Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Spesielle forhold å være oppmerksomme på

Feil i dekontaminering kan potensielt gi konsekvenser for pasienten. Noe medisinsk gjenbruksutstyr er veldig komplekst og derfor mere utfordrende å dekontaminere. Eksempler på dette kan være gjenbruksutstyr til DaVinci operasjonsroboter, fleksible endoskop og utstyr til bruk i odontologisk praksis som hånd- og vinklestykker, rotkanalborr, etc.

Annet utstyr er ikke nødvendigvis så komplekst, men brukes i områder som er mer sensitive for reaksjoner om det er urenheter eller rester av kjemikalier (f.eks. såpe/skyllemiddel) på instrumentene. Utstyr til brukt ved øye og nevrokirurgi er eksempel på slik utstyr.

Det anbefales alltid å sette seg godt inn i produsentens beskrivelse av hvordan utstyret skal rengjøres, desinfiseres og eventuelt steriliseres. Informasjon om dette skal finnes i brukermanualen for utstyret. På bakgrunn av produsentens informasjon bør det lages detaljerte prosedyrer for hvordan din enhet skal dekontaminere utstyret.

I tillegg til å ha gode prosessbeskrivelser for hvordan utstyret skal dekontamineres er det viktig med gode rutiner for opplæring og re-opplæring av ansatte.

Det anbefales også å etablere rutiner for kontroll av prosessene til det maskinelle utstyret som vasker, desinfiserer og steriliserer. Rutinemessig service og vedlikehold og validering anbefales også.

  • Fleksible endoskop: Viser til Faglig anbefaling for fleksible endoskop.
  • Ultralyd prober: Viser til infeksjonskontroll.no, forebygging: Infeksjonskontroll - Søk

 ​Låneutstyr

Bruk av låneutstyr er i vekst og er utfordrende av flere grunner. Utstyret kan være ukjent for de ansatte ved sterilsentralen, det har vært på utlån hos andre helseinstitusjoner med ukjent oversikt over håndtering og kvaliteten på reprosesseringen. Ofte kommer låneutstyret med korte tidsfrister før det skal tas i bruk på lånested. Det er derfor viktig at bruken av låneutstyr kvalitetssikres. Låneutstyr bør alltid ha en følgeliste som dokumenterer all historikken til utstyret herunder dokumentasjon som viser at utstyret har vært gjennom alle de nødvendige trinnene i dekontamineringsprosessen og at hver enkelt av disse prosessenetrinnene har vært vellykket. Låneutstyr skal alltid gjennom en fullverdig dekontaminering etter produsentens anbefalinger (brukerveiledning) på brukerstedet etter mottak, før utstyret tas i bruk. Det bør stilles krav til sporbarhetssystem på låneutstyr.

Prioner

Prioner (Creutzfeldt-Jakob agens) er benevnelsen på noen spesielle proteinstrukturer som i hovedsak knyttes til nervevev. Disse finnes i størst konsentrasjon i hjerne, ryggmarg og øyet og inaktiveres ikke av ordinære steriliserings- og desinfeksjonsprosedyrer. Den mekaniske rengjøringsprosessen er derfor den mest avgjørende for fjerning av prioner. Det er også svært viktig å unngå inntørking av biologisk materiale på utstyret. ​

Smittevernlovens veileder «Forebygging av blodsmitte i helsevesenet Statens helsetilsyn IK-2552, oktober 1997, Forebygging av blodsmitte i helsevesenet» er fortsatt den nasjonale veilederen for håndtering av prioner.  

Dekontaminering av utstyr ved mistanke om eller påvist Creutzfeldt-Jakob

Bruksanvisningen for utstyret må følges nøye. Kontroller at instrumentene tåler rengjørings-, desinfeksjons- og steriliseringsmetodene som er tenkt brukt i dekontamineringsprosessen.

