Ekspertsykehuset
Tegn til bedring: Digitale terapibrett kan styrke videobehandling i psykisk helsevern
Undersøkelser viser at både pasienter og behandlere er skeptiske til samtaleterapi over skjerm. En av årsakene er manglende støttefunksjoner i det digitale formatet. Vi tror at vi kan løse noen av utfordringene ved å utvikle et digitalt terapibrett.
Tekst: Kristin Lie Romm, Sofie Ragnhild Aminoff og Mari Skoge, Regional kompetansetjeneste for tidlig intervensjon ved psykose, Oslo universitetssykehus (OUS).
Intervjuer vi har gjennomført med klinikere og pasienter viser tydelig at klinikere som driver med samtalebehandling er opptatt av høy kvalitet på pasientmøtene. En vanlig opplevelse er at kontakten forringes med en gang samtalene gjøres i et digitalt format.
Utfordringer med videoformatet
Mange klinikere rapporterer om en lavere grad av tilstedeværelse, utfordringer med å bygge en relasjon og at videomøtet ikke er egnet for de samme terapeutiske aktivitetene som på kontoret. Pasienter snakker om økt selvbevissthet og usikkerhet knyttet til den digitale samtalen sammenlignet med en fysisk samtale.
Internasjonal forskning på feltet har fanget opp lignende opplevelser knyttet til videosamtaler og viser til store sprik i klinikeres videobruk. Samtidig konkluderer oversiktsstudier med at digital terapi er klinisk effektivt. En del forskere peker på manglende opplæring i digitale terapeutferdigheter og prosedyrer som en medvirkende årsak. I tillegg kan fravær av tilpassede støttefunksjoner i det digitale formatet være en viktig grunn til at videkonsultasjonen betraktes som mangelfull, til tross for den dokumenterte effekten.
Hvordan kan vi tilby samtalebehandling via videoløsninger, så både brukere og klinikere opplever det som et godt alternativ?
I løpet av det siste året har vi hatt et forprosjekt der vi har gått i dybden på pasientkonsultasjoner. I den prosessen har vi fått hjelp av et designfirma, Comte Bureau, støttet av midler fra Helse Sør-Øst. Målet har vært å få mer kunnskap om hvordan teknologi kan styrke pasientmøter. Digital behandling er et viktig satsningsområde i helseforetaket. Ambisjonen er at andelen konsultasjoner utenfor sykehuset skal ligge på 30 prosent innen de neste syv årene. I klinikken vår ligger andelen videokonsultasjoner nå på under en prosent.
I prosjektet har vi sammenlignet videokonsultasjoner med møter ansikt til ansikt, med fokus på både fysiske og psykologiske aspekter. Innsiktsarbeidet har pekt på markante forskjeller mellom formatene når det gjelder hvor godt tilpasset møtepunktet er det kliniske formålet. I den fysiske poliklinikken har vi en rekke satte forventninger for hvordan vi skal oppføre oss i rollen som pasient og behandler, og selve samtalerommet er tilpasset den kliniske konteksten med alt fra lydisolering til plasseringen av klokke og stoler. Vi er utstyrt med en tavle eller andre verktøy for å gjøre innholdet i samtalebehandlingen mer håndgripelig. Når vi møter til videosamtale stiller vi uten noen hjelpemidler, og uten kjente ritualer for oppstart, gjennomføring og avslutning.
Et nytt verktøy i digital terapi
Vi ser et potensial for å løfte videosamtaler på dette punktet. I samarbeid med tjenestedesignere og brukerrepresentanter har vi utviklet flere konsepter ment for å understøtte videomøter i psykisk helsevern på ulike måter. Ett av disse er det digitale terapibrettet, en programvare som gir nye muligheter for samhandling i videosamtaler. Grunnleggende sett består konseptet av en virtuell tavle, der behandler og pasient kan jobbe samtidig, på samme flate. Vi tenker oss et arbeidsbrett som fungerer som et digitalt whiteboard, og er en integrert del av den ordinære videoløsningen som sykehuset benytter seg av. Brettet kan tas opp og ned underveis i videokonsultasjonen, etter behov.
Hva slags verdi tilfører et digitalt terapibrett?
Videoplattformene som brukes i klinikken er generiske og inneholder færre verktøy enn standard digitale møteflater vi bruker privat. Terapibrettet representerer et supplement som gir en tilleggsverdi til videokonsultasjonen. Verktøyet er fleksibelt, og bruken er helt opp til pasienten og behandleren. Det legger opp til likeverdig aktivitet fra begge parter, og et fokus som ligger utenfor videobildene som ellers dominerer en videokonsultasjon, og som kan oppleves ubehagelig intenst. Optimalt burde innholdet som skapes, enkelt kunne lagres og bygges videre på senere. Om innholdet er lett tilgjengelig for pasienten, vil det også være mulig å jobbe med det mellom timene. Slik kan opplevelsen av sammenheng og eierskap til behandlingen styrkes.
Spesialiserte moduler
Verktøyet kan brukes som en vanlig tavle med tekst og tegninger, eller som en plattform for mer avanserte funksjoner. Vi ser for oss enkle maler på genogram og tankekart, men også mer spesialiserte moduler som strukturerer og fasiliterer kognitiv atferdsterapi, som ABC-skjema og maler for å sette opp kasusformulering. Vi ser også for oss moduler som legger mer vekt på persontilpasning og kreativitet, som et eget område for kunstterapi. Pasienter med ulike interesser, i ulike faser av oppfølgingen, vil dra nytte av ulike aktiviteter. Det digitale terapibrettet skal kunne understøtte en bred variasjon.
Videre utvikling
Vi har blitt tildelt innovasjonsmidler for å begynne på utviklingen av en prototype. Med en prototype får vi muligheten til å teste ut hvorvidt innsiktsarbeidet vårt, som peker mot en mulig stor nytteverdi hos både pasienter og behandlere, faktisk stemmer i praksis. I tillegg vil vi få data på hva som må endres for å øke nytteverdien, og muligheter til å forske på effekten.
Vi tror det digitale terapibrettet kan få et stort nedslagsfelt dersom vi får videreført prosjektet, også utenfor vår egen klinikk.
Les mer:
Les flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset på oslo-universitetssykehus.no
Les flere nyhetssaker om fremtidens pasientbehandling på helse-sorost.no