Den hormonelle hjernen

Løsningen ligger kanskje i å forstå den biologiske kvinnehjernen og samspillet den har med kjønnshormonene dine, og få med noen gode tips for en bedre hormonell balanse på veien.

Tipsene for å forstå den hormonelle hjernen er selvfølgelig ment for alle biologiske kvinner, men i høyeste grad også alle som bor med en kvinne, er glad i en eller flere, eller rett og slett deler arbeidsplass med en. 

(I denne artikkelen henviser begrepet kvinne og mann til det biologisk fødte kjønnet, selv om man ikke identifiserer seg som dette eller ett kjønn senere i livet)

Vi kvinner vinner mange konkurranser når det kommer til upløyd helsemark. En av disse er en påfallende høy risiko for sykdommer som rammer hjernen vår. Migrene og Multippel Sklerose. Alzheimers sykdom. Og vi har en betydelig høyere forekomst av depresjon og angst.

I barnealder er biologiske gutter og jenter ganske like. Men med et brak kommer puberteten, og med den stikker jentene fra gutta så det ljomer. Dessverre også når det gjelder depresjon. Og denne forskjellen holder seg, ispedd noen kraftige topper i forbindelse med svangerskap og tiden etter fødsel og perioden inn mot overgangsalderen. 

Figur: Shutterstock

Hjernen er altså strukturelt lik hos kvinner og menn. Likevel er vi så ulike. Hvordan er det kjønnshormonene våre egentlig påvirker hjernen vår?

PMS, magens tarmflora og betydningen av stress

Vi kvinner lever store deler av vårt liv i syklus. Denne er for de fleste et sted rundt 28-35 dager lang, og deles rundt midten av eggløsningen. Så langt ingen overraskende fakta. 

Mer overraskende er det kanskje at samfunnet på ingen måte er lagt opp etter dette. For menn følger hormonene døgnet, opp ved soloppgang og ned om natten. Lite variasjon fra dag-til-dag. Av- og -på. Forenklet selvfølgelig, men på mange måter er det også slik samfunnet vårt fungerer. På skolen, og i arbeidslivet. 

Med dette tør jeg påstå at mange jenter og kvinner ender opp med å jobbe mot sin biologi, og med en følelse av at deler av måneden er som å gå på ski med kladder. Og dette gjelder hele kvinne-livet.

Skolefraværet som skyldes syklusrelaterte plager og menstruasjon hos ungdom er skremmende høyt. 25 prosent av alt sykefravær hos kvinner i 2022 ble kategorisert under psykiske lidelser, og det er stigende tall fra årene før. Ifølge SSB er andelen sykmeldte kvinner størst mellom 39-50 år – vår periode hvor hormonene kan svinge som mest -og mange av disse ender med varig nedsatt arbeidsevne som det heter på NAV språk. 

Her ligger det rett og slett en gedigen utfordring hos samfunnet, og antagelig- et stort og uforløst potensiale for et bedre liv hos mange kvinner.

Østrogen og godfølelse, styrke og pågangsmot 

I en normal syklus vil mengden østrogen så mye som ti-doble seg i den første delen på vei inn mot eggløsning. Østrogen er på mange måter kvinners hoved-hormon og anabole steroid, og i denne perioden bygges det. Både en tykk livmorslimhinne klar for å ta imot et eventuelt befruktet egg, men også skjelett og muskler. Vi har lavere kroppstemperatur, sover bedre og tåler stress i større grad – både fysisk og psykisk. 

Hormoner fungerer som nøkler som låser opp ulike funksjoner, og steroid-hormoner som østrogen kan til og med låse seg helt inn til den aller helligste delen av cellen, selve kjernen. Her kan det påvirke vårt DNA -og dermed endre cellens oppgaver og funksjon. Vi endrer oss derfor fascinerende nok i takt med hvilke nøkler som er i sving og hvor mange det er av dem.

