Paramedic

​– Hos oss kom vi tidlig til en erkjennelse av at det var behov for et tilleggsnivå til utdanningen som ambulansearbeider. Det løste vi gjennom å tilby etatsintern undervisning. Gjennom samarbeidet med OsloMet fikk vi løftet vårt behov inn i høyere utdanning og fikk formaliserte krav. Det har stor verdi for oss; vi fikk være med å bygge opp en utdanning som var skreddersydd våre behov og fikk godt kvalifisert arbeidskraft tilbake, sier Bjørn Bjelland, tidligere beredskapsleder, nåværende operativ uteleder og en av ildsjelene bak utdanningsløpet.

«Vi har alt her hos oss. Svært volum. Stor befolkning. Alle former for utrykning. Vi er involvert i alle de hendelsene du leser om i avisa, pluss mange flere. Her får studentene prøve alt.» Atle Frøberg, Operativ uteleder ved Prehospital klinikk.

Det første kullet

«Det var litt tilfeldig at jeg valgte dette yrket. Da jeg bestemte meg for å studere, leste jeg at denne bacheloren skulle startes opp og da tenkte at det kunne være noe for meg. Har ikke angret et sekund!» Eva Aarsand, paramedic fra det første kullet

Eva Aarsand var en av de første studentene som gikk gjennom det nye utdanningsløpet og fikk graden bachelor i prehospitalt arbeid, paramedic. Hun forteller at det var både spennende og utfordrende å være først ut.

– Det var utfordrende å være det første kullet, men jeg opplevde at tilbakemeldingene vi ga til studielederne ble tatt på alvor. Det første året var teoritungt, men det andre og tredje året veide opp for det med mye praksis, simulering og ferdighetstrening, forteller hun.

Eva synes også at utdanningen var lærerik og at den på en god måte forberedte studentene på det som ventet dem ute i tjenesten.

– Jeg følte at vi ble godt forberedt, og ikke minst at vi gikk ut av skolen med ordentlig yrkesstolthet. Man blir aldri utlært i denne jobben så det hadde vært nyttig med enda mer praksis, men siden vi hadde mulighet til å jobbe som ekstravakt så opplever jeg at det veier opp en del, forklarer hun.

Paramedics og ambulansearbeidere

Bjørn kan også fortelle at han opplever at studentene som tar fatt på tjenesten etter endt utdanning er godt forberedte.

– Vi ønsker at ansatte skal være mest mulig selvgående fra dag en. For å oppnå det så satser vi tungt på veiledning. De tas godt hånd om gjennom hele studieløpet. Og vi slutter ikke der. Veiledning og samarbeid er gjennomgående prinsipper i ambulansetjenesten, uansett hvilket nivå du er på, forteller Bjørn, som til tross for lang fartstid i tjenesten nå veiledes av Atle fordi han skal begynne i ny rolle som operativ uteleder. 

Kompetanseoverføring på denne måten brukes også for å integrere den kunnskapen de med bachelor besitter med den kunnskapen de faglærte har.

– Vi paramedics jobber med en makker, og gjerne en som er faglært. De som har tatt fagbrevet har lengre praktisk erfaring, mens vi med bachelor har en tyngre teoridel. Jeg syns vi utfyller hverandre godt, forteller Eva.

Nasjonalt løft

Samarbeid, veiledning, kompetanseoverføring; de ligger alle bakt inn i kjernen av paramedicrollen helt fra starten av. Det er i samspillet mellom ambulansetjenesten og utdanningsinstitusjonen at relevansen holdes oppe. Resultatet er studenter som står bedre rustet til å møte de utfordringene de får midt i ansiktet i aktiv tjeneste.

– Her har vi egentlig fått til noe både vi og OsloMet bør være stolte av. Et dynamisk og levende studium, hele tiden tilpasset arbeidslivets krav; det er jo det som er målsettingen med høyere utdanning. Tette bånd mellom arbeidsgiver og utdanningsinstitusjon har gitt et nasjonalt kvalitetsløft som vi sårt trengte for å møte morgendagens utfordringer, sier Bjørn.

– Ja, med stadig større behov for presis triagering, forventninger om mer behandling i felten og et mer komplisert sikkerhetsbilde i samfunnet er det mye som tilsier at vi trenger flinke folk i overskuelig fremtid. Da må vi jobbe for at studentene får best mulig utgangspunkt for å jobbe med oss. Så kan de fortsette med den livslange læringen det innebærer å gå i tjeneste her, sier Atle.