Trafikkfarlige legemidler

​Legemidler som kan være trafikkfarlige, er merket med rød varseltrekant. Hvis du bruker legemidler, bør du alltid sjekke om pakningen har varseltrekant. I tillegg bør du lese pakningsvedlegget. Mange medisiner påvirker først og fremst kjøreferdighetene den første tiden etter at du har begynt å ta medisinene, inntil kroppen har vent seg til legemiddelet. Om du er usikker på om legemidlene du bruker kan påvirke kjøreevnen din, bør du diskutere dette med fastlegen din.

Helsekrav til førerkort

1. oktober 2016 kom det nye helsekrav til førerkort.

Helsekrav til førerkort, avsnitt om legemidler (Helsedirektoratet.no)

Sovemedisiner, sentralstimulerende, beroligende og smertestillende midler

Mange legemidler kan føre til at man blir mindre kritisk, mindre årvåken og får lengre reaksjonstid. I tillegg kan legemidlene svekke en rekke andre ferdigheter som er viktige når man kjører bil eller fører et annet motorkjøretøy. Dette gjelder i særlig grad disse legemiddeltypene:

• Sovemidler og beroligende midler som inneholder benzodiazepiner eller liknende stoffer. Eksempler er Vival, Sobril, Mogadon og Imovane. Man kan framdeles være påvirket morgenen etter inntak av sovemiddel.
• Sterke smertestillende midler som for eksempel Dolcontin eller Paralgin forte.
• Hostedempende som inneholder kodein eller andre sentraltvirkende stoffer, for eksempel Solvipect Comp eller Cosylan.
• Midler mot rusavhengighet som Metadon eller Subutex.
• Eldre midler mot depresjon, som Sarotex eller Sinequan. Nyere midler mot depresjon ser ikke ut til å øke risikoen, eksempler på slike er Cipramil, Fontex og Seroxat.
• Sentralstimulerende midler som brukes mot ADHD eller narkolepsi, som amfetaminholdige midler eller Ritalin.
• Eldre allergimidler av typen antihistaminer, for eksempel Vallergan og Phenergan.
  

Dette er ikke en fullstendig liste over trafikkfarlige medisiner. En rekke andre legemidler enn de som er nevnt ovenfor kan påvirke kjøreferdighetene. I noen tilfeller må man vurdere sykdom og legemiddel sammen for å kunne si noe om ulykkesrisikoen. Dette gjelder blant annet ved epilepsi, diabetes og hjertesykdom. For epileptikere er det egne retningslinjer.

Narkotika

Narkotiske stoffer påvirker hjernen på ulike måter og med kritikkløshet, prestasjonsforringelse og økt risikovillighet til følge. Dette gjelder for amfetamin, kokain, ecstasy, cannabis (hasj, marihuana), heroin og morfin. Noen slike stoffer brukes også som legemidler, men da i lavere doser. Dette gjelder for eksempel amfetamin og opioider.

Flere legemidler sammen gir økt risiko

Legemidler kan forsterke hverandres effekt. Samtidig bruk av to eller flere legemidler kan medføre påvirkning, selv om medisinene hver for seg ikke nødvendigvis ville gitt påvirkning. Dette kan gjelde selv om medisinene tas i lave doser. Forskning viser også at alkohol, selv i små mengder, kan redusere kjøreferdighetene når det tas i tillegg til (enkelte) medisiner.

Referanser og lenker

• Mørland J. Kjøring under påvirkning av medikamenter og andre rusmidler enn alkohol. Tidsskr Nor Lægeforen 2000;120:2148-50.
• Mørland J. Interaksjoner mellom legemidler og alkohol. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122:511-3.
• Bramness JG m fl: Sentralt virkende muskelrelakserende midler i trafikken. Tidsskr Nor Lægeforen 2000;120:1966-9.
• Felleskatalogen