Kliniske studier kan bidra til ny og bedre behandling

Det er et klart mål at alle studier skal gi resultater som er nyttige for utviklingen av et fagområde. Vi ønsker at ny behandling skal være bedre enn allerede etablert behandling. I en del tilfeller vil studien konkludere med at behandlingen som testes ut, ikke har ønsket effekt. Slike studier kan beskrives som «negative». Av hensyn til pasienter, helsetjenesten og samfunnsøkonomi, er det imidlertid svært viktig å identifisere behandling som pasientene ikke har nytte av. Derfor er det positivt med negative studier. 

Randomisering, eller loddtrekning, brukes ofte for å sikre at studiens resultater er til å stole på. Studiedeltakerne trekkes ut til å motta etablert behandling, den som regnes som best per i dag (ofte omtalt som kontrollarmen), eller en ny behandling. Sammenlikningen mellom resultatene fra de ulike behandlingene/armene er en forutsetning for et pålitelig resultat. Mange erfarer at det er gunstig å behandles i kliniske studier selv om man er i kontrollarmen, da studien medfører et strukturert forløp og tett oppfølgning. Hos forskning.no omtales denne tematikken nærmere i et blogginnlegg. En god klinisk studie forutsetter også et tett samarbeid mellom mange faggrupper, noe som er positivt for pasientene og som utdypes i et blogginnlegg hos forskning.no​. 

I arbeidet for å øke andelen pasienter i kliniske studier og antallet studier, er hensynet til å ivareta kvalitet ufravikelig. Forskning som involverer mennesker må gjøres i tråd med lovverk, retningslinjer og god forskningspraksis. Godt samarbeid og kontinuerlig fokus på etikk og forsvarlighet er helt nødvendig for å sikre gode rammer for et felt i stadig utvikling. Dette perspektivet ligger til grunn i sykehusets fortsatte innsats for å øke antallet kliniske studier.

Covid 19-pandemien hadde stor innvirkning på behandlingen av pasienter og forskningen i mange sykehus gjennom 2020 – 2022. 

​- Det blir interessant å se hvordan utviklingen blir i årene som kommer. I Norge taklet vi pandemien godt og bedre enn i mange andre land. Vi vet at dette ble lagt merke til på firmaenes hovedkontor og medførte at vi fikk flere studier hit.  Det kan bety at sykehusene i andre land vil komme sterkere tilbake og tiltrekke seg en større andel av større internasjonale studier når vi nå er tilbake i normal situasjon. Det er derfor viktig at vi fortsetter fokuset på leveranse i form av raske prosesser og inklusjon av pasienter i studiene vi får til Norge, sier Siri Kolle, VP Clinical, i Inven2.

Det legges ned en betydelig innsats i å gjennomføre kliniske studier i klinikkene i OUS. Arbeidet med studier krever ressurser i form av kompetent personell, utstyr og intern/ekstern finansiering. I mange miljøer er vurderingen at klinikkens behandling blir bedre av å jobbe med studier. Ved Nevroklinikken har de satt i gang flere tiltak for å bistå med gjennomføringen av studier.

​- Vi har etablert en egen seksjon for kliniske studier ved Avdeling for forskning og utvikling. Hensikten er å bistå kliniske avdelinger med oppstart og gjennomføring av både akademiske og industrifinansierte kliniske studier. En robust enhet med dyktige studiesykepleiere, koordinatorer og lab-personell med tilhørende lokaler og fasiliteter, er en viktig grunn til at vi har hatt en økning i antall kliniske studier ved vår klinikk de senere år, sier John-Anker Zwart, avdelingsleder forskning og utvikling i Nevroklinikken ved OUS.

Hvert år i mai markeres den internasjonale dagen for kliniske studier. Markeringen ble startet opp av ECRIN, European Clinical Research Infrastructure Network, og første store markering i Norge var i 2019. Dagen markeres for å sette fokus på kliniske studier, og øke kunnskapen om studier og at kliniske studier er viktig for utviklingen av ny og bedre behandling.​