Ti år med OUS i Malawi

Det er ti år siden Oslo universitetssykehus startet med sitt arbeid i Blantyre Malawi innenfor nevrokirurgi. Siden den gang har også intensiv, anestesi og barneintensiv blitt inkludert i prosjektet. En viktig del av prosjektet er utveksling av personale mellom OUS og Queen Elizabeth Central Hospital.

2023 er første året etter pandemien hvor den fysiske utvekslingen er tilbake. På denne måten kan helsepersonell utveksle kunnskap og erfaring for å skape et bedre helsevesen.

Forvent det uventede

Et tre blokkerer inngangen til sykehuset i dag, det har falt ned etter syklonen Freddys herjinger.

En arbeidsdag på sykehuset Queen Elisabeth Central Hospital i Bla ntyre kan godt oppsummeres med “forvent det uventede”. Vi har nå jobbet på sykehuset i drøye to uker, syklonen traff for fullt i går og vi er mildt sagt spente på hva som venter oss på andre siden av treet.

Overraskende nok finner vi få pasienter på avdelingene våre, henholdsvis en intensivavdeling og en nevrokirurgisk overvåkning. Det kommer frem at den brutale forklaringen på dette er at de fleste av pasientene som i det hele tatt kom seg til sykehuset, allerede er døde. Syklonen var en tragedie for landet og gikk hardt ut over Blantyre med opp mot 1000 dødsfall. 

Foto: OUS

Spol tre måneder frem i tid og vi er godt inne i arbeidshverdagen og livet vårt i Blantyre. Det har ikke regnet på godt over en måned, vinteren er i anmarsj (som akkurat nå vil si rundt 25 grader på dagtid) og treet som blokkerte inngangen er for lengst fjernet.

Hva driver så to sykepleiere fra OUS med i Blantyre, Malawi? 

En annerledes arbeidshverdag

Alle som er helsepersonell kan vel kjenne seg igjen i at et sykehus inneholder mange ulike lukter. Queens er inget unntak. Det er ulike lukter fra hver sidekorridor der vi går gjennom “glassgata” som strekker seg midt gjennom hele sykehuset. Hver dag representerer en ny sammensetning av lukter om hva som venter denne arbeidsdagen.

Vi er her på oppdrag fra avdeling for global helse OUS for å drive med kvalitetsforbedring og dele av vår kunnskap samtidig som sykepleiere fra Malawi er i Norge for å lære og lære bort. Seks måneder er vi borte fra det trygge og kjente og får utfordret oss på helt nye måter.

Det er ikke til å stikke under en stol at det er tøft å være helsepersonell i Malawi. Ressursene er få, pasientene er mange, nattevaktene er 15 timer lange og flere kan jobbe mer enn ett døgn i strekk for å tjene nok. På intensivavdelingen er flere dødsfall en ukentlig “rutine”. Mange av pasientene kommer fryktelig sent inn til sykehuset, det er ikke en AMK-sentral med rask beredskap tilgjengelig, og livene står ikke til å redde. Dette står våre kolleger i daglig og vi må mellom slagene stikke fingeren i jorda og prise oss lykkelig over hvor godt vi faktisk har det som helsepersonell i Norge. 

Queens er det sentrale sykehuset i sørlige Malawi, og det største sykehuset i landet. Til tross for vanskelige arbeidsforhold drives det her med avansert medisin som nevrokirurgi, dialyse og intensivbehandling.

Mange vil nok spørre seg om det er mulig å drive en intensivavdeling med nyutdannede sykepleiere uten spesialkompetanse, stor mangel på anestesileger og en blodgassmaskin som fungerer i toppen to måneder i strekk. Svaret på dette er; ja, det er mulig, men utfordringene er mange. Kreative løsninger i mangel på diverse utstyr er en del av hverdagen, og i mange tilfeller fungerer det på sin egen finurlige måte. 

Det kan tidvis føles håpløst og frustrerende, men når vi klarer å riste dette av oss og fokusere på det vi faktisk har tilgjengelig er det mye vi kan bidra med. 

Tålmodighet er en dyd

Den nevrokirurgiske delen av prosjektet har vært til stede i Blantyre siden 2013, og mye har skjedd siden den gang. Det er stunder der man føler på håpløshet og at ingenting går fremover.

