Ofte stilte spørsmål om dekontaminering
Her finner du svar på ofte stilte spørsmål om dekontaminering ved Oslo universitetssykehus.
Dekontaminering innebærer rengjøring, desinfeksjon og/eller sterilisering av medisinsk utstyr som skal gjenbrukes. Avhengig av hva slags utstyr som skal dekontamineres, vil prosessen innebære rengjøring, desinfeksjon og eventuelt sterilisering. En suksessfull dekontamineringsprosess er en grunnleggende forutsetning for at medisinsk gjenbruksutstyr skal kunne anvendes på en sikker måte, både for pasienter og personalet.
Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering anbefaler bruk av godkjent vaskedekontaminator (laget etter NS-EN ISO 15883 del 1 og andre relevante deler) til rengjøring og desinfeksjon av medisinsk gjenbruksutstyr.
Hvis praksisen velger å rengjøre og desinfisere utstyr manuelt, krever dette spesifikke prosedyrer og gode rutiner for å sikre en standardisert prosess/likt resultat hver gang. Oppvaskmaskiner til husholdninger og storkjøkken skal ikke benyttes til å rengjøre medisinsk utstyr, les mer om bakgrunnen for dette under «vaskedekontaminatorer».
Nei. Medisinsk gjenbruksutstyr deles inn i tre kategorier: Ikke-kritisk, semi-kritisk og kritisk utstyr. De avspeiler hvilken risiko som er forbundet med bruken, og sårbarheten av de kroppsdelene utstyret skal brukes på.
Renhetskravet til medisinsk utstyr deles grovt sett inn i tre kategorier, basert på Dr. Earle H. Spauldings klassifisering fra 1973:
Klassifisering av medisinsk utstyr
Kritisk utstyr (Høy risiko) |
Utstyr som kommer i kontakt med blodbanen, sentralt nerve- og vaskulærsystem og sterilt vev. Sterilt |
Invasivt utstyr/kirurgiske instrumenter: saks, pinsetter; dentalt utstyr, oftalmologisk og urologisk utstyr, dialyseutstyr |
Semi-kritisk utstyr (Middels risiko) |
Utstyr som kommer i kontakt med slimhinner (luftveiene, mage-tarm-kanal/ urinveine) uten å penetrere disse. Desinfisert, helst sterilisert |
Trakealtuber, otoskop, anestesi-utstyr, gastroskop |
Ikke-kritisk utstyr (Lav risiko) |
Utstyr som kommer i kontakt med hel, frisk hud Rengjort, helst desinfisert |
Blodtrykksapparat, stetoskop, pulsoksimeter |
Kort svar: Det er ingen norsk lov som forteller deg nøyaktig hvordan du skal reprosessere medisinsk gjenbruksutstyr etter bruk, hvilken instrumentvaskemaskin du må bruke, eller hvordan og hvor ofte du må bruke kjemiske eller biologiske indikatorer for å kontrollere steriliseringsprosessen. Derimot finnes det en rekke lover som beskriver ansvaret helsepersonell har for å drive forsvarlig – både mht. smittevern, pasientsikkerhet, HMS og arbeidsmiljø.
Under er det listet opp noen, men ikke alle, lover som kan være aktuelle.
Ingen norske lover beskriver hvilke krav som stilles til dekontamineringsprosessen, men det stilles klare krav til forsvarlig drift, med spesielt hensyn til pasientsikkerhet, smittevern, HMS og arbeidsmiljø. I tillegg kommer en rekke norske standarder man bør sette seg inn i.
Ved å følge våre råd og anbefalinger – som baserer seg på norsk lovverk, standarder og internasjonale anbefalinger - er det lettere å holde seg innenfor det som anses å være forsvarlig drift og «best practice».
