Matallergi hos barn kan forebygges
Det å ikke tåle en matvare kan gjøre at barn føler seg annerledes, men studien PreventADALL har vist at det kan være mulig å forebygge noen av de mest vanlige matallergiene.
Publisert 26.05.2023
- Det er forsket mye på risikofaktorer for allergier tidligere, men nå var det på tide å gjøre noe også, altså intervensjoner og da trengte vi ny kunnskap, sier prosjektleder Karin Lødrup Carlsen, professor dr. med og overlege, Universitetet i Oslo (UiO) og Barneavdeling for allergi og lungesykdommer, Oslo universitetssykehus (OUS).
Prosjektlederne Karin Lødrup Carlsen og Håvard O. Skjerven (Foto: Hedda Holth)
Flere studier hadde vist at tidlig introduksjon av blant annet peanøtter kunne redusere risikoen for allergi senere i livet og det ville forskerne se nærmere på.
Samtidig som studien undersøker om allergiske sykdommer kan forebygges ved tiltak tidlig i livet, vil detaljert informasjon og biologiske prøver fra svangerskapet og gjennom barnets første tre leveår også kunne gi svar på faktorer tidlig i livet som kan påvirke risiko for en rekke andre ikke-smittsomme folkesykdommer senere i livet, som for eksempel hjerte-kar sykdommer, fedme og diabetes.
Studien begynte i 2014 og denne typen studie var noe som ikke var gjort før. 2700 kvinner ble rekruttert i svangerskapet ved rutineultralyd i uke 18. OUS, Sykehuset Østfold og Karolinska var med. Ved fødsel ble 2400 barn med videre i studien.
- Studieantallet ble basert på forventet effekt av hudintervensjonen for å forebygge atopisk eksem, da forekomsten av matallergi var usikker og det ikke var noe data som antydet mulig effekt av forebyggende tiltak. Det var en enorm oppslutning til en så kompleks studie, hvor deltagerne ble randomisert til fire grupper, forklarer hun.
Ved fødselen ble barna randomisert til en av fire grupper; oljebad/ansiktskrem minst 5 dager per uke fra 2 uker til 9 måneders alder, introduksjon av peanøtt, kumelk, hvete og egg fra 3- 4 måneders alder, ingen av tiltakene eller begge tiltakene.
Både foreldre og barn har lagt ned betydelig innsats i studien.
Det har vært foretatt mer enn 100 000 oljebad og 15 000 kliniske undersøkelser, i tillegg til ukentlige dagbøker den første tiden og en rekke spørreskjema.
- Enkelt og rimelig
Matintroduksjonsgruppen ble bedt om å gi barnet minimum smak av hver av matvarene fire dager per uke frem til minst seks måneders alder, og helst fortsette med matvarene som regelmessig del av kostholdet. Smak kunne gis ved at barnet sugde på mors finger dyppet i peanøttsmør og eggerøre og valgfrie måter å innta melk og hvete.
PreventADALL har vist at matallergi kan forebygges med enkle tiltak (Foto: OUS)
- Prinsippet med matintroduksjonen var at det skulle være enkelt og rimelig, uten behov for oppmåling. Det skulle gis smak av ulike matvarer, helst daglig. Vi ga tips til hvordan dette kunne gjøres, men ingen instruksjoner og det skulle være enkelt å gjøre. Det skulle ikke være en vesentlig del av dietten, i tillegg til vanlig amming, forteller Håvard O. Skjerven, overlege PhD og forsker, Barneavdeling for allergi og lungesykdommer, OUS.
De tydeligste resultatene vistes for peanøtt og egg, mens intervensjonene ikke viste noen spesielle utslag på melk og hvete.
Oljebadene var ment å se om man kunne forebygge atopisk eksem, noe som var en anbefaling for å forebygge atopisk eksem, men som man var usikker på effekten av. – Det er greit å vise det også, for det har vært mange oljebad, tette sluk og glatte unger til liten nytte, legger Skjerven til.
- Et fåtall fulgte rådene til fullt ut i matvaregruppen, men de aller fleste startet tidlig, som er det viktigste. Særlig i det første leveåret utvikler immunforsvaret seg og det er viktig å komme i gang før kroppen vurderer om noe er farlig. Vi hadde ingen alvorlige allergiske reaksjoner, så sikkerheten var veldig god, sier Skjerven.
60 prosent
-Studien viser at det er mer enn 60 prosent redusert sjanse for å utvikle allergi mot peanøtt, egg, melk og hvete ved 3 års alder ved tidlig introduksjon av matvarene. Det betyr at vi kan unngå 1000 nye allergikere årlig i Norge. Dette har en helt klar sykdomsreduserende effekt, sier Lødrup Carlsen.
-Vi ble møtt med skepsis under planlegging av studien, da man fryktet at tidlig introduksjon ville gå på bekostning av ammingen, noe som ikke skjedde. Studien viste at mødre som introduserte mat tidlig ammet like ofte ved 3 og 6 måneder som de som ikke ga tidlig mat. Tidlig introduksjon av matvarene var ikke hovedsakelig for ernæring, men en smak for å øve opp immunsystemet til å tåle vanlig mat tidlig i livet.
Resultatene har fått mye oppmerksomhet. En lederartikkel i The Lancet mente at det ikke var noe grunnlag for flere studier på dette, noe som ikke er dagligdags.
Resultatene har ennå ikke ført til noen endringer i anbefalinger for spedbarnsernæring i Norge.
– Men våre funn, sammen med øvrig internasjonal forskning, tyder på at det er mulig å forebygge matallergi på en trygg og enkel måte, sier Lødrup Carlsen.
Veien videre
Studien pågår fortsatt og har fått midler av Helse Sør-Øst til å gå videre med oppfølging ved 6-7 års alder for å se om tidlig matintroduksjon har vedvarende effekt.
- Tallene for de som oppgir å ha allergi/intoleranse langt høyere enn dokumentert allergi/intoleranse. Vi jobber for bedre diagnostikk slik at færre skal måtte unngå matvarer, sier Lødrup Carlsen.
Etter prosjektet sitter gruppen med mye kvalitetssikrede data, en god styringsgruppe og mye ligger til rette for videre forskning innen forebygging av ikke-smittsomme folkesykdommer.
- Her er det gode muligheter for samarbeid med flere grupper som jobber med samme tema. Vi sitter på mye data og biobankmateriale, legger Skjerven til.
Denne saken er også Publisert i Nasjonal rapport fra Spesialisthelsetjenesten 2022 (26.05.2023)