Kartleggingsverktøy
Beighton score
Utarbeidet av NAKBUR, 2020.
Type instrument
Test av aktiv og passiv leddbevegelighet for å avdekke generell hypermobilitet
Målgruppe
Personer i alle aldersgrupper med mistanke om, eller etablert
hypermobilitet
ICF-nivå Kroppsfunksjon
Anvendes av Hovedsakelig av fysioterapeuter og leger
Kort beskrivelse
9-punkts skala der det skal utføres 5 leddtester:
4 stk passive bevegelser som utføres på begge sider
- Passiv dorsalfleksjon og hyperekstensjon av det 5. MCP-leddet over 90 grader
- Passiv opposisjon av tommelen mot fleksorsiden av underarmen
- Passiv hyperekstensjon av albueleddet over 10 grader
- Passiv hyperekstensjon av knær over 10 grader
1 stk aktiv bevegelse
- Bøye seg forover med overkroppen med full ekstensjon eller
hyperekstensjon i knærne, og ta med håndflatene mot gulvet
Pasienten kan få maksimalt 2 i skår på hver av de 4 første delene av testen (da det gjøres på begge sidene). Ved den siste delen er maks skår 1.
Pasienten kan da maksimalt få en skår på 9.
En skår på > 4 av 9 indikerer hypermobilitet i følge Beighton og Horan kriteriene.
En studie har vist at et skjæringspunkt på > 4 av 9 er for lav hos barn
(Clinch et al. 2011). En systematisk oversikt anbefaler at en bruker skår
på minst > 6 av 9 hos barn (Juul-Kristensen et al. 2017).
Utviklet av
Beighton score er en modifisering av Carter og Wilkinson scoring system
fra 1964. Beighton og Horan reviderte testen for å undersøke "joint
laxity " hos personer med Ehlers Danlos syndrom. Initialt ble testen
brukt for epidemiologiske studier for å finne hypermobilitet i
befolkningen.
Testet for metodiske egenskaper (reliabilitet, validitet, sensitivitet)
En studie har vurdert Beighton score som et valid måleinstrument til å
undersøke generell leddbevegelighet hos barn mellom 6-12 år, hvis
goniometer brukes (Smits-Engelsman et al. 2011). Reliabiliteten for
NAKBUR 2020, spesialfysioterapeut Ulrika Nilsson
Beighton score var god til utmerket for å finne generell hypermobilitet
hos kvinner mellom 15-45 år (Boyle et al. 2003).
For mer informasjon https://www.ehlers-danlos.com/assessing-joint-hypermobility/
Referanser
Clinch J, Deere K, Sayers A, et al. Epidemiology of generalized joint laxity (hypermobility) in fourteen-year-old children from the UK: a population-based evaluation. Arthritis Rheum. 2011;63(9):2819-2827. doi:10.1002/art.30435
Juul-Kristensen B, Schmedling K, Rombaut L, Lund H, Engelbert RH. Measurement properties of clinical assessment methods for classifying generalized joint hypermobility-A systematic review. Am J Med Genet C Semin Med Genet. 2017;175(1):116-147. doi:10.1002/ajmg.c.31540
Smits-Engelsman B, Klerks M, Kirby A. Beighton score: a valid measure for generalized hypermobility in children. J Pediatr. 2011;158(1):119-123.e1234.
doi:10.1016/j.jpeds.2010.07.021
Boyle KL, Witt P, Riegger-Krugh C. Intrarater and Interrater Reliability of the Beighton and Horan Joint Mobility Index. J Athl Train. 2003;38(4):281-285