Standarder: Norsk Standard: www.standard.no
Veiledere: Veileder om smittevern for odontologisk praksis
Lover og forskrifter
LOV-2017-06-16-55 |
Tannhelsetjenesteloven |
LOV-2018-12-20-98, LOV-2018-06-22-46 |
Arbeidsmiljøloven |
LOV-2018-12-07-91 |
Spesialisthelsetjenesteloven |
LOV-2018-04-27-14 |
Lov om legemidler |
LOV-2017-03-03-8 |
Smittevernloven |
LOV-2018-06-15-38 |
Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) |
LOV-2018-06-22-76 |
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) |
LOV 1995-01-12-06 |
Lov om medisinsk utstyr |
FOR 1997-05-10-02 |
Forskrifter om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie |
FOR 2005-12-15-1690 |
Forskrift om medisinsk utstyr |
FOR 2013-11-29-1373 |
Forskrift om håndtering av medisinsk utstyr |
FOR-2016-12-22-1868 |
Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) |
Kort svar: Utstyret rengjøres snarest mulig etter bruk for å unngå at organisk materiale (blodrester, rester av vev, eller lignende) tørker inn. Det er best at instrumentene ligger i en tom, tett beholder med lokk (metall eller plast) inntil de blir vasket (helst ikke mer enn 3-4 timer) for eks. ved lunsjpausen og på slutten av dagen. Instrumentene skal ikke bløtlegges. Å bløtlegge instrumenter i rengjøringsløsning kan forårsake rust på grunn av blant annet klorioner i blod, kroppsvæske og vann. Dessuten blir den vandige løsningen en god grobunn for mikroorganismer som utgjør en smitterisiko for personalet som håndterer det.
Det er viktig å bruke et godkjent rengjøringsmiddel som er CE-merket til bruk på medisinsk gjenbruksutstyr. Sjekk med produsent av utstyret hvilket rengjøringsmiddel de anbefaler.
Les mer om rengjøringsprosessen
Manuell rengjøring av medisinsk gjenbruksutstyr
Maskinell rengjøring og desinfeksjon
Kort svar: Manuell vasking må gjøres i egen kum, tilsatt nøytralt vaskemiddel for medisinsk utstyr (aldri Zalo, grønnsåpe, e.l.). Bruk målebeger ved dosering og følg produsentens bruksanvisning. Et enzymatisk middel er utmerket og instrumentene kan ligge i 5-10 minutter før den manuelle børstingen startes. Det er viktig at all børsting skjer under vannoverflaten for å unngå dannelse av aerosoler og søl. Vannet vil løsne smuss og enzymene bryter ned organiske og uorganiske stoffer. Etter vasking skal utstyret skylles to ganger i rent vann før kjemisk desinfeksjon.
Les mer om manuell rengjøring av medisinsk gjenbruksutstyr
Kort svar: Etter manuell vask må utstyret desinfiseres med et godkjent (CE-merket), kjemisk desinfeksjonsmiddel. Følg produsentens bruksanvisning for blanding og kontakttid. Før bruk må det kontrolleres at middelet er kompatibelt med utstyret man skal desinfisere, ellers risikerer man å ødelegge instrumentene.
Les mer om manuell desinfeksjon
Kort svar: Alt medisinsk/kirurgisk utstyr skal vaskes i henhold til produsentens anbefalinger for å sikre korrekt behandling av instrumentet. Husholdnings- og industrioppvaskmaskiner er verken testet for, eller egnet til, å vaske utstyr som skal brukes i menneskekroppen (vev og slimhinner). Det er viktig å bruke vaskemidler som er CE-merket for rengjøring av medisinsk utstyr og sikker bruk på humant vev, tilpasset både utstyret som skal vaskes og maskinen som skal brukes.
En vaskedekontaminator er spesielt utviklet for å rengjøre og desinfisere medisinsk gjenbruksutstyr. En vaskedekontaminator som følger standarden (NS-EN 15883 – Del 1 og Del 2: 2009 Vaskedekontaminatorer) skyller, vasker, desinfiserer og tørker utstyret korrekt, noe som sikrer tilfredsstillende renhet og drap av mikroorganismer. Den gjør derfor utstyr trygt til gjenbruk ved å hindre smittespredning både for pasienter og personalet. Alle trinnene i vaske- og desinfeksjonsprosessen er kontrollerbare og justerbare.
