Forskning
Forståelse og håndtering av behandlingsrelatert stress hos barn med kraniofaciale tilstander
Medisinske prosedyrer og behandlinger kan være en kilde til psykologisk stress for barn med kraniofaciale tilstander og deres familier. En artikkel har utforsket behandlingsrelaterte psykologiske stressreaksjoner, viktigheten av tidlig handling, og gir råd om hvordan helsepersonell kan støtte barna og deres familier.
Foto: Adobe stock
Pediatrisk medisinsk traumatisk stress (PMTS) defineres som de psykologiske eller fysiologiske reaksjonene barn eller deres familier kan ha på smerte, skade, alvorlig sykdom, medisinske prosedyrer og behandlinger som kan oppleves som invaderende eller skremmende. Artikkelen gir en oversikt over eksisterende forskning om hvordan slike stressreaksjoner påvirker barn med kraniofaciale tilstander og deres familier.
Symptomer og reaksjoner på stress
Stressrelaterte symptomer kan være påtrengende tanker om tidligere hendelser, mareritt, stressreaksjoner ved påminnelser eller tanker, og endringer i humør og funksjon. I noen tilfeller kan reaksjonene være så sterke at det vil kunne diagnostiseres som en post-traumatisk stresslidelse (PTSD). Forskningen som artikkelen refererer til, fremhever også viktige risiko- og beskyttelsesfaktorer knyttet til behandlingsrelaterte stressreaksjoner (PMTS) i denne gruppen. Forståelse av disse faktorene er viktig for å kunne støtte barna og deres familier på best mulig måte.
Logopedens rolle og råd til helsepersonell
Artikkelen er publisert i et logopedisk tidsskrift, og har dermed litt ekstra fokus på hvordan logopeder kan redusere risikoen for stressrelaterte reaksjoner gjennom oppfølgingen av barn med kraniofaciale tilstander. Det gis også generelle råd til helsepersonell om hvordan rutiner og tiltak kan implementeres for å støtte barn som trenger ekstra oppmerksomhet, og hvordan man kan fremme barnas evne til å håndtere stress og utfordringer (resiliens).
Strategier for å redusere stress
Rutiner som reduserer stress er for eksempel ved å gi barnet en følelse av kontroll og valgmuligheter der det er mulig, tilby aldersadekvat og relevant informasjon, og å identifisere strategier som kan øke barnets følelse av trygghet.
Viktigheten av tidlig innsats
Konklusjonen understreker at behandlingsteam bør ha rutiner for screening av eventuelle behandlingsrelaterte stressreaksjoner, både hos barnet og dets foreldre. Det er derfor viktig at behandlingsteam har et tett samarbeid med helsepersonell som har psykologisk kompetanse. Ved å følge opp denne problemstillingen tidlig i barnets utvikling, kan man unngå at stressrelaterte reaksjoner følger personen også inn i voksen alder.