Vitenskapelig tittel: Substance Use Disorders in the Norwegian prison population – Needs, treatment and post-release outcomes
|
 |
Bakgrunn
Rundt halvparten av den norske fengselspopulasjonen har problemer med rus, ofte i kombinasjon med psykiske helseplager og sosiale utfordringer. Selv om de innsatte i fengsel har rett til samme behandling som utenfor fengslet, er der grunn til å tro at rusbehandlingen som tilbys i fengsel adskiller seg fra behandlingen utenfor fengsel, både med hensyn til adgang og innhold av behandlingen. Vi vet lite om hvordan rusproblemer identifiseres blant fengselspopulasjonen, om de som har rusproblematikk får tilbud om behandling, eller hvordan behandlingen påvirker de innsatte etter løslatelse.
Metode/design
Prosjektet bruker kvantitative data fra The Norwegian Offender Mental Health and Addiction Study (NorMA), fengselsregisteret KOMPIS og Norsk Pasientregister. NorMA kohorten består av 733 individer som satt i fengsel i 2013–2014 og som har svaret på et stort spørreskjema om bakgrunn, rus og helse. Kohorten og registerdata kombinert gjør det mulig å studere de innsatte med ruslidelse i et livsperspektiv. Vi kan blant annet å se på alle soninger de har hatt og se på bruk av helsetjenester før, under og etter soning.
Studien inngår som en del av PriSUD-prosjektet.
|
|
Background
Use of anabolic-androgenic steroid (AAS) has increased in recent years, posing a significant threat to public health via somatic and psychiatric consequences, including increased risk of cardiac problems, aggression, and higher crime rates. While these substances are not considered addictive in the same way as psychoactive substances, many users appear to become dependent. This project aims to identify patterns and traits, both psychiatric and biological, which may indicate vulnerability for the development of AAS dependency.
Method/design
Longitudinal and cross-sectional measurements of psychiatric symptoms, personality traits, as well as biomarkers and neuroimaging techniques will be used to identify both the consequences of long-term use and potential mechanisms for dependency development. The project will initiate by identifying profiles of dependency, and progress to identify biological and psychiatric associations with these groups. The results of this project will be relevant not only for the AAS-user population, but will likely have relevance for several broader populations including next-of-kin, non-AAS-using weightlifters, and clinicians in the addiction and dependence field.
Vitenskapelig tittel: Health risks and treatment of anabolic-androgenic steroid dependence – a pilot study exploring off-label use of endocrine therapy to reduce withdrawal symptoms
|
 |
Bakgrunn
Bruk av anabole steroider kan gi alvorlige helseproblemer som forstyrrelser i kjønnshormonaksen, hvor kroppens egen testosteronproduksjon reduseres eller stoppes på ubestemt tid. Symptomene på lavt testosteronnivå kan vare fra måneder til år: sterk utmattelse, depresjon, søvnproblemer og redusert seksualfunksjon. Mange velger å fortsette med steroider for å unngå disse plagene, til tross for at de egentlig ønsker å slutte. Dette gir økt helserisiko. I dag tilbys steroidavhengige personer behandling og oppfølgning i TSB (Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser), men det har aldri blitt forsket på om hormonterapi bør inngå i behandlingen.
Metode/design
Dette er en longitudinell intervensjonsstudie hvor en gruppe steroidavhengige menn vil motta off-label behandling med legemiddelet klomifen (antiøstrogen) for å forsøke stimulere kroppens egenproduksjon av testosteron etter avsluttet steroidbruk. De vil bli sammenlignet med deltakere i en annen pågående studie av menn som avslutter steroidbruk uten slik behandling. Vi skal undersøke om hormonterapien gir mindre tegn til testosteronmangel sammenlignet med det å avslutte uten. Vi skal også se på fysisk og psykisk helsetilstand før, under og etter behandlingen for å vurdere hvordan helsetilstanden endres over tid, opptil 12 måneder etter avsluttet steroidbruk.
Vitenskapelig tittel: An evidence-based method in a new context: An investigation of the relevance of work and the perceptions and feasibility of Individual Placement and Support (IPS) for patients with substance use disorders.
|
 |
Bakgrunn
Overgangen til en rusfri hverdag oppleves av mange med rus- og avhengighetslidelser som krevende, og ensomhet og kjedsomhet oppgis som de vanligste grunnene for tilbakefall til rus. Arbeid er assosiert med bedre utfall av rusbehandling og færre tilbakefall. Likevel er rundt 80–90% av pasienter i Rus- og avhengighetsbehandling utenfor arbeidslivet, og evidensbaserte jobbstøttemetoder mangler på rusfeltet.
Individuell jobbstøtte (IPS) er en evidensbasert jobbstøttemetodikk som er utviklet for pasienter med alvorlige psykiske lidelser, med svært gode resultater. Ph.d.-prosjektet utforsker om man kan ta en metodikk utviklet for én pasientgruppe og bruke den på en annen uten betydelige endringer, eller om IPS-metoden trenger justeringer for å være bedre tilpasset pasienter med rus- og avhengighetslidelser.