Manuell rengjøring bør unngås hvis det er mulig. Maskinell rengjøring og desinfeksjon i en godkjent vaskedekontaminator er foretrukket metode. Kummer og vaskedekontaminatorer trenger ikke ekstraordinære desinfeksjonstiltak etter bruk på grunn av den høye fortynningsfaktoren som skjer ved vask- og desinfeksjonsprosessen. Eventuelt kan det kjøres gjennom med tomt kammer etter prosessering, men dette er ikke påkrevet

Husk personlig verneutstyr ved dekontaminering; frakk, hansker, briller munnbind/ visir ved arbeidsoppgaver som kan gi søl fra utstyret og som kan komme i kontakt med slimhinner, øye eller sår. Vær obs på stikkende eller skjærende gjenstander.

Ha tydelig skille mellom utstyr som har vært i kontakt med middels/høyrisikovev og ikke-risikovev.

Instrumentene må holdes adskilt fra hverandre ved dekontaminering.

Sorteringen må skje på operasjonsstue. Operatør eller inngrepsansvarlig må definere hvilket utstyr som har vært i kontakt med risikovev. Dette utstyret må merkes tydelig slik at personell som dekontaminerer vet hva som er hva i henhold til risiko.

Ved tannbehandling må invasive instrumenter, f.eks. bor, matrisebånd, sonder og rotkanalfiler kasseres som smitteavfall og destrueres.

Medisinsk utstyr og instrumenter brukt på humane lik

Dekontaminering av utstyr som har blitt bruk på lik er ikke mer komplisert enn under vanlige omstendigheter, med unntak av fiksert vev, f.eks formalinfikserte lik.  Det anbefales derfor egne instrumenter som brukes på dette.   

Medisinsk utstyr og instrumenter brukt på dyrekadavre

De generelle anbefalinger er:

  • Kirurgiske instrumenter og semikritisk utstyr skal ikke brukes på tvers av arter. Det skal altså være et skarpt skille mellom instrumenter som brukes på mennesker og instrumentere som brukes på dyr, og man må ha et sikkert system for identifikasjon og sporing av instrumentene.
  • Kirurgisk instrumenter som er brukt på dyr skal ikke vaskes i vaskedekontaminator samtidig med instrumenter som er brukt/skal brukes på mennesker, men samme vaskedekontaminator kan brukes til begge kategorier hvis vaskingen skjer i separate prosesser.

Anbefalingen for gjenbruks utstyr er at det bør være i vaskemaskinen senest 2 timer etter at de er brukt, helst før, gjelder også ved bruk på kadaver.

Om rengjøring/desinfeksjon/sterilisering utføres på en sentralisert enhet, er det nødvendig med totalt sporbarhetssystem som sikrer adskillelse fra annet utstyr under reprosesseringen.

Viktige elementer ved dekontaminering

  • Avklar risikonivå
  • Tenk HMS ved dekontaminering
  • Tid fra bruk til rengjøring er essensielt for rengjøringskvaliteten (bør være i vaskemaskinen senest 2 timer etter ferdig bruk).
  • Det er usikkert om de eksisterende steriliseringsmetoder fungerer på prioner
  • Om mulig: Bruk engangsutstyr ved prosedyrer som involverer vev med middels og høy risiko.
  • Vurder å bruke gamle instrumenter som kan kastes, evt. engangsinstrumenter. Det bør understrekes at "gamle" instrumenter som brukes må være av en akseptabel kvalitet med hensyn til egenskaper, mht. pasientsikkerhet
  • Om mulig: Destruer utstyr som har vært i brukt ved prosedyre med høy og middels risiko
  • Karantene av instrumenter dersom det er tenkelig med flere inngrep – én instrumentpakke til hver enkelt pasient som er bekreftet smittet med CJD eller som har høy eller middels risiko
  • Bruk validerte rengjøringsprosesser
    Viktig! Sporbarhet og kontroll på utstyret som skal brukes om igjen
Maŋemus ođastuvvon 2024-12-20