Spesialsykepleier på nyfødtintensiv: Martine Gjærder

​Intervjudato: Mai 2021

– Jeg hadde blant annet en venninne som fikk jobb der før meg, og som gjorde at jeg også ble nysgjerrige og interessert. Jeg visst nok likevel ikke helt hva jeg gikk til da jeg søkte på og fikk jobben på Rikshospitalet. Men jeg er veldig glad for at det var her jeg begynte min karriere, og at det er her jeg fortsatt er, etter snart åtte år.

– Jeg syns det å kunne hjelpe små og syke, som er helt avhengig av god pleie og behandling for å vokse og gro, eller overleve gjennom en kritisk periode, er veldig givende. Så lærer man seg jo flere ting med tiden og blir både tryggere og flinkere, og da blir jo alt mere interessant også. Det var vel derfor det har vært naturlig for meg å bli på nyfødtintensiv, og ta videreutdanning innenfor feltet.

Stor verdi med videreutdanning
– Jeg hadde jobbet på nyfødtintensiv i cirka fem år da jeg bestemte meg for å videreutdanne meg til intensivsykepleier. Jeg hadde et ønske om å få enda mer kunnskap og forståelse av de ulike kritiske tilstandene. Jeg søkte og fikk en utdanningsstilling via jobben, og begynte på Lovisenberg diakonale høgskole. Der tok jeg en videreutdanning innen avansert klinisk sykepleie, intensivsykepleie. Det innebar at jeg jobbet 40% og studerte 60%, samtidig som jeg mottok full lønn. Etter to år var jeg endelig ferdig utdannet spesialsykepleier.

– Jeg er utrolig glad for at jeg valgte å ta videreutdanning, men der og da var det litt slitsomt. For min del, var det nok mye på grunn av at jeg ikke var vant til å studere lenger. Jeg hadde jo allerede jobbet i 5 år, så det var en omstilling og mye nytt å sette seg inn i. Det å kombinere jobb, samtidig som man skal lese til eksamen syns jeg var krevende. Men det var veldig gøy de dagene man hadde skoleundervisning og fikk et lite avbrekk fra jobb.

– Det fine med en videreutdanning er jo at man blir mye mer selvsikker og trygg, fordi man får så mye mer kunnskap. Som student får man delta i flere situasjoner gjennom praksis, og man får mer erfaring, også med de sykeste pasientene. Med kunnskap og erfaring stoler man også mer på seg selv, fordi man vet at dette har jeg studert, dette har jeg sett i praksis og opplevd, og da kan man basere mer på egen kunnskap. Så jeg vil uten tvil anbefale alle som har mulighet, til å ta en videreutdanning innen sykepleie.

En sårbar pasientgruppe
– På nyfødt intensiv har vi et stort spekter av ulike pasientgrupper. Vi jobber med syndromer, utredning, kirurgi, hjertebarn, akutt syke nyfødte, og premature født helt ned til uke 23. Det er for eksempel veldig stor forskjell mellom det å jobbe med hjertebarn kontra premature, som har et helt andre behandlingsforløp. Det å kunne omstille seg raskt, være selvgående, nøye og tålmodig tenker jeg er viktige egenskaper å ha i dette yrket.

– Det aller vanskeligste med jobben er jo selvsagt når noen skal dø, eller dør, og prosessen rundt det. Samtalene vi har med foreldrene, og det å forberede dem på hva som skal skje. Hva de kan forvente seg, og det å være der for dem når de går gjennom noe så vanskelig. Det er rett og slett veldig tøft. Man blir jo naturligvis berørt av situasjonen, samtidig som man må prøve å beskytte seg selv litt også. Da er det godt med gode kollegaer. Vi støtter hverandre, og har åpne og ærlige samtaler når det er vonde og triste situasjoner. Dette gjør at man klarer å håndtere det som er aller vanskeligst på nyfødtintensiv. Som kolleger jobber vi tett sammen som et team, derfor er det viktig med godt samarbeid, tålmodighet og raushet ovenfor hverandre.

– Det er en tøff arbeidsplass med både triste og fine ting som skjer. Men det absolutt fineste er når man kan sende hjem foreldrene med et tilfreds og fornøyd barn, da blir jeg utrolig glad.