Ser man derimot tilbake i tid til starten av prosjektet blir det tydelig at det er mye som har fungert, det er mye som virkelig har gått fremover. Som eksempel var det kun én nevrokirurg i Malawi ved starten av prosjektet, ved utgangen av 2023 vil det være fire bare på Queens. I 2015 var det rundt 200 nevrokirurgiske operasjoner, i løpet av 2023 er det over 600. I 2014 fantes det ikke en egen nevrokirurgisk overvåkning i Blantyre, i 2023 har den nevrokirurgiske  overvåkningen blitt driftet i åtte år av kompetente sykepleiere innenfor fagfeltet.

Flere av disse har også fått reise motsatt vei av oss for å utveksle kompetanse med den nevrokirurgiske avdelingen på Rikshospitalet. Det er mange pasienter som får livsnødvendige operasjoner og postoperativ behandling, noe som ikke ville vært tilgjengelig uten dette prosjektet.

Kvaliteten på sykepleien varierer da det som i Norge er stor utskiftning av personale, det er mangel på utstyr og sykehuset har ikke penger til å sikre god nok bemanning. Listen over utfordringer kunne fortsatt, og akkurat dette er utfordrende og krevende å stå i.

Likevel har altså ting gått fremover, og vår periode her på seks måneder er bare en del av et langtidsprosjekt.

Det tar tid å bygge opp gode helsetjenester, og for hvert skritt tilbake tar vi i hvert fall halvannet fremover på lang sikt. 

The warm heart of africa

Malawi er et fattig land, blant de ti fattigste i verden, men Malawi er også et fantastisk land. Landet har kallenavnet “the Warm Heart of Africa” med rette. Folkene i Malawi lever virkelig opp til ryktet de har som et vennlig folkeslag. På hvert gatehjørne og bak hver sving er det folk som mer enn gjerne hjelper deg med det du måtte trenge, selv om det går på bekostning av deres planer den dagen.

Det er en stor kontrast fra Norge å møte så mye varme hos totalt fremmede man møter på gata hver eneste dag. Ikke bare er Malawi fredfullt og har en meget vennlig populasjon, det er også så mye å gjøre på fritiden at seks måneder ikke strekker til for å få gjort alt. 

Aller mest kjent er Lake Malawi med sitt rike fiskeliv og øyer med strender og svaberg. Det er utallige steder å nyte en langhelg langs sjøen for å nyte en rolig helg eller snorkle i innsjøen med flest ulike fiskearter i verden. Det er ikke det verste i verden å hvile hodet på en solseng etter en utfordrende uke på jobb. Lake Malawi er mest kjent, men det er så utrolig mye mer å oppleve.

Blantyre er en by med veldig mange muligheter ikke langt unna. Majete Wildlife Reserve ligger bare et par timers kjøring fra Blantyre og her er det muligheter for å se “the Big Five”, flere andre dyrearter som kun finnes i Afrika og fantastisk natur.

Er du av typen som liker fjellturer ligger fjellmassivet Mulanje også bare en kort kjøretur fra Blantyre. Her ruver den høyeste fjelltoppen Sapitwa, som betyr “ikke gå der” på Chichewa, 3002 meter over havet. Til tross for navnet er det fullt mulig å komme seg til det høyeste punktet i landet, men forbered deg på en ordentlig fjelltur. Om ikke dette er nok for å bli fristet som nordmann er det også flere hytter oppe i fjellområdet man kan overnatte på i full DNT-stil. 

Andre steder som kan nevnes i nærheten av Blantyre er Zomba med sine fjell og fosser, Thyolo med sine fantastiske teplantasjer og Liwonde nasjonalpark med over 2000 flodhester. Listen kunne fortsatt lenger og dette er bare i sørlige Malawi, den nordlige delen har også mye å by på.

Alt i alt er Malawi et fantastisk sted å være om man er glad i mennesker og natur. Hverdagen er tidvis tøff og utfordrende, men det man får igjen i form av menneskelig vekst på jobb og alle unike opplevelser på fritiden gjør at man tviler på om man noensinne vil reise hjem når de seks månedene går mot slutten.