Barn er også pårørende og etterlatte

Det er lett å tro at kun voksne er pårørende. Men barna til de som er syke eller dør er også pårørende. Når en i familien er rammet av sykdom eller død, så er hele familien rammet, ikke bare den ene. Men det er ikke alltid barna har ord for det som møter dem. Det å la barna få være barn, la dem få snakke når de vil snakke, leke når de vil leke, være der og trygge dem, er en av oppgavene som helsepersonell må bistå med når det tristeste skjer.

- Barn som pårørende er avhengige av voksne ser de og spør om det er noe som har skjedd, roper ikke «se meg».  Jeg understreker alltid hvor viktig det er å og handle ved endringer hos barn når jeg underviser. Noe jeg gjør ofte både inne og utenfor sykehuset, sier Aamotsmo. 

Barn som er pårørende er ofte usynlige. Derfor er det bra at helsepersonell fra 2010 har plikt til å kartlegge om alle pasienter som legges inn på sykehuset har omsorgsansvar for mindreårige barn og om hvem som passer på barna når pasienten er til behandling.

- Vi må se barna, styrke omsorgspersoner og samarbeide bedre, sier Aamotsmo. 

-  Jeg blir både stolt og glad over hva vi har fått til i dette store sykehuset, sier Aamotsmo. Tidligere ble jeg ofte kontaktet for å ta barnesamtaler, men nå er det mindre og mindre av det fordi kompetansen der ute er mye høyrere.

Det er viktig å koble lærere og helsesykepleiere sammen. De fleste barn klarer seg bra, men vi vet ikke hvem som klarer seg bra og hvem som ikke gjør det. Derfor må vi være ekstra oppmerksomme på dem. Og det er en lovpålagt oppgave for helsepersonell. Formålet med lovbestemmelsene er å forebygge problemer hos barn og unge som pårørende. 

-  Spør om hvordan rollefordelingen er i familien og hvilke konsekvenser det gir de når en i familien er syk eller dør, sier Aamotsmo. 

OUS har i flere år jobbet systematisk med å ivareta barn som er pårørende. 

Du finner mandat Barn som pårørende: eHåndbok - Mandat Råd for barn som pårørende (ous-hf.no)​ 

Rådet har siden oppstarten jobbet systematisk og målrettet med å øke kompetanse for å ivareta barn som pårørende på OUS. De har også etablert et godt samarbeid med kommunehelsetjenesten som ofte kjenner barna og er tilstede der de bor. Nå har de hatt sin 20. fagdag og markert et lite jubileum. Nesten 200 påmeldte barneansvarlige kom på fagdagen for å få påfyll.

- Arbeidet med barn som pårørende og etterlatte har vært ledelsesforankret helt fra starten, og modellen Råd for barn som pårørende, den er gull. Sakte, men sikkert har systemarbeidet og kompetansen om barn som pårørende og etterlatte økt. Retningslinjen fungerer i praksis og den blir brukt. Det ligger også et kartleggingsskjema i Dips som OUS fikk i oppdrag å utvikle til bruk i Helse Sør-Øst, sier Aamotsmo. 

En koordinator i klinikk koordinerer de barneansvarlige i avdelingene. Rådet sender informasjon om nyheter og verktøy og holder alle oppdatert. De sprer informasjonen videre til sine kolleger og lærer dem opp ved behov.

- Barneansvarlige får tilbud om kollegaveiledning og deler de vanskeligste casene. Det er svært lærerikt og nyttig for oss i Råd for barn som pårørende. Det fungerer. Sammen blir vi bedre og bedre på å ivareta barn som pårørende og etterlatte, sier Aamotsmo. Vi har brosjyrer og plakater godt synlig i alle klinikker. Pasienter/foreldre har selv tatt kontakt hvis de ikke har fått tilbud om barneansvarlig og samtale om barna sine, legger hun til.

Trude Aamotsmo er utdannet kreftsykepleier med master i sykepleievitenskap. Som foretakskoordinator for barn og unge ved OUS er hun en aktiv pådriver for sykehusets arbeid med barn, ungdom og søsken som pårørende og etterlatte. Hennes masterstudie «Balansekunstner» ser på utfordringene den friske/andre omsorgspersonen kan ha ved alvorlig kreftsykdom hos mor eller far til felles mindreårige barn.

Aamotsmo var prosjektleder for samhandlingsprosjektet: «Barneansvarlig i Oslos bydeler 2018 - 2020» og samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten er styrket ved at OUS nå sender elektronisk melding til barnets helsesykepleier og fastlege når forelder eller søsken er pasient på OUS.  

-  Skal barn og ungdom bli sett, må det være noen som ser dem. Dette har vært rådets slagord fra start, sier Aamotsmo.

 

​​Sorg er en naturlig del av livet. Også for barn. Mer enn 25 prosent av alle barn og unge under 25 år har mistet en forelder, eller har på annen måte hatt alvorlig sykdom eller død tett inn på livet. For å kunne leve med sorg, er vi nødt til å snakke om og forstå sorgen.​eHåndbok - Funksjonsbeskrivelse for barneansvarlig (BA) på enhetsnivå i OUS (ous-hf.no)eHåndbok - Barn som pårørende (ous-hf.no)​​

 

​