Ekspertsykehuset
Svettekjertelbetennelse - tabubelagt sykdom på vei ut av mørket
Hidrosadenitt rammer cirka 1 % av befolkningen men er likevel en ukjent sykdom for mange. Heldigvis har sykdommen fått en økt oppmerksomhet og antall forskningspublikasjoner har økt drastisk de siste årene. Dette gir håp om nye behandlingsverktøy i kampen mot denne plagsomme hudsykdommen.
Foto: Shutterstock
Svettekjertelbetennelse, hidrosadenitt eller hidradenitis suppurativa er en kronisk hudsykdom som i hovedsak rammer hudområder med en spesiell type svettekjertler.
Foto: Privat
Tidligere trodde man sykdommen startet i disse svettekjertlene, men det er nå enighet om at den har utgangspunkt i hårsekkene. Disse tilstoppes og gir kvise lignende forandringer og byller, typisk i armhulene, lysker og underlivet. Noen har daglige plager og andre har et par tilfeller i året.
For noen kan sykdommen bli arr dannende og det kan oppstå ganger (fistler) under huden. Disse gir opphav til tilbakevennende betennelser, ofte med plagsom puss og lukt fra områdene.
En infeksjonssykdom?
Pussdannelsen er for mange en sjenerende del av sykdommen og gjør at mange tror feilaktig det er en infeksjon i huden. Som regel er det ingen infeksjon, men man tror et samspill mellom bakterier og immunsystemet kan ha en innvirkning på sykdommen.
Dette gjenspeiles i behandlingen hvor førstevalget er antibiotika, enten lokalt (klindamycin) eller med tablett kur (tetrasykliner). Fast bruk av en antibakteriell såpe til områdene som er rammet anbefales av samme grunn.
Røyking og overvekt kan ha en uheldig påvirkning på sykdommen og vi anbefaler derfor røykeslutt og vektnedgang der det er aktuelt. For en mild til moderat sykdom kan disse tiltakene være nok til å holde sykdommen i sjakk.
Foto: Shutterstock
Kroniske forandringer kan fjernes kirurgisk
For pasienter som har fått kroniske tunneler som stadig blir betente kan en operasjon være en god løsning. Målet er å fjerne det syke vevet. Oftest lar man såret gro fra bunnen av, men i noen tilfeller velger man å lukke sårene med sting eller med hud fra andre steder på kroppen.
En annen mye brukt teknikk er såkalt «deroofing», som betyr at man fjerner taket til tunnelene. Alle operasjonene kan gjøres med CO2 laser, diatermikniv eller skalpell.
Akutte forverringer
Betennelse i huden kan være svært smertefull, og akutt forverring kan ofte føre til legekontakt. Helst bør man unngå å åpne de spente byllene (incisjon) da det nesten alltid kommer tilbake og det ikke sikkert har en smertestillende effekt.
I stedet anbefales det å sette en sprøyte med kortison inn i aktive verkebyller, eller å åpne tunnelene med såkalt «deroofing».
Flere medikamenter på vei?
Ved moderat til alvorlig hidrosadenitt med stadig tilbakevennende plager kan det være behov for behandling med biologiske legemidler, dette er immundempende medisiner som gis i sprøyteform.
Per dags dato er det bare TNFα hemmeren, Adalimumab (Hyrimoz®), som er godkjent for hidrosadenitt i Norge. I USA ble nylig en IL-17 hemmer (Cosentyz®) godkjent, og flere legemidler er under utprøvning for sykdommen.
En økt interesse for sykdommen, og en drastisk økning i publikasjoner, gir håp for fremtidig behandling av denne svært plagsomme hudsykdommen.
Lenker og referanser:
- Tiltak ved akutt forverring av hidrosadenitt | Tidsskrift for Den norske legeforening (tidsskriftet.no))
- eHåndbok - Hidrosadenitt (ous-hf.no),
- Veileder behandling av Hidradenitis suppurativa i Norge, utkast-til-retningslinjer-for-bruk-av-biologiske-legemidler-ved-hidradenitis-suppurativa-per-2019-05-05.pdf (legeforeningen.no)