I hjernen er det mange nøkkelhull (reseptorer) som passer kjønnshormonene våre, og noen av de låser opp ulike signalstoffer som påvirker hvordan vi har det. Ett av disse viktige signalstoffene er serotonin. Serotonin får oss til å føle oss glade, fokuserte og stabile. I tillegg betyr serotoninet noe for hvor godt og lenge vi sover. Østrogenet vil inn mot eggløsningen både bidra til at produksjonen av serotonin øker og samtidig øke antallet nøkkelhull som gjør at serotoninet kan utøve sin virkning. Så her det både flere nøkler og nøkkelhull, og resultatet? Vi føler oss ofte skikkelig bra. 

Mangel på serotonin er på motsatt side knyttet til nedstemthet, depresjon og angst.

Dopamin og å føle seg som et (d)rivjern

Et annet viktig signalstoff som stimuleres av østrogen er dopamin. Dopaminet gir oss ganske enkelt driv. Driv til å ville oppnå noe, fullføre oppgaver. Dette er det som fra tidenes morgen har fått oss ut på jakt etter alt viktig i livet: partner, sex, kunnskap, større hus. Dopaminet driver oss og gjør at når vi når et mål- uansett av hvor tungt det er- opplever belønning og vil gjøre det igjen. 

Dopamin er av betydning for hukommelsen vår og hvordan vi husker, og forstyrrelser i dopaminfunksjonen er knyttet til -ja, nettopp –hjernesykdom. Schizofreni, hvor sykdomsforekomsten topper seg rundt overgangsalder når østrogenet synker hos kvinner, Parkinsons sykdom og Alzheimer. 

Parkinsons sykdom er en sykdom som oftere rammer menn, men kvinner blir sykere. De har høyere mortalitet og et raskere sykdomsforløp, og har en annen respons på medikamenter og behandling. Studier på Parkinsons sykdom som har det kvinnelige kjønn som en faktor er likevel betydelig underrepresentert. Såpass at WHO i 2015 understreket behovet for at det biologiske kvinnekjønnet ble studert og tatt hensyn til i utviklingen av medisinske retningslinjer verden over. 

Alle sykdommer er komplekse, så også Parkinsons sykdom – men fascinerende er det at risikoen for å bli syk er lavere hos kvinner med høyt østrogen-nivå gjennom livet, og at østrogen i studier demper symptomer hos både kvinner og menn.

To viktige take-home-messages så langt

1. Alle ledere bør vurdere å sette kvinner i fasen av syklus med høyt østrogen, serotonin og dopamin sammen, og la de styre all oppstart av nye prosjekter og kreativt arbeid. (Selvfølgelig en spøk, men i en ideell verden? Definitivt)
2. Du har sikkert nå en forståelse av at det å miste østrogen kan merkes godt. Både fysisk og psykisk.

Progesteron og PMS

Når eggløsningen har skjedd vil østrogenet naturlig synke, før det faller betydelig før menstruasjonen. I starten vil det økte antallet reseptorer østrogenet har laget for serotonin og dopamin gjøre at man ofte ikke kjenner så stor endring, men etterhvert vil det generelt lavere nivået merkes hos mange.

Fra den tomme eggsekken hvor egget har blitt sluppet ved eggløsning, produseres det nå progesteron. Progesteronet fører til en hel del fysiske endringer i kroppen, som økt puls, økt pustefrekvens, mer påskrudd nervesystem og dårligere søvn. Og et høyere energibehov (hei sjokolade!). 

Fra serotonin og dopamin skjer det nå et skifte, hvor progesteronet øker utskillelsen av et signalstoff i hjernen som heter GABA. GABA gir ro og er angstdempende, og er det stoffet man også får stor utskillelse av ved inntak av alkohol eller beroligende medikamenter. 

Det skal bygges et rede for et mulig befruktet egg, og dette tar kroppen på høyeste alvor. Hver måned. Selv om det er langt fra det du ønsker å bruke kroppen til akkurat der og da. Ikke så underlig at hjernen da skal domineres av et stoff som ber oss om å ta det med ro. Kroppen er klok! I hvert fall hvis den alltid hadde fungert etter læreboka.

