#VierOUS
Fysioterapeut: Amalie og Magnus
Fysioterapi kan være så mangt, spesielt i OUS hvor vi har mange ulike pasientgrupper med ulike behov og oppfølging. Vi er en stor gjeng med fysioterapeuter på OUS som dekker de ulike seksjonene, og vi har en aktiv rolle i pasientene sine forløp helt fra intensiv til utskrivelse. Her får du hilse på to av våre fysioterapeuter.

Hei, jeg heter Amalie Hanstvedt jobber som fysioterapeut for barn. Her handler fysioterapi om å bruke og bevare det friske i barnet, gjerne gjennom leik dersom det er mogleg. Ein vanlig dag som fysioterapeut kan bestå av aktivisering i gymsal, polikliniske konsultasjonar med enten motorisk fokus, oppfølging og kartlegging av lungefunksjon og fysisk kapasitet, eller behandling av barn på dei ulike avdelingane.
Som barnefysioterapeut dekker vi alt frå premature til 18 år, samt kvinner med gynekologiske problemstillingar. Vi får utfordra oss daglig og må vere ekstra kreative for å motivere barna til bevegelse, og ingen dag er heldigvis lik.
Grunnen til at eg blei fysioterapeut var litt tilfeldig. Eg har alltid syns at det var spennande med kropp og helse, men eg visste ikkje kva retning eg ville gå i. Det var faktisk mamma som foreslo fysioterapi som et alternativ, så eg begynte på utdanninga og innsåg fort at eg likte det.
Veien min som fysioterapeut for barn blei til under turnustrekkinga då eg valgte helsestasjon- og skulehelsetjeneste i kommunen i kombinasjon med barne- og ungdomsklinikken på Ullevål, uten å ha særlig kompetanse om kva det ville seie å vere fysioterapeut for barn. Under turnus oppdaga eg fort kor stort og spennande feltet var, og eg blei utfordra på mange vis, spesielt på kreativitet. Etter turnus fekk eg muligheten til å fortsette på Barnesenteret på Ullevål og då vaks interessen vidare!
Det mest spennande er det første møtet med barnet, kartlegge barnet sine ressursar, interesser, motivasjon. Spesielt gøy er det når eg kan bistå dei i å nå måla som vi har satt saman. Dersom barnet ikkje har mulighet til å uttrykke behova sine sjølv er foreldre og pårørande ein stor ressurs som vi samhandler tett med.
Å vere fysioterapeut for barn er rett og slett ein leik, det handler om å ha det kjekt og på denne måten vekke motivasjon i barnet. Det er ein veldig aktiv og variert arbeidsplass som ein får utvikle seg vidare i kvar einaste dag.

Hei, jeg heter Magnus Svartsund jobber som fysioterapeut i Avdeling for klinisk service på Rikshospitalet. Jeg jobber med mange forskjellige diagnoser og aldersgrupper. Min hverdag inneholder alt fra kompliserte mobiliseringer på intensivavdelingen til rehabilitering av transplanterte i treningssalen.
Jeg valgte fysioterapi fordi jeg ønsket å jobbe med mennesker og ikke sitte stille på et kontor. Allerede under studiene fikk jeg prøve meg her på OUS som student i Nevroklinikken. Jeg syntes det var veldig spennende å jobbe med de dårligste pasientene, og så for meg at dette var det beste stedet å jobbe, men jeg var ikke sikker. Jeg ønsket å prøve andre steder å jobbe som fysioterapeut.
Etter utdannelsen dro jeg først ut i en liten kommune i Nord-Norge. Der jobbet jeg på et lite sykehus og som kommunal fysioterapeut. Her jobbet jeg med alt fra spebarn til 100 åringer. Etter 2 år i distriktet begynte jeg å jobbe privat med tilskudd i en bydel i Oslo, men for meg var dette hverken morsomt eller givende, jeg lengtet tilbake til sykehuset. Og sånn endte jeg tilbake til drømmejobben her på Rikshospitalet. En av de tingene jeg liker godt på sykehus er at det er stor gjennomstrømming og at jeg sjeldent blir lei arbeidsoppgavene.
Det er viktig å være kreativ som fysioterapeut, og det morsomste i min hverdag er å finne måter å jobbe seg rundt pasientenes restriksjoner og begrensn