Ekspertsykehuset - OUS sin blogg for fag, forskning og innovasjon
Viktige funn for nye behandlingsalternativer ved cøliaki
Immuncellene som reagerer på gluten endrer raskt «utseende» og de sykdomsspesifikke antistoffene faller raskere enn tidligere kjent, når cøliakipasienter slutter å spise gluten. Resultatene er viktig for utviklingen av ny og bedre behandling mot cøliaki.
Foto: Lars Petter Devik, OUS
Studien som (for)fulgte forskerne i over ti år
Cøliaki er en autoimmun sykdom som drives av immunrespons mot glutenproteiner i kornsortene hvete, bygg og rug. Sykdommen kan utvikles hos genetisk disponerte personer, og omtrent 1,5 prosent av befolkningen har tilstanden.
Behandlingen er livslang glutenfri kost, noe som kan være besværlig å følge. Både legemiddelindustrien og flere forskergrupper jobber med behandlingsalternativer for cøliaki.
Foto: Lars Petter Devik, OUS
Professorene Ludvig Sollid og Knut Lundin har forsket på cøliaki siden 1980-tallet ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus. De har gjort flere store gjennombrudd innen cøliakiforskningen, og de har en spesiell interesse for hvilken rolle en type immunceller kalt T-celler har for sykdommen.
I 2012 startet PhD-kandidatene Louise Fremgaard Risnes og Asbjørn Christophersen en omfattende studie der de fulgte nydiagnostiserte cøliakere i deres første år på glutenfri kost.
Blant flere interessante parametere de fulgte over tid i tarmbiopsier og blodprøver, hadde de et spesielt søkelys på de glutenspesifikke T-cellene i blod og tarm.
Studien ledet til flere interessante funn som fikk høyere prioritet og ble til egne prosjekter,
Foto: Lars Petter Devik, OUS
Fant endringer i T-cellene
Et spennende funn fra studien 2012-studien, var flere drastiske endringer i de glutenspesifikke T-cellene etter fire uker på glutenfri kost. Forskerne ønsket likevel mer omfattende data før det kunne publiseres.
Kanskje skjedde endringene i T-cellene lenge før det hadde gått fire uker?
Til tross for påfølgende år med mer fokus på andre studier, forfulgte resultatene fra 2012-studien dem videre, og ble stadig diskutert internt. Mye basert på egne data i andre studier, tok de omsider opp igjen den gamle studien, og gjorde langt mer detaljerte målinger av T-celle -og antistoffresponsen de første dagene og ukene på glutenfri kost.
T-celler reagerer umiddelbart når gluten fjernes fra kosten
De nye analysene viste at glutenspesifikke T-celler i blodet endres nesten umiddelbart, og at de cøliakispesifikke antistoffene halveres allerede fire uker etter at cøliakere starter på glutenfri kost.
Studien publiserte forskerne nylig i Gastroenterology, det høyest rangerte tidsskriftet innen dette fagfeltet.
Etter cøliakipasientene startet glutenfri kost, økte de glutenspesifikke T-cellene i blod i antall og nådde en topp etter 2 uker.
Deretter falt de kontinuerlig gjennom de første seks månedene og la seg så på et stabilt lavere, men målbart nivå. T-cellene endret også uttrykk av mange markørproteiner både i og utenpå cellene. Disse forandringene startet allerede etter tre dager på glutenfri kost.
Risnes forteller at funnene viser samlet sett at de glutenspesifikke T-cellene raskt mister sin aktiverte status, før de går over i en langlivet og trolig mer passiv tilstand samtidig som produksjonen av de sykdomsspesifikke antistoffene raskt avtar.
Funnene passer godt inn i et større bilde der vi vet at glutenspesifikke T-celler holder seg i blod og tarm over flere tiår, og umiddelbart setter i gang en ny immunrespons hvis en cøliakipasient igjen spiser gluten.
Betydningen for fremtidig cøliakibehandling
Studien gir grunnlag for at avansert analyse av antallet aktiverte glutenspesifikke T-celler og måling av autoantistoffer kan brukes som tidlige endepunkter i kliniske studier på nye behandlinger for cøliaki.
Funnene er også viktig for nye kliniske studier allerede igangsatt av forskningsmiljøet. Studien startet i 2012 ble muliggjort av cøliakernes utrettelige vilje til å bidra med hyppige blodprøver og gjentatte tarmbiopsier.
En annen suksessfaktor er den tette kontakten mellom basalforskningen på Avdelingen for Immunologi og Transfusjonsmedisin og den kliniske forskningen på Seksjon for Gastromedisin ved Oslo universitetssykehus.
Referanser:
Tetramertesten, Biotek-studien, publisert i Gastroenterology 2018
T-celler i autoimmune sykdommer, publisert i Nature Medicine 2019
30 års klonekrig, publisert i Journal of Clinical Investigation i 2018
Tidligere blogginnlegg om T-celler og cøliaki på Ekspertsykehuset:
Klonene angriper i cøliaki-krigen