Figur: Shutterstock

Denne dansen og balansen mellom østrogen og progesteron er med på å bestemme hvordan man har det i perioden inn mot menstruasjon. Og mange har det dessverre ikke så bra.

I store studier oppgir så mange som 70-80% av kvinner at de har ett eller flere premenstruelle symptomer av en slik grad at de påvirkes fysisk, psykisk eller økonomisk (arbeidsevne). PMS er altså en realitet (og en normalitet?) for svært mange, og oppleves gjerne i form av en eller flere av fysiske og/eller psykiske symptomer.

2-8% av alle kvinner har en meget alvorlig form for PMS, PMDD (Premenstrual Dysphoric Disorder). Her er det de psykiske symptomene alvorlige, med en bevist økt forekomst av alvorlige depressive symptomer og økt risiko for selvmord.

Et vindu inn i fremtiden?

PMS vil for noen av de som rammes forklares med en sårbarhet for hormonelle svingninger. Nivåene av hormoner er normale, men sensitiviteten i kropp og hjerne annerledes. Hvordan går det så senere i livet når det virkelig rykkes i de hormonelle nivåene?

Kvinner med betydelige psykiske symptomer premenstruelt har også en større risiko for alvorlige psykiske symptomer i perioden inn mot overgangsalder. Det samme gjelder kvinner med svangerskapsdepresjon i sin historie. Dette kan det være fint å få informasjon om slik at de kan være forberedt.

Stress 

Kortisol, et av våre viktigste stresshormoner, lages faktisk fysisk av progesteron. Dette vil i praksis si at stresset stjeler progesteronet ditt. Hvorfor uteblir menstruasjonen når du har eksamen? Stress. Hvordan kan PMS-symptomene variere i intensitet? Stress. Her brukes begrepet stress om alt som oppfattes slik av kroppen, og ikke bare det hver enkelt tolker som stress. 

Sykdom er stress, mangel på hvile er stress, det du spiser og drikker kan være stress. Til og med det å ikke spise (faste), kan være stress. Så her gjelder det å kjenne seg selv godt og spille seg selv god.

For nå kommer nøkkelen til å forstå hva som skjer hos mange i 40-årene. 

Eggene våre har vi med oss fra fosterlivet, og de eldes med oss. Etterhvert vil ikke eggsekken produsere like mye progesteron ved hver eggløsning, og eggløsningen kan også utebli mange måneder.

Figur: Shutterstock

Hormonene svinger betydelig mer enn normalt og resultatet er ofte at syklusen endrer seg. Den kan både bli kortere og lengre, og blødningsmengden endres tilsvarende. For mange blir de psykiske symptomene i den premenstruelle delen av syklus også verre i denne perioden. Vi har rett og slett ikke kapasitet til å lage både progesteron og kortisol i store nok mengder, og kroppen prioriterer stresset hvis vi ikke passer på. Den tror jo fort det er vår overlevelse det er snakk om når stressresponsen er høy, og det trumfer alt.

Det er nok derfor mange av tiltakene som reduserer stress, som mindfullness og yoga, er vist å ha effekt på de mildere psykiske symptomene premenstruelt eller i klimakteriet i studier.

Stressmestring kan høres ut som en floskel, men sannheten er at om den hadde kommet i pilleform hadde det vært en bestselger. 

Hva kan du ellers gjøre for å støtte kroppen?

Vurder tilskudd av: 

• Omega 3. En god balanse mellom omega 3 og omega 6 har uttallige gode, evidensbaserte effekter. Her er det beskyttelsen mot depresjon som skal løftes frem, men du får altså mye annet bra på kjøpet også. Her skal du gjerne (hjerne;) opp i 1000 mg EPA i døgnet.
• Vitamin B6/pyridoxin i god nok dose (25-100 mg). Skal du over anbefalt dosering reseptfritt, skjer dette sammen med fastlegen.
• Vitamin D fungerer faktisk som et hormon. Og i tillegg til å bety mye for immunsystemet vårt, er det også vist god effekt på PMS symptomer.
• Påfyll av Magnesium 200-250mg, enten hele måneden eller kun i fasen inn mot menstruasjon. 
• Vitex Agnus Castus (munkepepper) 20-40 mg/dag har en dopamin-fremmende egenskap og har vist effekt ved milde PMS symptomer.

