Juss og medisin

Fremmer eller hemmer jussen moderne medisin?

Moderne medisin blir mer og mer teknologiavhengig og digitalisert. Men har Norge det rettslige rammeverket som svarer til utviklingen og behovene i spesialisthelsetjenesten?

Publisert 13.09.2024

Målet er at helsetjenesten kan ta i bruk nye metoder og behandlinger, og at pasienter har lik tilgang til persontilpasset medisin over hele landet.

Dette spørsmålet ble diskutert under den nasjonale konferansen «Juss møter medisin» 5. – 6. september på Radiumhospitalet. Konferansen samlet klinikere, medisinske og juridiske forskere, sykehusjurister, jurister og andre fra forvaltningen og sentrale myndighetsorganer, samt interesseorganisasjoner.

Formålet med konferansen var å bygge bro mellom juss og medisin ved å sikre et tettere og bedre samarbeid mellom fagmiljøene, dele virkelighetsforståelse og forstå hverandres arbeidsmetodikk og fagterminologi. Programmet inneholdt foredrag både fra juridisk ekspertise, fagfolk i helsetjenesten og fra representanter fra aktuelle direktorater og departement.

Hele salen — Det var sto interesse for arrangementet og salen var fullsatt.

Se hele programmet her NorPreM

Sentrale tema var om juridiske reguleringer, både nasjonale og internasjonale, gir muligheter og/eller utfordringer ved tilbud om persontilpasset medisin og kunstig intelligens i medisinsk utredning og behandling.

Arrangører av konferansen var Nasjonalt kompetansenettverket for persontilpasset medisin (NorPreM), Forskningsgruppen for livsvitenskap ved Juridisk fakultet Universitet i Oslo(UiO) og Juridisk avdeling ved Oslo universitetssykehus(OUS).

Persontilpasset medisin

Persontilpasset medisin omfatter forskning og medisinsk behandling som involverer en rekke fagmiljøer (fra genetikere, bioinformatikere, molekylærbiologer, statistikere, fysikere og IKT – ingeniører m.fl.) Det endrer den rettslige tilnærmingen da mye av helsehjelpen har innslag av forskning.

- Bruk av storskala medisinsk data (klinisk informasjon, laboratoriedata og bildedata) og bioinformatikk og kunstig intelligens særlig innen diagnostikk er sentralt. Det åpner for komplekse sammenstillinger av informasjon, og kliniske studier blir i økende grad en viktig del av pasientbehandlingen, sa Hege Russnes i sitt innlegg om persontilpasset medisin. Russnes er leder av NorPreM og patolog ved OUS.

Hege Russnes er leder av NorPreM og patolog ved OUS.

Flere medisinere synliggjorde utfordringene med å tilby persontilpasset medisin og å bruke KI i medisinsk diagnostikk og behandling. Det ble særlig trukket frem utfordringene med barn og personer som har sjeldne sykdommer.

En person i rød genser — Anne Kjersti Befring, professor ved det juridiske fakultet.

Anne Kjersti Befring, professor ved det juridiske fakultet, pekte på ulike former for rettslige barrierer, at lovene ikke er tilstrekkelig tilpasset nye teknologier, slik at det kan være nødvendig med lovendringer, og at det hender de tolkes feil i sykehusene.

Strategi for persontilpasset medisin - regjeringen.no.

Bruk av KI

Flere juridiske forskere trakk frem sentrale rettslige spørsmål ved utvikling og bruk av KI. Et gjennomgangstema var sammenhengen mellom ulike regelverk, hvem som skal ta beslutninger og har ansvar mv.. KI vil ofte være del av eller i seg selv være medisinsk utstyr slik at både KI-forordningen, medisinsk utstyr-forordningen og personvernforordningen vil kunne komme til anvendelse.

Flere pekte også på utfordringer knyttet til EU-forordningen for in vitro-diagnostisk medisinsk utstyr (IVDR). Dette gjaldt særlig utfordringer med å få tilgang til nødvendig utstyr på grunn av reguleringsbyråkrati.

Hemmer jussen medisinsk utvikling?

- Lovverk må fremme forskning – ikke være til hinder! Integrert forskning i klinikk skal være en selvfølge, sa Bjørnar Gilje onkolog ved Stavanger universitetssykehus.

Jussen er et styringsverktøy som gir rettigheter og plikter som må tolkes på bakgrunn av teknologien. Retten til nødvendig og forsvarlig helsehjelp vil innebære et behov for tilgang til og deling av data. En av utfordringene har vært hvordan beskyttelse av mennesker må ses i sammenheng med beskyttelse av datasikkerhet. Det norske begrepet «personvern» er litt uklart.

Emerita Inger-Johanne Sand, ved det juridiske fakultet og emeritus Arvid Heiberg pensjonert medisinsk genetiker fra OUS, tidligere overlege og professor i klinisk genetikk, avsluttet konferansen med refleksjoner over hvor viktig økt kompetanse, tverrfaglig samhandling og det å være lydhøre for hverandres fag er.

Både medisinen og jussen i dagens spesialisthelsetjeneste er svært omfattende og kompleks. Handlingsrommet er der, men det er likevel flere begrensninger.

Mens teknologi og økonomi har sin egen dynamikk og endrer seg raskt, kommer juss og etikk etter. Det er problematisk å beskrive hva som foregår og hva som er status. Vi trenger nye beskrivelser av det samfunnet vi er i.