Bioingeniører ved OUS har mange muligheter

For Øyvind Sebusæter var det beskrivelsen av utdannelsen på høyskolen sine sider som trigget han: “Vi utdanner deg til å bli sjef på laboratoriet”.  

• Jeg leste dette bokstavelig. Ferdigutdanna sjef? Det er sjef, vi kjører!, forteller Sebusæter og fortsetter:
  
  
• Så satt vi der første dagen, i en stor sirkel hvor ingen kjente hverandre, for å bli kjent med hverandre. Vi bryter isen med å fortelle hvorfor vi sitter der. Jeg var blant de siste. Veldig mange før meg svarte at «å ta blodprøver virker spennende». Hæ? Blodprøver? Sprøyteskrekken meldte seg akutt. Hvor var utgangsdøra?”
  
  
• Men gi seg første dagen, det var ikke aktuelt. Her var det bare å bite tenna sammen. Det viste seg i ettertid at bioingeniører har mange andre oppgaver. Både på laboratorier (som høyskolen lovet!), men også alt det som knytter laboratoriene til pasientene, rekvirentene og instrumentene”.  
  
  

For Pia Langseth som alltid elsket matte og naturfag på skolen, bestemte seg for å forsøke seg på Universitet i Oslo på fag uten mål og mening. 

• Jeg fant ut at jeg savnet å sitte i klasserom, hvor noen forventet at jeg kom kontra det litt mer frie universitetslivet. Valget falt på bioingeniørutdannelse på datidens HiO, sier Langseth. 

Som ansatt ved Seksjon for kvalitet, IT og drift ved Avdeling for mikrobiologi har vi oppgaver høyt og lavt og samarbeider med alt som beveger seg på et sykehus. Også papirutskrifter fra printere.  

• Vi følger opp og utvikler et kvalitetssystem som trygger pasientens prøvesvar fra vi mottar en rekvisisjon til de svares ut fra våre laboratorieinformasjonssystem, og hele veien inn i rekvirentens journalsystem, f.eks. DIPS. Vi setter opp kodeverk som lar IT-systemene kommunisere analyser, materialer og svar på kryss og tvers. Vi bistår i instrumentoppkoblinger, setter i ledninger som har falt ut og peker ofte på skjermen at her! Her er mange av en bioingeniørs oppgaver! 
  
  
• Å være ansatt som bioingeniør ved OUS er som de fleste andre helserelaterte yrker en frustrasjon over lønn. Likevel føles det så verdt det! Det er givende og motiverende å jobbe med kompetente mennesker, der alle har et felles mål om pasientens beste. Samarbeid med helsesekretærer, sykepleiere, andre bioingeniører, leger og IT-folk. Bare for å nevne noen. Det er en arbeidsplass som utvikler meg sosialt som menneske og byr på kompetanseutvikling med stadig endrede behov. 

Hanne Kristiansen har fra ung alder har vært interessert i biologi og da spesielt hvordan menneskekroppen fungerer:  

• Da jeg skulle velge utdanning var det viktigste for meg at jeg valgte noe der jeg kunne lære enda mer om dette, derfor tenkte jeg at bioingeniør kunne være en utdannelse som jeg ville like. Jeg tror andre retninger innenfor biologien også kunne passet fint for meg, så det var nok litt tilfeldig at det ble akkurat bioingeniør.

I dag arbeider hun ved mikrobiologisk avdeling, enhet for molekylærdiagnostikk og virologi, ved Ullevål sykehus., og hun er engasjert i jobben sin:  

• Her analyserer jeg flere typer virus fra ulike prøvematerialer, f.eks. luftveisvirus i neseprøver, norovirus i avføringsprøver eller herpesvirus i sårsekreter. Det siste året har vi også fått tildelt nye spennende analyser av virus fra fjernere strøk, som apekoppevirus, zikavirus, denguevirus m.fl.  Analysemetoden vi bruker er i hovedsak real-time PCR. Jeg er spesialbioingeniør med fagansvar for en rekke virusanalyser, som blant annet innebærer å følge opp kvaliteten på analysene og vedlikeholde prosedyrer tilknyttet disse.  

• Jeg synes det er fint å jobbe som bioingeniør ved OUS! Fordi det er et stort sykehus har jeg muligheten til å jobbe med et spesifikt fagområde og bli god på akkurat dette, i mitt tilfelle mikrobiologi. Med fare for å bli subjektiv, er mikrobiologi og spesielt virus uten tvil det mest spennende fagområdet! Virus muterer og det dukker av og til opp nye varianter, da må vi stå klare for å fange disse med våre analyser. Dette greier ikke jeg alene, men fordi jeg har så mange dyktige bioingeniører, ingeniører, leger, molekylærbiologer og bioinformatikere rundt meg som gladelig deler sin kunnskap og erfaring, er vi sammen sterke i de utfordringer som måtte dukke opp. Jeg beundrer mine kollegaer og alt de kan, og de kan lære meg så utrolig mye.    

• Hver dag går jeg hjem fra jobb med en følelse av at jeg har gjort noe viktig for at noen andre, som i utgangspunktet ikke har det så bra, skal få det bedre. Det kan f.eks. være pasienter som har fått en diagnose, fordi jeg har analysert en prøve, slik at han eller henne kan få riktig behandling for å bli frisk. Det er en god følelse å ta med seg hjem!  
  