Det skal ikke benyttes en husholdningsoppvaskmaskin til rengjøring av medisinsk utstyr.
Les mer om maskinell rengjøring og desinfeksjon
Kort svar: For intrikate instrumenter og instrumenter med lumen anbefaler vi å bruke ultralydbad før vask og desinfeksjon i en godkjent vaskedekontaminator. Dersom man ikke har en vaskedekontaminator, må utstyret desinfiseres for hånd etter ultralydbehandlingen og skylles godt i rent vann før sterilisering.
Les mer om maskinell rengjøring og desinfeksjon
Kort svar: Vanndampautoklav med vakuum (anbefalt) bruker vanndamp under trykk til å drepe mikroorganismene, og gir raskest og høyest dødelighet av mikroorganismer. Tørrsterilisator (tørrvarme) bruker tørr varme til å drepe mikroorganismene. Denne metoden er ikke like rask til å drepe mikroorganismer som vanndampautoklavering, men det er et akseptabelt alternativ i Norge. Metoden er ikke tillatt i helsevesenet i blant annet Tyskland og Storbritannia.
Tørrsterilisering brukes for materialer som kan motstå høye temperaturer i lengre tid med tørr varmluft. Det betyr at det egner seg godt til instrumenter og utstyr av metall eller glass, men ikke porøst materiale som for eksempel tekstiler.
Les mer om steriliseringsmetoder
Kort svar: Sterilisatoren er en maskin som kan gå i stykker, og den er også sårbar for brukerfeil. Derfor er det viktig å ha god kontroll på prosessen, slik at usterilt gods ikke frigis. Dette gjøres blant annet ved å sørge for god opplæring av personalet, samt å ha gode kontrollrutiner. Dette innebærer daglige, ukentlige og periodiske kontroller av steriliseringsprosessen ved hjelp av kjemiske og biologiske indikatorer, i tillegg til en årlig service eller validering. Regelmessig kontroll av sterilisatoren vil avdekke eventuelle feil og mangler ved prosessen.
Les mer om kontroll av steriliseringsprosessen
Les mer om kjemiske og biologiske indikatorer
Kort svar:
- Sterilt utstyr holdes adskilt fra usterilt utstyr.
- Utstyret skal beskyttes mot sollys.
- Rom, skap og skuffer, traller o.l., skal være synlig rene og støvfrie.
- Rengjøring av skap og skuff: Bruk helst tørr rengjøringsmetode (mikrofiberklut). Dvs. unngå vann (om mulig) med mindre synlig smuss/skitt krever vann og såpe for å fjerne det.
- Minst mulig forflytning og bevegelse av sterilt utstyr. Hyppig håndtering, inkludert overdrevet rengjøring medfører risiko for å lage hull og mikrohull i emballasjen.
- Rotasjon av varer etter Først Inn Først Ut prinsippet (FIFU).
Les mer om håndtering og oppbevaring av sterilt utstyr
Kort svar: Det er per dags dato ingen lover eller forskrifter som beskriver hvordan dekontamineringsprosessene skal kontrolleres og dokumenteres. Lov om Helsepersonell gjelder for den faglige praksisen til alt helsepersonell, og legger vekt på at praksisen skal drives forsvarlig.
Helsepersonell (leder, lege, sykepleier) har ansvar for at intensjonen med loven/regelverket blir ivaretatt. Legen har det overordnede medisinsk ansvar (pasientbehandling).
Den enkelte helsepersonell har ansvar for sitt eget arbeid og for å holde seg oppdatert på relevante fagområder.
Kort svar: Det er mye som taler for at problemene med støving kan knyttes til vannkvaliteten i vaskeprosessen. Spesielt virker pH-verdien i prosessvannet å være viktig i denne sammenheng.
Les mer om aluminiumscontainer som støver