Teamansvarlig renhold: Habtom Asghedom

​Jeg kom fra en veldig bra familie i Eritrea. Min pappa var entreprenør og hadde en tekstilfabrikk. Naboene våre var svenske og norske misjonærer og det var de som hjalp meg ut av landet og til Norge.

Da jeg kom til Oslo fikk jeg begynne på voksenopplæring på Majorstua. Jeg måtte jo lære meg språket for å kunne få meg en jobb. Mens jeg studerte jobbet jeg litt som kjøkkenhjelp på restaurant, og så fikk jeg en sommervikar jobb på sykehuset som renholder. Norsken min var ikke så bra den gangen, men nok til å bli forstått. Da jeg var ferdig med voksenopplæringen etter to år, begynte jeg å jobbe som vikar på Aker Sykehus og etter noen få måneder ble jeg tilbudt en 100% fast stilling som jeg ikke kunne takke nei til. Etter to år i Norge og i en alder av 21 år, hadde jeg fått meg fast jobb og kjøpt meg leilighet. Det er jeg ganske stolt av.

I dag, 35 år senere, er jeg teamansvarlig på renholdsavdelingen på Aker. Vi er fem teamansvarlige tilsammen, og jeg har åtte til ni stykker under meg, som jeg har ansvar for i den daglige driften i samarbeid med mine ledere. Mine hovedoppgaver består av å organisere dagen, delegere oppgaver, hjelpe til med å bestille og levere forbruksvarer, samt opplæring og kontroll av vask. Det er veldig variert, og jeg liker godt blandingen av det praktiske og fysiske i arbeidshverdagen.

Godt miljø og lav t​urnover

Det er mye som har endret seg de 35 årene jeg har jobbet her. Før var vi blant annet mange flere ansatte, men nå har vi heldigvis fått både maskiner og roboter som hjelper oss i hverdagen. Det gjør at vi kan jobbet mere effektivt, samt at det fysiske blir mindre belastende. Vi ser også at sykefraværet har gått mye ned etter at teknologien kom inn, og det er jo veldig bra.

I dag er det også mange flere krav til opplæring og kurs, enn hva det var tidligere. Jeg har blant annet tatt fagbrev i renhold. Med fagbrevet fikk jeg økt kunnskap om bruk av kjemikalier, metoder, materialer, planlegging med mer. Kurset ble avsluttet med en eksamen og praktisk prøve. På sykehuset har det også blitt mange flere kurs opp gjennom årene, og vi får jevnlig påfyll og oppfriskning av viktige rutiner.
Det er mange med fagbrev i renhold på sykehuset, samtidig som noen trenger å bli litt bedre i språket før de kan sette seg på skolebenken.

Vi er mange som har jobbet her i flere år, så de neste årene er det flere som går av med pensjon. Det er jo en god indikator på at ansatte trives, og har det ålreit på jobb. Det er jo en arbeidsplass med mange nasjonaliteter og kulturer, hvor vi er oppdratt forskjellig og har våre karakterer. Det kan jo noen ganger oppstå litt misforståelser, men vi tar problemene som oppstår med en gang, og løser det bra. Jeg føler vi har blitt som en familie som tar godt vare på hverandre. I tillegg syns jeg det er bra at det er en god blanding av kvinner og menn som jobber her, samt en fin miks i alder.

Et krevende år​

Som for resten av sykehuset har det også vært veldig krevende å være renholder. I starten var det mange som var redde, for vi visste så lite. I ettertid så syns jeg at vi taklet det veldig bra. Det ble holdt flere kurs, og sørget for at alle ansatte frisket opp kunnskapen jevnlig. Vi var flinke til å både beskytte oss selv, og gjøre de arbeidsoppgavene vi var satt til å gjøre med enda større presisjon. I tillegg måtte vi endre litt på noen rutiner som for eksempel arbeidstider. Vi fikk også inn ekstra ressurser utenifra som sørget for rengjøring av berøringspunkt flere ganger i døgnet. Det var ikke mange som ble smittet i denne perioden, og det er vi veldig glade for.

Som renholder skulle jeg ønske det var flere utviklingsmuligheter enn hva det er i dag. Mange renholdere er veldig flinke, og som har ønske om videre karriere og muligheter. Det er ikke alltid så lett å komme videre, men om det skulle åpne seg noen muligheter, er i alle fall jeg klar til å ta sjansen.