Ved alvorlig PMS/PMDD vil både en sterkere regulering av syklus og medikamenter som øker tilgangen på serotonin være aktuelle tiltak, og her er det viktig å søke helsehjelp.

Har du store blødninger eller uregelmessig syklus i perioden inn mot overgangsalder vil hormonspiral eller minipille kun gi deg et lite ekstra tilskudd av et progesteronlignende stoff som både kan gi bedre balanse og mindre blødninger. En normal menstruasjon har mengde som en dobbel espresso. Hold et øye med jern-nivået ditt hvis du blør rikelig. 

Foto: Shutterstock

Et kosthold som ligner det som kalles «middelhavsdietten» har vist seg å ha gode effekter på både fysiske og psykiske symptomer hos kvinner, i tillegg til å være beskyttende mot aldring og hjerte-karsykdom. Dette kan til dels skyldes innholdet av gode plante (phyto)-østrogener, men også at inntaket av hel naturlig mat og mye grønnsaker bidrar til et bakteriemiljø i tarmen vår som er godt.

En del av tarmfloraen vår er nemlig essensiell for å aktivere og «kaste» østrogen på vei ut med avføringen inn igjen i kroppen slik at det kommer til nytte en ekstra gang når vi trenger det. Positivt der det i utgangspunktet er en nedgang i østrogen som gir plager. Denne delen av mikrobiomet kalles «estrobolomet», og forsvinner raskt hvis ikke det støttes opp av det vi spiser.  

Signalstoffet serotonin lages av aminosyren Tryptofan, og hele 90% bygges i tarmen vår når den har et riktig miljø. Vår tarmhelse og hva vi spiser har betydning for hvor mye serotonin vi kan lage, og serotoninet i seg selv har også stor betydning for vår tarmfunksjon, regulering av appetitt og beskyttelse av tarmslimhinnen. 

Fysisk og psykisk helse henger sammen, og mye av kommunikasjonen skjer faktisk via tarmen.

Når du løper etter livet, men ikke orker å trene 

Mange med klimakterielle plager sliter med søvn og overskudd, og fysisk aktivitet sitter naturlig nok ofte langt inne. 

Vit da at det å koble på muskulaturen med styrketrening sørger for at du forebygger mye av endringene som skjer når østrogenet (som normalt har gjort den jobben) faller fra etterhvert. Få muskulaturen til å forstå at den fortsatt skal jobbe. Og husk å legg lista lavt nok. Fem minutter mens du venter på kaffen, se om du kan ha møter hvor du samtidig går eller står, ta trappa annenhver dag. Du gjør det for deg, og du gjør det for din fysiske og mentale helse. Studier så langt viser at effekten av litt innsats er like god som høy innsats, alle monner drar!

«Tools, not rules» som det sies på nynorsk. Finn de verktøy som er bra for akkurat deg.

Overgangsalder – shut down eller omorganisering?

Østrogen i sin mest aktive form estradiol produseres hovedsakelig i eggstokkene, og det store fallet i mengden estradiol inn mot den aller siste menstruasjonen-menopause- utløser en rekke forandringer i hjernen. Den må rett og slett ommøblere og omorganisere seg. Fra å være stimulert av østrogen, må den nå finne andre måter. Dette merker mange godt. Fallet i hormonmengde fører for mange til nevrologiske symptomer som hjernetåke, ordleting, endret søvn og humør. Ikke bare reproduktive symptomer som tørre slimhinner og endret menstruasjon slik man lenge trodde. 

