Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Aurikkellukking etter hjerneblødning hos pasienter med atrieflimmer

Personer som har atrieflimmer og har hatt hjerneblødning må slutte med antikoagulasjon (blodfortynnende medisin) fordi det øker risikoen for ny blødning. Studien skal undersøke om det er en fordel å bli behandlet med aurikkel lukking.

Om studien

Hos personer med atrieflimmer (en rytmeforstyrrelse i hjertets forkammer) vil det vanligvis være grunn til å gi blodfortynnende medisin for å forhindre blodpropp (som ofte dannes i aurikkelen, et vedheng til venstre forkammer), men slik medisin vil samtidig øke risikoen for en ny hjerneblødning. Behandlingen i dag er noe varierende. I denne studien ønsker vi å undersøke en relativt ny behandlingsform, nemlig lukking av aurikkelen. Vi vil altså undersøke om behandling med lukking av aurikkelen for å forhindre blodpropp, er bedre enn den behandlingen som er mest vanlig i dag (ikke lukking av aurikkelen). Ut over dette vil alle pasienter få behandling for hjerneblødning etter vanlige rutiner ved sykehuset.

Les mer om studien

Prosjektside i Cristin (Current research information system in Norway)

Informasjon om deltakelse

Studien er åpen for rekruttering fra 2017-08-01

Hvem kan delta?

Hvis du ønsker å delta i studien kan din behandlende lege ta kontakt med enten Nevrologisk avdeling eller Kardiologisk avdeling på Rikshospitalet, Oslo universittssykehus.

Telefon: 22 11 80 80

Hva innebærer studien?

Som deltaker i studien er det tilfeldig om du skal behandles med lukking av aurikkelen eller med standard behandling. 

Du må innlegges ett døgn i sykehus hvis du er blitt behandlet med aurikkellukkingen. For å kunne utføre behandlingen må det foretas røntgengjennomlysning og ultralyd av hjertet, enten via spiserøret eller via en blodåre i lysken. Etter aurikkel-lukkingen vil det bli gitt blodfortynnende medisin i 6 måneder. Pasienter som får standard behandling trenger ingen ny innleggelse i sykehus, og vil få den behandlingen som er vanlig ved avdelingen. Oppfølgingen vil være noe tettere og vare lengre enn vanlig enten du får den ene eller andre behandlingen. Vi kontakter deg per telefon eller brev etter 6 måneder, og deretter hvert år i inntil 5 år. Vi ønsker også at du kommer til en kontroll ved sykehuset når det er gått 2 år. Hensikten med denne oppfølgingen er å høre hvordan det går med deg, og registrere hvilke medisiner du bruker. Pasienter som har fått lukket aurikkelen vil i tillegg bli bedt om å komme til en ultralydundersøkelse eller CT-undersøkelse av hjertet når det er gått ca. 1½ måned.

I forbindelse med forskningsprosjektet ønsker vi også å hente opplysninger om din helsetilstand fra din sykehusjournal og din fastlege, og fra nasjonale registre (Norsk pasientregister, dødsårsaksregisteret, reseptregisteret) i inntil 10 år fra studiens avslutning.

Kontaktinformasjon

Mona Skjelland

Overlege på Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus

moskje@ous-hf.no 23 07 35 93

Camilla Thorsen

Studiekoordinator ved Oslo Universitetssykehus

cthorsen@ous-hf.no

Hvis du ønsker å delta i studien kan din behandlende lege ta kontakt med enten Nevrologisk avdeling eller Kardiologisk avdeling på Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus.

Samarbeidspartnere

Samarbeid med

  • Helse Bergen