Banebrytende HIV-forskning med oppsiktsvekkende resultat

En norsk mann, omtalt som Oslo-pasienten, har vært virusfri i nesten to og et halvt år uten hiv-medikamenter etter å ha gjennomgått en benmargstransplantasjon. Overlege ved klinikk for kirurgi og spesialisert medisin og professor ved UiO Marius Trøseid, som har forsket på hiv i over 15 år, og overlege Anders Myhre fra avdeling for blodsykdommer, som gjennomførte benmargstransplantasjonen, beskriver dette som et betydelig gjennombrudd innen hiv-forskning.

- Oslo-pasienten er den første i Norge og Skandinavia som antas kurert for hiv etter blodstamcelletransplantasjon. Ifølge Trøseid finnes det bare en håndfull personer globalt som har blitt kurert for hiv.
 
– Hiv er vanskelig å kurere fordi det integreres i vårt eget arvestoff, forklarer professoren.
 
Mandag 10. mars 2025 deltok Trøseid sammen med andre forskere fra Oslo universitetssykehus - Hanne Hestdal Gullaksen, Dag Henrik Reikvam, Mari Kaarbø og Meyer-Myklestad - på verdens største hiv-forskningskonferanse, CROI, i San Francisco. Der redegjorde han for forskningsgjennombruddet.

Pasienten hadde levd med hiv i 10–15 år før han utviklet en benmargssykdom. Tidligere behandlinger var ikke effektive. Globalt har noen få hiv-pasienter mottatt benmargstransplantasjoner med en mutasjon som gjør immuncellene resistente mot hiv.
 
Da det ble klart at pasientens bror hadde samme vevstype - og derved kunne donere benmarg- var det ikke kjent at han også hadde mutasjonen i CCR5-genet, som blokkerer hiv-smitte mot transplanterte immunceller.
 
- Å finne en donor med både riktig vevstype og mutasjon er utrolig flaks, sier Anders Myhre, som er spesialist i blodsykdommer og var legen som utførte transplantasjonen i samarbeid med kolleger fra avdelingen for blodsykdommer.
 
– Sannsynligheten for dette er svært lav. Det er som å finne nålen i en høystakk. Vi tror denne mutasjonen er viktig, men det finnes tilfeller, som den såkalte Genève-pasienten, som er kurert uten denne mutasjonen, sier Trøseid.
 
Geneve-pasienten og Oslo-pasienten fikk tilsvarende immunmodulerende behandling for å redusere betennelsesreaksjoner mot immunsystemet.
 
– Vi antar dette kan ha bidratt til å redusere virusmengden. Foreløpig er så få pasienter kurert globalt at hvert tilfelle driver forskningsfronten fremover, forteller professoren.
 
Pasienten mottok friske blodstamceller fra sin bror for å erstatte det syke immunsystemet. Det har nå gått over fire år siden transplantasjonen.
 
– Han har vært virusfri i flere år, uten behandling i 2,5 år, noe som i utgangspunktet ikke skal være mulig, kommenterer Myhre.
 
Forskerne har bekreftet at pasientens opprinnelige immunsystem, inkludert CD4-cellene som er hivs hovedmål, er fullstendig erstattet av brorens immunceller – selv i tarmen, hvor hiv-reservoarer ofte persisterer [red: blir værende].
 
Ingen intakt hiv-DNA ble funnet i blod eller tarmprøver, og laboratorietester kunne ikke utløse hiv-produksjon fra pasientens CD4-celler, ifølge overlegene.
 
– Omfattende analyser av blod-, tarm- og benmargsprøver for spor av viruset viser at han sannsynligvis er kurert, sier Trøseid. Dette krevde samarbeid mellom flere forskningsgrupper ved Oslo universitetssykehus, samt europeiske partnere.
 
Både Trøseid, Myhre og Meyer-Myklestad har vært i tett kontakt med Oslo-pasienten, som sa han følte det som å vinne i Lotto da han fikk vite at han trolig var kurert for hiv!
 
– Han er fullstendig kurert for benmargssykdommen og sannsynligvis også for hiv. Han er frisk og energisk, sier Trøseid.
 
I perioden uten antiviral behandling ble pasienten regelmessig testet for fritt hiv-RNA og integrert hiv-DNA, samt hiv-spesifikke antistoffer. Biobankprøver ble sikret hver tredje måned ved Institutt for indremedisinsk forskning av Tuva Børresdatter Dahl. Analysene ble utført ved avdeling for mikrobiologi, som er en del av hiv-referansefunksjonen, sier Meyer-Myklestad, konstituert overlege ved mikrobiologi og tilknyttet forskningsgruppen for kroniske infeksjoner ved infeksjonsmedisinsk avdeling.
 
For å bevise kurasjon kreves omfattende prøveanalyser av diverse celler og vev. Disse ble utført i november 2024, fire år etter transplantasjonen, og to år uten antiviral behandling. Pasienten reiste først til Århus for leukoferese, en omfattende blodprøvetesting, for spesialanalysene, deretter koloskopi ved gastromedisinsk avdeling ved OUS, og benmargsanalyse ved hematologisk avdeling. Prøvene ble analysert av forskningsgruppen for kroniske infeksjoner og Institutt for indremedisinsk forskning. Virologisk forskningsgruppe ved avdeling for mikrobiologi, ledet av Mari Kaarbø, var avgjørende for å undersøke virusreservoaret. Analyser ble også utført av Hans Christian Aass ved flowcytometrisk kjernefasilitet ved OUS og seksjon for rettsgenetikk.
 
Studiet kunne ikke ha vært gjennomført uten pasientens samarbeidsvilje eller det unike samarbeidet på tvers av avdelinger ved OUS og internasjonalt, sier Meyer-Myklestad. - Og jeg har definitivt ikke vært med på noe større i min medisinske karriere, sier Trøseid i en melding fra San Francisco!

Foto: Birgitte Stiksrud

Les VGs intervju med noen av forskerne og legene fra Oslo universitetssykehus som har bidratt til forskningen (vg.no)