruen

som våknet i sykehuskøen.

Tekst: Knut Melhuus

Egen håndterapiavdeling

Den nye legevakten har også en egen håndterapiavdeling og en topp moderne røntgenavdeling med konvensjonell røntgen, CT og MR.

Det første røntgenbildet ble tatt på Skadelegevakten så sent som i 1921, og røntgenapparatet av tysk fabrikat påførte nok både pasienter og ansatte betydelige stråledoser.

Det utrolige er at diagnoselistene på bruddskader var svært detaljerte også i årene før man fikk røntgen.  

• Ortopedisk avdeling – Skadelegevakten ved Oslo universitetssykehus HF.
• Ortopedisk klinikk ved Oslo universitetssykehus HF.