Nevroklinikken: Fleksibel digital oppfølging
Med brukerstyrt poliklinikk og digitale løsninger har klinikken vært i front med digital hjemmeoppfølging.
Klinikken er nå også i gang med digital hjemmeoppfølging for ALS pasienter.
Behovstyrt og persontilpasset oppfølging hjemme sparer både pasienter og ansatte for unødvendige fysiske konsultasjoner, samtidig som det sikrer bedre ressursutnyttelse og kvalitet på konsultasjon med pasienten, bekrefter seksjonsleder for klinisk service, Nevrologisk avdeling, Morten Grønningsæter Rudsro og ALS koordinator Katrine Lind.
Essensen i brukerstyrt poliklinikk er at sykehuset sender et diagnosespesifikt digitalt spørreskjema til pasienten i stedet for å sette opp faste timer. Svarene vurderes elektronisk, kontrolleres av sykepleier og ved behov av lege. Pasientene kan ved behov også sende inn skjema på eget initiativ eller ta kontakt via chat.
Målet er å skalere i stort
For sykehuset er det ønskelig å øke andelen pasienter som kan få tilbud om slik fleksibel oppfølging. Ifølge Lotte S. Larsen, konsulent i Nevroklinikken Stab, jobbes det systematisk for å få flere pasientforløp i gang på digitale oppfølgingsløsninger.
- Både epilepsi på Ullevål, Spesialsykehuset for epilepsi (SSE), Avdeling for Nevrohabilitering og Nevrokirurgisk avdeling er i gang, og målet er at dette skal skaleres i sykehuset i stort. Vi ser på muligheter som finnes både innenfor somatikk, for de kronisk syke og innenfor kirurgi, altså ganske bredt, sier Lotte S. Larsen.
I september 2023 skrev Lotte Sandberg Larsen om Nevroklinikken og to digitale hjemmeoppfølgingsprosjekt for epilepsipasienter på Rikshospitalet og hodepinepasienter i saken Digital hjemmeoppfølgning – hjemme best?
Nevrologisk avdeling Rikshospitalet har i praksis kommet aller lengst. Der har de både kjørt prøveprosjekt og har nå den største gruppen pasienter inkludert i digital hjemmeoppfølging.
Verdifulle erfaringer underveis er med på å videreutvikle og forbedre tjenestene, og Lotte S. Larsen forteller at digital hjemmeoppfølging er på handlingsplanen til klinikken, hun informerer i alle lederstabsmøter og ledersamlinger samt at hun bruker erfaringer fra andre avdelinger og andre sykehus i sin pådriverrolle.
Bedre forberedt
- Vi har et eierskap til dette, og det forankres og følges opp mer og mer. Samtidig er det nok enklere å måle gevinst etter hvert. Men så langt er tilbakemeldingene gode, leger og sykepleiere har konkret informasjon de trenger før pasientene møter til time. De stiller bedre forberedt og kan tilpasse tidsbruken best mulig for den enkelte pasient, sier hun.
- Jeg gir også hyppige tilbakemeldinger til leverandør slik at brukervennligheten blir best mulig ut ifra våre pasienters og ansattes behov. Vi er i tillegg i gang med to utviklingsprosjekt, en søvndagbok og en hodepinedagbok integrert med Checkware, sier Larsen.
Arbeidet med hjemmesykehus og digital hjemmeoppfølging har fått ny aktualitet i lys av regjeringens «ventetidsløftet», som setter klare mål om å redusere ventetider i sykehusene fra 2024. Sykehusene mottok økte driftsmidler øremerket dette arbeidet, og det innebærer en rekke tiltak, deriblant videreutvikling av digital hjemmeoppfølging.
Et felles løft
- Nevroklinikkens arbeid eret av flere eksempel på at sykehuset er på rett vei i arbeidet med å redusere ventetidene og utnytte ressursene enda bedre. Utviklingen med digital hjemmeoppfølging er godt i gang, og vi ser at mulighetsrommet for digitale løsninger på sykehuset utvikles, sier Elisabeth Dreier Sørvik, prosjektleder OUS Hjemme.
OUS har nå 20 pasientforløp i gang med digital hjemmeoppfølging.
- Dette gjør det mulig å møte behovene til en stadig voksende pasientgruppe, uten at det går på bekostning av kvaliteten, sier Dreier Sørvik.
OUS Hjemme-prosjektets oppdrag er blant annet å støtte klinikkene i denne utviklingen, og er tilgjengelig for spørsmål og innspill på oushjemme@ous-hf.no