Ny behandling for pasienter med kreft i blindtarmen
Kreft i blindtarmen med spredning til bukhinnen (pseudomyxoma peritonei, PMP) er en sjelden og alvorlig kreftform som gjør at magen blir fylt av store mengder slim som produseres av kreftcellene. Dette presser på organene. Tilstanden er svært plagsom og ofte dødelig. Behandlingen vil bestå av en vaksine som inneholder litt av et endret protein.
Publisert 26.05.2023
Tekst og foto: Margarethe Standberg, Oslo universitetssykehus
Illustrasjon: Christin Lund-Andersen
– Operasjon kan helbrede halvparten av pasientene, men for de som ikke kan helbredes med operasjon, har vi dessverre ikke hatt noen god behandling, forklarer overlege Kjersti Flatmark ved Avdeling for gastro- og barnekirurgi ved Oslo universitetssykehus.
Omfattende satsning
Nå bygger forskningsmiljøene videre på resultatene fra en omfattende og langvarig satsing for å behandle denne kreftsykdommen. Forskere skal for første gang gi denne pasientgruppen immunterapi i form av en kreftvaksine. Håpet er å utvikle en behandling som kan redde livet til PMP-pasienter.
Med vaksine tror forskerne at kroppen vil lage flere spesialtrente immunceller som kan drepe kreftcellene. I tillegg får pasientene en medisin som vil fjerne bremseklossmolekyler.
– Vår forskning viser at de fleste PMP-pasienter har en mutasjon i kreftgenet GNAS som gjør at kreftcellene får en endring i et protein som vises frem på celleoverflaten. Vi fant også at immunforsvaret til pasientene reagerer med å lage spesialtrente immunceller som gjenkjenner mutasjonen. Når pasientene likevel blir syke, lurte vi på om immuncellene kanskje ikke klarte å komme frem til kreftcellene fra blodbanen. Vi fant at immuncellene er på plass i svulsten, men de har såkalte bremseklossmolekyler på overflaten som stopper dem fra å gjøre jobben sin. Vi tror dette hindrer immuncellene i å drepe kreftcellene slik at pasientene utvikler PMP.
Nå arbeider teamene med å utvikle og teste en behandling for PMP. Behandlingen vil bestå av en vaksine som inneholder litt av det endrede proteinet.
– Vi tror at vaksinen vil føre til at kroppen lager flere spesialtrente immunceller som kan drepe akkurat PMP-kreftcellene. I tillegg vil pasientene få en medisin som fjerner bremseklossene på immuncellene slik at immunforsvaret igjen virker som det skal. Vi skal i den planlagte behandlingsstudien undersøke hvor godt pasientene tåler vaksinen og om de får den immunreaksjonen vi forventer.
Unik kompetansekombinasjon
De viktigste faktorene for suksess har ifølge Flatmark vært den unike kombinasjonen av kompetanse i teamet. Prosjektet er et samarbeid mellom forskningsgruppene til Kjersti Flatmark og enhetsleder Else Marit Inderberg ved Kreftklinikken.
– Pasienter med PMP fra hele Norge henvises til kirurgisk behandling ved Radiumhospitalet. Derfor har vi i mange år hatt en unik mulighet til å arbeide med biobanking og analyse av prøver fra pasienter som opereres for denne sjeldne kreftsykdommen, og vi kunne samle inn de nødvendige prøvene til prosjektet. Inderbergs forskningsgruppe har bred erfaring med immunologiske analyser som var nødvendige for å svare på forskningsspørsmålene. I fellesskap hadde vi all nødvendig kunnskap og erfaring for å komme til målet.
Nytt håp
Livet med en dødelig sykdom er svært belastende for pasientene og deres familier. Det representerer også en stor utfordring for helsepersonell som prøver å hjelpe, men mangler effektive verktøy. Det at PMP-pasienter har en immunreaksjon mot kreftsykdommen sin som kan utnyttes til å lage ny behandling, gir pasienter og deres pårørende nytt håp om en behandling som virker.
Denn saken er også publisert i Nasjonal rapport fra Spesialisthelsetjenesten 2022 (26.05.2023)