Metode/design
Ph.d.-prosjektet er den del av forskningsprosjektet Hekta på jobb. Stipendiaten gjennomfører en kvalitativ studie hvor det gjennomføres intervjuer med pasienter som mottar IPS, jobbspesialister og behandlere som samarbeider med Hekta på jobb-prosjektet. Analysene av intervjuene gjøres i en tverrfaglig sammensatt analysegruppe, med Tematisk analyse som hovedmetode. I tillegg vil stipendiaten gjennomføre en kvantitativ sammenligningsstudie hvor målet er å undersøke nøkkelkarakteristikker mellom pasienter med rus- og avhengighetslidelser og pasienter med psykoselidelser som søker seg inn til et IPS-tilbud.
|
Stipendiat: Kristoffer A. A. Andersen, Cand.Psychol/ MSc Psykologi Hovedveileder: Bi-veileder: |
 |
Bakgrunn:
Det multimetodeske forskningsprosjektet "Hekta på jobb" er basert på data fra to store studier: En randomisert kontrollert studie (IPS-SUD-studien) som startet i 2021, og en observasjonsstudie gjennomført i 2020. Målgruppen er norske pasienter med rusavhengighet (SUD) som gjennomgår behandling for rus- og avhengighetslidelser både poliklinisk og i døgnbehandling.
Mange av pasientene ønsker å forbedre sin livskvalitet ved å oppnå deltakelse i mer stabile sosiale miljøer og få betalt arbeid. Dessverre er arbeidsledigheten blant personer med rusavhengighet betydelig høy, rundt 80-91%. Vi ønsker å undersøke om IPS, en jobbstøttemetode som har vist seg å være effektiv for pasienter med moderat til alvorlig psykisk lidelse, også kan være effektiv for SUD-pasienter i å realisere sine mål om betalt arbeid og forbedret livskvalitet.
Metoder og design:
Effekten av IPS for SUD-pasienter vil bli undersøkt gjennom IPS-SUD-studien. I denne studien ble 200 SUD-pasienter randomisert til å motta IPS eller vanlig behandling (TAU). Gruppen ble fulgt opp i 18 måneder. Hovedutfallet er om de har oppnådd en dag med betalt arbeid. Sekundære utfall er knyttet til arbeidsrelaterte resultater (total arbeidstid, tid til å få første jobb, varighet, antall jobber) og ikke-arbeidsrelaterte utfall (psykiatrisk belastning, stoffbruk, livskvalitet).
Observasjonsstudien er en vurdering av anvendbarheten av IPS-metoden til SUD-pasienter i en norsk helse-kontekst. Målgruppen er SUD-pasienter ved Oslo kommunale ruspoliklinikk, Haugenstua ressurssenter og Tyrili-stiftelsen. I tillegg vil data fra IPS-SUD-studiens intervensjonsgruppe kombineres med data fra den observasjonelle IPS-studien og deretter analyseres for potensielle variabler som kan forutsi eller moderere arbeids- og helse-relaterte resultater.
Vitenskapelig tittel: Transforming Stigma? Analysing the Impact of Heroin Assisted Treatment on Patients Lives and Self-Identity
|
Ph.D.-kandidat: Hovedveileder: Medveileder: |
 |
Bakgrunn:
Den femårige prøveperioden for Heroinassistert behandling (HAB) startet i januar 2022. Dette er en intens form for behandling der personer med opioidbrukslidelse (OUD) møter opp to ganger om dagen på en klinikk for å motta medisinsk-gradert heroin (diacetylmorfin). Målgruppen er personer med langvarig OUD som til nå ikke har hatt nytte av tradisjonell behandling for opioidavhengighet. Overgangen fra daglig bruk av ulovlig gateheroin til å motta heroin som medisin medfører en ny identitet, fra "narkoman" til "pasient". Prosjektet søker å undersøke om å være i HAB påvirker pasientenes identitet og opplevelse av stigmatisering, og hvordan disse mekanismene fungerer på institusjonelt nivå. Prosjektet har også som mål å beskrive hvordan pasientene opplever behandlingen generelt og hvordan den påvirker deres hverdag.
Metoder og design:
Prosjektet har et kvalitativt longitudinelt design. 10 til 15 nylig innmeldte HAB-pasienter vil bli rekruttert og intervjuet separat ved tre separate anledninger i løpet av 18 måneder. Også 10 til 15 ansatte vil bli intervjuet i samme tidsperiode. Det vil bli gjennomført omtrent 300 timer med etnografiske feltobservasjoner ved de to klinikkene (Oslo og Bergen). Dataene vil bli kodet med involvering fra brukerorganisasjonen ProLAR-nett. Som analysemetode vil tre separate dimensjoner av HAT bli beskrevet og undersøkt i tre separate artikler; den relasjonelle dimensjonen, den medisinske dimensjonen og den strukturelle dimensjonen.
Nettsiden driftes av RusForsk
Ansvarlig redaktør: Espen Ajo Arnevik
Webredaktør: Erlend M. Aas