Ph.d.-prosjekter hos RusForsk

Vitenskapelig tittel:  An evidence-based method in a new context: An investigation of the relevance of work and the perceptions and feasibility of Individual Placement and Support (IPS) for patients with substance use disorders.

Ph.d.-stipentiat: Erlend M. Aas, MSc Sosiologi

• Hovedveileder: Eline Borger Rognli, ph.d., forsker, OUS
• Biveileder: Prof. Silje Endresen Reme, førsteamanuensis, UiO
• Ingrid Amalia Havnes, MD, ph.d., forsker, OUS

Bakgrunn

En høy andel pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har traumelidelser, men mottar i liten grad kunnskapsbasert behandling for traumelidelsen. Dette påvirker behandlingsutbytte og livskvalitet. Målsetningen med INTACT er at flere av disse pasientene skal få et bedre behandlingstilbud. INTACT vil undersøke en spesifikk behandlingsmetode som heter Eye Movement Desentizitation and Reprocessing, forkortet EMDR, i Seksjon rus- og avhengighetspoliklinikker ved Oslo Universitetssykehus. Tidligere forskning har vist at EMDR er virksom i traumebehandling, men det er forsket lite på EMDR hos personer som har samtidig traume- og ruslidelse.

Prosjektet foregår som en integrert del av ordinært klinisk arbeid, hvor det er ansvarlig behandler som vurderer deltagelse og tilbyr EMDR enten alene eller som et supplementtil annen behandling.

Overordnet mål med forskningsprosjektet er å forbedre behandlingstilbudet til pasienter i TSB med samtidig rus- og traumelidelse. Vi vil undersøke hva som fører til endring og bedre psykisk helse under behandlingen. Vi ønsker også mer kunnskap om hvordan denne behandlingsmetoden kan implementeres og brukes i poliklinikk i TSB:

1. Hvorvidt pasienter som mottar EMDR rapporterer om reduksjon i traumesymptomer, angst, depresjon og rusbruk og økt livskvalitet.
2. Implementeringsprosessen i en rus- og avhengighetspoliklinikk
3. Den praktiske anvendbarheten av metoden i en rus- og avhengighetspoliklinikk

Prosjektet gjennomføres som et samarbeid mellom Seksjon rus- og avhengighetspoliklinikker, Seksjon for klinisk rus- og avhengighetsforskning  (RusForsk) (begge Oslo universitetssykehus), Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), Stavanger universitetssykehus og Trasoppklinikken.

Metode/design

Forskningsintervjuene analyseres tematisk, primært gjennom en tverrfaglig sammensatt analysegruppe bestående av tre forskere, to medforskere og en kliniker. Det gjennomføres og en kvantitativ sammenligningsstudie basert på data fra Hekta på jobb-prosjektets RCT og JMO-prosjektet i regi av seksjon for behandlingsforskning på OUS.

Status

Alle kvalitative intervjuer er gjennomførte og transkriberte, og analysen for to av ph.d.-gradens forskningsartikler er ferdige. Alle ph.d.-emner ved UiO er gjennomførte og godkjente. Første artikkel er skrevet ferdig og submittes til relevant tidsskrift. Midtveisvurdering av ph.d.-prosjektet er gjennomført og godkjent. Skriveprosessen for artikkel II er påbegynt.

Foto: RusForsk, OUS

Stipendiat

Kristoffer A. A. Andersen, Cand.Psychol/ MSc Psykologi.

Hovedveileder

Ph.d. Eline Borger Rognli, Forsker, RusForsk – OUS.

Bi-veileder

• Marianne Riksheim Stavseth, Forsker, Rusforsk OUS
• Ph.d. Espen Ajo Arnevik, Leder for prosjektstyret, Rusforsk UiO

Bakgrunn

Det tverrfaglige prosjektet "Hooked on Work" er basert på data fra to kvantitative studier: En randomisert kontrollert studie (IPS-SUD Trial) som startet i 2021, og en observasjonsstudie gjennomført i 2020. Målgruppen er norske pasienter med rusrelaterte lidelser (SUD) som for øyeblikket gjennomgår behandling som både polikliniske og innlagte pasienter. Målet med behandlingen er å hjelpe SUD-pasienter til å oppnå bedre livskvalitet ved å muliggjøre deltagelse i mer stabile sosiale grupper og å få betalt arbeid. Dette er et behandlingsmål mange pasienter streber etter, men SUD er assosiert med høye arbeidsledighetsrater, som varierer fra 80-91%. Dette prosjektet ønsker å vurdere om den yrkesrettede metoden "Individuell plassering og støtte" (IPS), som har god effekt hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser, også vil være effektiv for å hjelpe SUD-pasienter med å nå sitt mål om betalt arbeid og bedre livskvalitet.

Metode og design

Effektiviteten av IPS for SUD-pasienter vil bli undersøkt gjennom IPS-SUD-studien. I denne studien ble 200 SUD-pasienter randomisert til å motta enten IPS eller TAU (behandling som vanlig). Deltakerne ble fulgt i 18 måneder. Hovedutfallet er om de har oppnådd én dag med betalt arbeid. Sekundære utfall er relatert til mer detaljerte vurderinger av sysselsetting (total arbeidstid, tid til å få første jobb, varighet, antall jobber), samt mental stress, rusbruk og livskvalitet.

