De samtidige krisers tiår

Torsdag 30. november ble det arrangert en fjerde og praktisk kursdag for enkelte av deltakerne. Se bildeserie nederst i saken. Foto: Anders Bayer

For 15. år på rad arrangerte CBRNE-senteret, Forsvarets ABC-skole og Forsvarets sanitet CBRNE-seminar for leger, helse- og beredskapspersonell. Over tre dager fikk kursdeltakerne en innføring i trusler, symptomer og behandling ved CBRNE-hendelser. Internasjonale gjesteforelesere og Norges ledende eksperter på området tok deltakerne gjennom hendelser fra pulverbrev til akuttbehandling ved atomhendelser og biologisk krigføring. Dystopisk?

Heldigvis er det mye å lære fra historien og tidligere hendelser. Men siden ingen krise er lik den forrige, pekte flere av foreleserne på viktigheten av å ha et fleksibelt planverk, og ikke minst trening og øvelser.

- Å ha en beredskapsplan er en god start, men hvis ikke den er øvd, er den da operativ? spurte fungerende leder for CBRNE-senteret, Mari Bjørnaas, fra talerstolen.

Må kunne skalere opp hverdagsberedskapen

Etter grottefesten i 2020 måtte OUS skalere opp til gul beredskap mens sykehuset allerede var i en beredskapssituasjon på grunn av pandemien.

- Et gyllent prinsipp for god beredskap er å kunne skalere opp hverdagsberedskapen ved behov, sier kursleder og overlege på CBRNE-senteret, Oona Dunlop.

I særs gjelder dette intensivbehandlingen, som ble en knapphetsfaktor under pandemien da intensivavdelinger over hele verden gikk i knestående.

- Læringspunktene fra pandemien er mange, og det har skjedd mye både med tanke på hvordan vi samarbeider og hvordan vi deler data og prøvesvar. Det er mye erfaring å hente fra tidligere hendelser, men det krever at vi har en årvåkenhet for å kunne agere tidlig. Neste hendelse vil bli annerledes, men vil uten tvil påvirke helsevesenet. Derfor må den permanente beredskapen bestå av fleksibilitet, sier Nakstad. 

Fredag 24. november la for øvrig regjeringen fram helseberedskapsmeldingen «En motstandsdyktig helseberedskap - Fra pandemi til krig i Europa».

Tørr dekontaminering

Deltakerne fikk også en innføring i tørr dekontaminering, som nå har blitt innført i Norge etter at CBRNE-senteret oppdaterte sine retningslinjer (Helsebiblioteket).

Dekontaminering av pasienter vil si å nøytralisere eller fjerne skadelige stoffer pasienten har blitt utsatt for etter en CBRNE-hendelse, som for eksempel forurensning fra radioaktivt støv eller kjemiske stoffer.

Tørr dekontaminering gjøres til forskjell fra våt dekontaminering nettopp uten vann, men for eksempel med tørkepapir, bleier eller annet absorberende materiale. Tørr dekontaminering er særlig viktig hvis ikke man har vann tilgjengelig, eller det er stor fare for nedkjøling av pasientene.

Metanolutbrudd – den glemte krisen

Knut Erik Hovda fortalte om hvordan OUS og Leger uten grenser (MSF) har jobbet med kunnskapsdeling om metanolutbrudd i store deler av verden, som gjerne blir referert til som «den glemte krisen».

-  Utbruddene har høy dødelighet, men heldigvis ser vi dem ikke så ofte i Norge og Europa. Det gjør dessverre også at vi glemmer fort. Derfor har OUS i samarbeid med Leger uten grenser et prosjekt som har vært avgjørende for å kunne dele kunnskapen med resten av verden hvor utbruddene er hyppigere og større, sier Hovda.

Les mer om prosjektet på sidene til Leger uten grenser

Sammen har de fått på plass internasjonale retningslinjer, et nettbasert opplæringsprogram og animasjonsfilm, slik at både helsemyndighetene og befolkningen i andre land kan agere raskere. Tiden er knapp hvis det er snakk om metanolforgiftning, og det er ofte vanskelig å detektere: 

- Utfordringen med metanolforgiftning er den vanskelige diagnostikken: Symptomene er veldig uspesifikke, og metanolforgiftninger blir av den grunn kalt «den store imitatoren». Derfor er vårt fokus i stor grad rettet mot kunnskapsspredning og bedring av diagnostikk, sier han. Det finnes svært effektiv behandling, men vi må vite hvem vi skal behandle.

OUS, MSF og WHO har i tillegg et prosjekt for å få bedre tilgjengeligheten av motgiften, som er god, men veldig dyr: Det viktigste redskapet vil være å få ned prisen.

- Det er et møysommelig arbeid, men vi er på god vei. Får vi til det og samtidig lager enklere diagnostikk, vil overlevelsesraten se helt annerledes ut, avslutter han.

Erfaringer fra Ukraina

Fridtjof Heyerdahl og Morten Rostrup delte erfaringer fra å jobbe med henholdsvis Internasjonale Røde Kors (ICRC) og Leger uten grenser i Ukraina. Tilhørerne fikk innblikk i deres arbeid og utfordringer – fra å yte helsehjelp på T-banestasjoner i Kharkiv til CBRN-vurderinger og evakueringen av sivile fra stålverket i Mariupol.

- Det viktigste vi gjør – i tillegg til det åpenbare som er å yte helsehjelp – er å vise tilstedeværelse. Tung tilstedeværelse er viktig for å yte praktisk hjelp og for å vise solidaritet. Det er svært meningsfullt å få jobbe sammen med en så stor og dyktig organisasjon som ICRC, sier Heyerdahl.

Kunnskapsdeling og samtrening

Etter endt kurs er Dunlop godt fornøyd med årets CBRNE-seminar. 

- Verden er i endring, og tverrsektorielle kriser stiller økt krav til samarbeid. Denne samlingen legger til rette for kunnskapsdeling og samtrening, og er en viktig del av det arbeidet vi gjør på sykehuset for å forebygge, planlegge for og håndtere kriser, sier hun.

Praktisk kursdag

Enkelte av deltakerne deltok også på en praktisk kursdag på Sessvollmoen leir. Der fikk de opplæring i behandling og triage av CBRN-pasienter.

Foto: Anders Bayer

Foto: Anders Bayer

Foto: Anders Bayer

Foto: Anders Bayer

Foto: Anders Bayer