  

Eirin Amundlien søkte på bioingeniørutdanning litt uvitende om hva hun gikk til. 

• Jeg ønsket å jobbe innen helse og samtidig få bruke realfagskompetanse. Etter å ha lagt den kombinasjonen inn på Utdanning.no var det bioingeniørutdanningen som dukket opp, og jeg var ikke i tvil om at det var midt i blinken for meg! 
  
  
• Noe av det som fristet meg var at man får utrolig mange muligheter med en bioingeniørutdanning, både innenfor spesialisthelsetjenesten og andre steder. Det er et hav av fagfelt man kan jobbe med, enten man ønsker å jobbe breit med stor variasjon eller fordype seg i ett spesielt felt.  

• Jeg trives kjempegodt som bioingeniør på Medisinsk biokjemi. Dagene er varierte, og jeg får brukt den utdanningen jeg har hver dag. PNA er i en rasende utvikling som fører til mange utviklingsmuligheter for meg personlig. Fagmiljøet har høy faglig kvalitet og jeg jobber mye tverrfaglig på tvers av de kliniske avdelingene, samt på tvers av lokasjonene i OUS. I tillegg har vi et supert arbeidsmiljø. 
  
  
  

Helene Solli valgte å bli bioingeniør fordi det er et fagfelt som kombinerer medisin og teknologi, og som for hennes del føles som et yrke med mye «detektiv» arbeid.  
 

• Det er et bredt fagfelt, og man har mange muligheter til å dykke dypt i ulike deler av yrket. Det er også mange muligheter til å bygge videre på andre utdanningsmuligheter etter bachelor, og jeg var usikker på hvilken retning jeg ville. Jeg valgte å ta hele bacheloren min i England, og er utdannet som biomedical scientist, og har søkt om norsk autorisasjon som bioingeniør etter ferdig utdannelse. Senere har jeg også tatt en master, og etter flere år som turnusbioingeniør jobber jeg nå i en forskningsenhet. Jeg har hele arbeidslivet mitt jobbet i medisinsk biokjemi(MBK). Jeg tenker at MBK er litt altmuligmannen i yrket, som står for mye av 24/7/365 driften. Hos oss stenger laboratoriet aldri. 

• Det er veldig spennende å jobbe som bioingeniør ved OUS. Som turnusbioingeniør var ingen dag lik, man må kunne multitaske og være løsningsorientert samtidig som man sikrer god kvalitet. På Radiumhospitalet er vi alene som nattevakt på lab, og da må vi kunne drifte hele maskinparken alene.  
  
  
• Nå jobber jeg i en forskningsenhet som lager laboratorieanalyser. Vi gjøre mye manuelt arbeid, og kjører rutinemessig manuelle oppsett. Det er utrolig spennende å jobbe i krysningspunktet mellom forskning og diagnostikk på denne måten. Vi jobber inn mot kreftbehandling og behandling av ulike autoimmune sykdommer, og det er veldig givende å se hvordan legemiddelmonitorering ved bruk av våre selvutviklede analyser kan ha direkte konsekvens for behandling av disse pasientene.  

Åge Winje Brustad skulle egentlig bli biolog og studere på NTNU, men etter en litt sløv gjennomgang i Samordna opptak endte Åge altså opp med bioingeniørutdanningen på HiST som førsteplass.  

• Der kom jeg inn til min fortvilelse, og var ganske misfornøyd første skoledag. Men så var jo medisinsk laboratorieteknologi og helsefag veldig spennende og gøy. I tillegg så er utdanningen veldig fleksibel, og det finnes bioingeniører innenfor så mange forskjellige fagfelt, ikke bare de klassiske i helse, men også innen analytisk kjemi, off-shore, næringsmiddelindustri, lakseoppdrett, rettsmedisin og veterinærmedisin for å nevne noe.
  
  
• Jeg ble bioingeniør til slutt, fordi faget er gøy og variert, med mange muligheter etter utdanning!
  
  
• I dag jobber jeg i krysningen mellom forskning, utvikling og diagnostikk. Jeg setter opp nye analyser til forskningsformål eller på forespørsel fra klinikere, lager reagenser til analysene, og validerer nye analyser, i tillegg til at vi driver med vanlig rutinediagnostikk. Her jobber vi med hele prosessen fra en idé eller et behov til at vi har en ferdig analyse som kan benyttes som et ledd i pasientbehandlingen. Det er veldig spennende å jobbe både med det som for oss er rutine, men også med forskning og utvikling. Plutselig står vi med en litt merkelig pasientprøve eller et snedig resultat, og da må inn å feilsøke for å nøste i problemet.
  
  
• Jeg har også tatt en master i molekylærmedisin, med fokus på biobanking. Biobanking er en viktig del av forskningsarbeidet vi gjør, og uten en god biobank får man heller ikke gode forskningsresultater. Kvalitet er viktig hele veien.
  
  
• Nå skal jeg straks i gang med en doktorgrad hvor vi skal måle legemiddelkonsentrasjoner i pasienter med multippel sklerose (MS) for å se om det kan ha noe å si for effekt av behandlingen. Dette er kjempespennende, og vil ha mye å si for pasientgruppen.