Den observasjonelle studien er en vurdering av anvendeligheten av metoden i det norske helsevesenet for SUD-populasjonen. Målgruppen er SUD-pasienter ved Oslo kommunale ruspoliklinikk, Haugenstua ressurssenter og Tyrili-stiftelsen. I tillegg vil data fra IPS-SUD-studiens intervensjonsgruppe bli kombinert med data fra den observasjonelle IPS-studien og deretter analysert for potensielle variabler som kan predikere eller moderere arbeids- og helse-relaterte utfall.

Quality improvement in detoxification treatment services: Repeated admissions, treatment completion and transition to substance use disorder treatment

Stipendiat 

• Kebebew Negera, MPhil. Helseøkonomi og Helseledelse

Hovedveileder

• Espen Ajo Arnevik, professor, ph.d.(OUS)

Biveiledere

• Terje Hagen, Professor (UiO)
• Morgan Scarth, ph.d., postdoc. (OUS)

Bakgrunn

Avgiftning av inneliggende pasienter (IDT) i spesialisthelsetjenesten er det første trinnet i behandlingen av pasienter med ruslidelser (SUD). Det er imidlertid begrenset kunnskap om faktorer som er knyttet til flere behandlingsutfall, som gjentatte innleggelse, manglende fullføring av IDT og overgangen fra IDT til andre typer rusbehandling. Feilbehandling eller manglende fullføring av avgiftning og hull i den videre oppfølgingen etter utskrivelse, kan øke risikoen for gjentatte innleggelse og overdosehendelser, med potensiale for økt risiko for dødelighet blant pasientene. I tillegg er IDT en kostbar innleggelsesbehandling som krever intensiv medisinsk tilsyn, støtte og overvåkning.

IDT-tjenesten ved Oslo universitetssykehus (OUS) har en døgnavdeling med 30 senger for avgiftning fra alkohol og illegale rusmidler, som mottar mellom 1.100 og 1.400 innleggelser per år. Tjenesten dekker en befolkning på nær 490.000 individer over 18 år fra OUS sitt opptaksområde. Over 12.000 pasienter ble innlagt på IDT-enheten ved OUS fra 2012 til 2022. Dette prosjektet har som mål å gi innsikt i klinisk viktige faktorer som er signifikant assosiert med utfallene av IDT. De tre spesifikke målene er å identifisere klinisk viktige faktorer som er assosiert med: a) gjentatte innleggelse, b) behandlingskonkurranse, og c) overgang til behandling for stoffbrukslidelse (SUD).

Metode/design

Studien er registerbasert og benytter data fra pasientregistre ved OUS. Studien vil bruke sykehusadministrative opplysninger om alle pasienter som ble innlagt ved IDT-enhetene (både alkohol og illegale rusmidler) ved OUS mellom 1. januar 2012 og 31. desember 2022 (N=12.115). Innleggelse ved IDT-enhetene inkluderer både planlagte og uplanlagte innleggelse. Tre artikler om gjentatte innleggelse, behandlingens konkurranse og overgang til videre spesialisert helsehjelp vil bli publisert.

Status

Ph.d.-tipendiat besatt fra 1. april 2024 på 50 prosent stilling. Prosjektet er godkjent av REK 21. juni 2024 og OUS PVO den 24. juni 2024. Prosjektet er i data innsamlingsfase.

Vitenskapelig tittel: Transforming Stigma? Analysing the Impact of Heroin Assisted Treatment on Patients Lives and Self-Identity.

Foto: RusForsk, OUS

Ph.d.-kandidat

Vegard Haukland, MS i sosiologi.

Hovedveileder

Ph.d. Rune Ellefssen, Forsker, RusForsk OUS.

Medveileder

Professor Sveinung Sandberg, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO.

Bakgrunn

Den 5 år lange prøveperioden for heroin-assistert behandling (HAT) startet i januar 2022. Dette er en intensiv behandlingsform hvor personer med opioidavhengighet (OUD) møter opp to ganger om dagen på en klinikk for å motta medisinsk heroin (diacetylmorfin). Målgruppen er personer med langvarig OUD som til nå ikke har hatt nytte av tradisjonell behandling for opioidavhengighet. Overgangen fra daglig bruk av ulovlig gateheroin til å motta heroin som medisin fører med seg et nytt sett med etiketter, fra "rusmisbruker" til "pasient". Prosjektet søker å undersøke om deltagelse i HAT påvirker pasientenes selvbilde og opplevelse av stigmatisering, og hvordan disse mekanismene fungerer på et institusjonelt nivå. Prosjektet har også som mål å beskrive hvordan pasientene opplever behandlingen generelt, og hvordan den påvirker deres hverdagsliv.

Metode og design

Prosjektet har et kvalitativt longitudinelt design. 10 til 15 nyrekrutterte HAT-pasienter vil bli rekruttert og intervjuet separat ved tre ulike tidspunkt over en periode på 18 måneder. 10 til 15 ansatte vil også bli intervjuet over samme tidsperiode. Rundt 300 timer med etnografiske feltobservasjoner vil bli gjennomført ved de to klinikkene (Oslo og Bergen). Dataene vil bli kodet med involvering fra brukerorganisasjonen ProLAR-nett. Som analysemetode vil tre separate dimensjoner av HAT bli beskrevet og undersøkt i tre separate artikler; den relasjonelle dimensjonen, den medisinske dimensjonen og den strukturelle dimensjonen.