Kognitiv svikt seks og tolv måneder etter intensivbehandling for Covid-19
At intensivpasienter kan utvikle kognitiv svikt, har vi visst lenge. Men pandemien aktualiserte temaet. Intensivsykepleier og førsteamanuensis Kristin Hofsø og hennes medarbeidere har forsket på saken i en ny og viktig studie.
Publisert 26.05.2023
Sist oppdatert 30.05.2024
Tekst og foto: Anders Bayer (Oslo universitetssykehus)
Forløpet
Intensivsykepleier og førsteamanuensis Kristin Hofsø (OUS).
Våren 2020 hasteutlyste Norsk Forskningsråd 130 MNOK i forskningsmidler til prosjekter som skulle se nærmere på utbruddet av koronasykdom. Av nærmere 80 søkere ble Kristins prosjekt blant de 30 utvalgte. I samarbeid med Norsk Intensivregister skulle Kristin lede en nasjonal kartleggingsstudie som så nærmere på overlevelse og senplager etter intensivbehandling for alvorlig Covid-19-sykdom.
- Hva har dere studert?
- Vi har sett nærmere på intensivpasientene som ble lagt inn på sykehus med korona som hoveddiagnose og hvilke plager disse opplevde i etterkant, målt seks måneder og et år etter innleggelse, hvor kognitiv svikt var en av flere ting vi har undersøkt. Vi har også studert hvilke forhold som kan være assosiert med det å utvikle kognitiv svikt.
- ”Kognitiv svikt for dummies” … hva legger du i begrepet?
- Et omfattende definisjonsspørsmål det, sier Kristin, men utdyper at det handler i stor grad om hukommelse og konsentrasjon.
Long covid, Post Intensiv Care Syndrome eller Postviral fatigue – kjært barn har mange navn. Vi ser at Covid-19 pasienter har mange symptomer og plager, som tungpustethet, fysisk fatigue, søvnproblemer, smerter, PTSD, muskelsvinn osv. Etter et år ser vi at svikt i konsentrasjon og hukommelse – og den såklalte ”hjernetåken” som mange snakker om – plager pasientene i stor grad. Det er nok i lys av at endel andre symptomene roer seg etter såpass lang tid, og man ønsker å finne tilbake til sin gamle hverdag.
- Hvordan ser tallene ut?
- Vi har tall fra 273 pasienter etter seks måneder og 266 etter et år. Når vi måler den kognitive svikten gjennom tester ser vi at denne går ned over tid, fra 23% etter seks måneder til 12%. Altså nært en
halvering gjennom et halvår. Det er et viktig budskap. De aller fleste blir bedre over tid!
- Hvor lenge har pasientene i studien din ligget inne?
- Vi har en medial liggetid på 11,6 døgn på intensiv, noe som er veldig lenge, og 87% a
v disse igjen har ligget på respirator. Bredden i materialet spenner fra et halvt - til 75 døgn!
Nyhet: Intensivpoliklinikk
- Hvilken nytteverdi av denne studien kan vi tenke oss for fremtiden?
- God og riktig informasjon er i seg selv viktig og her er resultatene positive; de
fleste blir bedre over tid! Dette i litt kontrast til en del uttalelser som er kommet frem under og etter pandemien.
- Men ikke alle blir bedre …?
- Nei – og det blir en utfordring for helsetjenesten å se nærmere på hvordan vi kan behandle den andelen som faktisk har vedvarende plager utover det første året. Derfor har vi på OUS etablert en intensivpoliklinikk for å følge opp denne pasientgruppen i vår helseregion. Vi startet med kun COVID-19 pasienter, men har nå utvidet til alle intensivpasienter som har ligget over en viss varighet. Der kartlegger vi pasienten mht ulike helseplager og forekomsten av kognitiv svikt gjennom ulike tester, og selvfølgelig hjelper vi dem videre i helsetjenesten på en best mulig måte for den enkelte pasient.
Denne saken er publisert i Nasjonal rapport fra Spesialisthelsetjenesten 2022 (26.05.2023)