Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
Forskningsstøtte logo

Klinisk forskningspost - hva skal til for å komme i gang?

Nasjonal handlingsplan for kliniske studier, som kom i 2021, har en klar bestilling til sykehusene om å tilrettelegge for flere studier. På den måten vil flere pasienter få tilgang til ny behandling og nye metoder, samtidig som helsepersonell får økt kunnskap. Viljen er stor i sykehusene for å få til mer av denne viktige forskningen og flere ønsker å opprette kliniske forskningsenheter – men hva skal til for at en slik enhet skal fungere?

Illustrasjonsfoto - reagensrør på lab

​Pe​​​​​​​r​​sonell

Det aller viktigste er dedikert personell. Utprøvere, studiesykepleiere og forskningskoordinatorer må ha skjermet tid til å arbeide med studier. Det kan være hensiktsmessig med delte stillinger, f.eks. to 50% studiesykepleierstillinger heller enn én 100%, slik at man kan dekke opp for hverandre ved ferie og sykdom. Det er en stor fordel om i hvert fall én koordinator/studiesykepleier har bred erfaring fra kliniske studier.
Om studiepersonell bør ansettes i en klinisk avdeling eller en sentral forskningsavdeling avhenger av mengden studier innen fagområdene og behovet for spesialkompetanse. Ofte kan det være lettere å passe på at tiden faktisk brukes til forskning hvis studiepersonell er ansatt sentralt og kan bidra i studier på ulike fagområder. Andre ganger kan det være riktig at de ansettes i avdelingene der de har sin faglige tilhørighet. 

Fasilite​​​t​​er o​​g utstyr

Det beste er selvfølgelig om forskningsenheten kan ha egne lokaler med egnede behandlingsrom. En forskningsenhet må være plassert i nærheten av andre behandlingsenheter, slik at veien til akutthjelp er kort dersom en pasient skulle få en alvorlig bivirkning eller allergisk reaksjon. Nærhet til lab er en fordel dersom man ikke selv skal ta prøver, prosessere og sende.
Pasienter og pårørende behøver et sted å vente. Studiepersonell trenger kontorplass med PC, det må være hylleplass til studiepermer og annen dokumentasjon, og lagerplass til labkits og annet studieutstyr. Konfidensielle dokumenter må kunne oppbevares innelåst. 
Kontorplass for monitorer bør finnes i nærheten av forskningsposten, slik at de kan sitte i fred og gå gjennom studiedokumentasjon. Studiepersonell bør være lett tilgjengelig under monitorbesøkene. 
Hva som trengs av utstyr for øvrig vil variere med hva slags studier man skal gjøre, og om man skal benytte labutstyr, frysere osv. annet sted på sykehuset eller om man skal ha dette selv. De fleste studier vil kreve tilgang på:​

  • Vekt
  • Høydemåler
  • Blodtrykksapparat
  • EKG-apparat
  • Kjøleskap og fryser (-20 grader, ev. ultrafryser) med temperaturovervåkning
  • Sentrifuge
Som regel vil sykehusapotekene ta seg av oppbevaring og utlevering av studiemedisin, men om dette skal gjøres på forskningsposten må man sørge for at medisinen oppbevares forsvarlig og ved rett temperatur. 


Lær av andres erfaringer

Ønskelisten kan fort bli lang, men ikke alltid like lett å oppfylle. Det viktigste er at man innretter seg så praktisk det lar seg gjøre, innenfor de rammene man har, slik at man kan levere det man har forpliktet seg til i studiene. Dårlig organisering og upraktiske løsninger er tid- og ressurskrevende og gjør studiedeltakelse mindre lønnsomt. Søk råd hos erfarne kolleger – det er de som jobber med studier til daglig som vet best hva som fungerer!
​

Vil du vite mer? Du kan kontakte nettverket på kliniskeoppdragsstudier@ous-hf.no​.

Maŋemus ođastuvvon 2024-01-25