Klinikkleder for laboratoriemedisin: Andreas Matussek

Intervjudato: August 2020

Det er en spennende oppgave jeg har foran meg. Sammen med de dyktige medarbeiderne mine i Klinikk for laboratoriemedisin skal jeg lede et fagfelt som står sentralt i en rivende utvikling inn i en ny tid. Nå kommer tiden hvor de skjulte støttefunksjonene får komme frem i lyset og ta sin rettmessige plass, i et samarbeid med klinikere og forskere for å tilpasse behandling til hver enkelt pasient på best mulig måte. Som fagperson og leder gleder jeg meg like mye.

Det er i det hele tatt noe som har opptatt meg mye, dette at vi alle jobber mot det samme målet. Vi vil alle at vårt fag skal utvikles slik at pasienten skal få det best mulig. Vi vil stort sett det samme i hele sykehuset, men det er ikke alltid vi forstår hverandre. Kanskje det er fordi vi ikke forstår hverandres språk, for vi angriper jo problemet fra ulikt ståsted? Men at vi har felles hensikt, det er helt sikkert.

Kriser bringer frem det beste i oss

Aldri ser vi det tydeligere enn når vi er rammet av en krise, som koronapandemien er. Da ser vi hvordan alle drar i samme retning med imponerende kraft og iver. Det som før var uoverkommelige hindre blir knapt en fartsdump og applausen utenfra deles på tvers av fag og avdelinger på generøst vis.

Jeg er stolt av hele sykehuset, men jeg må få lov å si at jeg er spesielt stolt av mine folk. De har stablet på beina en imponerende testkapasitet og stått på døgnet rundt. De har trådd frem fra bakgrunnen og fortalt om det vi gjør og hvorfor det er så viktig, og de har levert når det trengtes som mest. Bravo!

For å møte behovet for hurtig testing av koronavirus organiserte vi laboratorievirksomheten på en ny måte i retning mot et såkalt kjernelabkonsept. Konseptet innebærer en tverrfaglig service med høy servicegrad døgnet rundt hele året med flere analyser fra ulike spesialiteter. Det tror vi gir raske svar og god pasientsikkerhet. En vei inn for et bredt og tverrfaglig svar ut når klinikerne trenger det.

Det medfører noen endringer hos oss. Vi må tilpasse oss nye måter å tenke og jobbe på. Det gjorde vi på en ypperlig måte da korona tvang oss til det. Vi var ikke bare endringsvillige, vi opplevde enormt stort engasjement. Vi bygde stolthet. Vi gjorde oss selv synlige, og det som kan være abstrakt for mange ellers kom tydelig frem i direkte nytte for pasienten.

Endringsviljen og fleksibiliteten skal vi ta med oss videre. Vi skal også ta med oss nytten av de forandringsverktøyene vi tok i bruk og nytten av kommunikasjon for å synes. Vi skal spille på flere disipliner når vi gjør forandringer, for endring er i seg selv et fag.

Dette med store forandringer er ikke noe nytt for meg. Jeg kjenner det godt fra Karolinska, på både godt og vondt. Det jeg vil at mine medarbeidere i klinikken skal vite er at jeg har lært meg mye om dette på de årene jeg har jobbet med det. Jeg har tatt beslutninger på løpende bånd i et hektisk tempo, men jeg har også lært at ting tar tid. Store organisasjoner snur ikke over natta.

På Radiumhospitalet får vi sjansen til å smake litt på dette med nye bygg og ny teknologi og det tror jeg er en bra måte å vokse oss inn i fremtiden på. Trinnvis, etappevis, med sjanse til å lære av erfaringer og gjøre tilpasninger. Alle store forandringer blir til mens vi går. De er en evolusjon og blir til av kompromisser, forutsetninger og nødvendighet. Det er bare bra at ikke vi skal flytte all virksomheten vår inn i nye bygg på en gang. Vi utvikler oss hele tiden. De bitene vi ikke vet noe om enda, de kommer på plass etterhvert og det betyr ikke så mye egentlig. Det som betyr noe er vår holdning og vårt engasjement for faget vårt og pasienten.

Fleksibilitet og endringsvilje fordi vårt fag betyr så mye for oss

Det jeg som leder skal gjøre er å fostre en kultur som er fleksibel og endringsvillig, også skal jeg være tydelig på våre prioriteringer og verdier. Siden vi alle vil pasienten vel, skylder vi pasienten å forstå hverandres ståsted. Det gjør vi ikke ved hjelp av management-teori, men ved å snakke samme språk og dra i samme retning, akkurat slik vi gjorde i våres når smitten kom til Norge.

Jeg brenner for pasientsikkerhet, kvalitetsarbeid og forbedring. Jeg snakker tydelig om det. Men jeg lytter også. Jeg vil være med i forbedringsarbeidet i min klinikk på alle nivåer. Jeg vil skjønne hvordan alt henger sammen. Jeg vil at resten av sykehuset skal ha tillit til oss og at vi skal ha tillit til dem.

I tida som kommer skal vi jobbe med forbedring hele tiden. Vi skal få det i fingerspissene i reelle prosjekter. Når store flyttinger og omorganiseringer kommer blir det lett som en lek fordi vi er vant til å tilpasse oss.

Sånn skal vi bli klare til å gjøre store bidrag inn i presisjonsmedisinen og levere store datamengder til forskningen. Sånn skal vi fortsette med å levere det som trengs. Det har vi alltid gjort. Men i fremtiden skal vi synes enda bedre mens vi gjør jobben vår, og vi skal levere resultatene raskere og med enda mer presisjon."