Cellenes kraftstasjon og hjerne-energi

Mitokondrier er ørsmå kraftstasjoner inne i cellene våre som sørger for energien alle prosesser i kroppen vår krever. Dette gjør de ved å lage noe som kalles ATP (adenotriphospfat). Mitokondrier er ulike hos kvinner og menn (ingen overraskelse, men fint at noen fant det ut), og i kvinners hjerne er østrogen en viktig brikke i å regulere hjernens energi ved å stimulere mitokondrienes produksjon av nettopp ATP. Østrogen gir også nevronene våre næring i form av glukose, og gjør at de holder seg friskere og fungerer godt.

Studier med avanserte billedundersøkelser (PET scan) har vist at hjernens energiproduksjon brått går ned med hele 30% i årene inn mot overgangsalderen, noe som ikke ser ut til å skje hos menn i samme alder. Dette tyder på at kvinner er mer sensitive for hormonelle endringer enn kronologisk aldring i denne perioden. Noe mange merker. 

Reseptorer for østrogen finnes i mange områder i hjernen, men er uttalt i hjernestammen (regulerer søvn/våkenhet), hippocampus (læring, hukommelse og orientering) og amygdala (regulering av følelser/sosial atferd). Og med økt forståelse for hva som skjer i hjernen i mangel på hormonene den har fått daglig, håper jeg det også følger en validering av symptomer- for mange kjenner ikke seg selv igjen. Våre eggstokker og hjernen snakker i en stor del av livet sammen hver dag, og våre eggstokkers produksjon kan gjenspeile seg i hvordan hjernen fungerer.

Et viktig poeng som må understrekes- i alle tester viser det seg heldigvis at den kognitive prestasjonen ikke endres merkbart i denne fasen av livet. 

De fleste er altså «tired, but just as sharp». Energiproduksjonen er lavere, men det som ytes når det skal ytes er like godt.

Det kloke hodet vårt

Vår biologi er selvfølgelig ikke slik at mange nå skal endres negativt på en permanent måte. Hjernen kommer seg! Og etter siste menstruasjon stabiliseres ofte alt etterhvert. Som når barna flytter ut må det omorganiseres og ryddes og kanskje pusses litt opp. Dette er altså for de fleste en omstillingsprosess, men en prosess hvor man kan støtte opp om det som skjer på en god måte. 

Det første spørsmålet vi som gynekologer får både i sosiale og faglige sammenhenger er om ikke det bare er å ta hormontilskudd. Det hadde i grunnen vært deilig om det var en ubetinget quick fix. Men som med alle quick fix-er i livet, er det dessverre ikke helt slik.

Enn så lenge har ikke hormontilskudd vist en tydelig, generell effekt på de kognitive symptomene mange opplever, og har ikke dette som indikasjon alene. Noe forskning har vist bedring i søvn og opplevd funksjon samt en mulig redusert risiko for demens, mens kontrollerte studier ikke har klart å vise det samme. Puslespillet er stort, og hormontilskudd er en større brikke for noen og for noen av symptomene man kan oppleve, mens det for andre ikke har noen særlig effekt. Som en klok fastlege sa, «du gifter deg jo ikke med tilskuddet», og for de fleste er det ufarlig å forsøke om man har symptomer som tilsier det. Men som med alt annet innen medisin, hormontilskudd vil ikke dekke over alt en ugunstig livsstil bidrar til. Det er – så kjedelig som det enn høres ut – mye god evidens for at dette er tiden for å se nøye over livet man lever og ta tak der det trengs slik at vi får maksimalt utnytte av de hormonene som til enhver tid er i omløp. 

Våre hormoner er nøkkelen til å forstå mye ulikhetene i hjernen hos kvinner og menn, og de endringene vi går gjennom i løpet av livet. Noen av disse kommer med en stor, uønsket bagasje- nemlig risikoen for frafall fra livet, og risikoen for alvorlig sykdom. 

La oss i fremtiden heie på alt annet enn kjønns-nøytral medisinsk forskning, og dyrke det som er biologisk forskjellig slik at vi bedre forstår og bedre kan behandle de som trenger det. 

Kunnskap og åpenhet om vår unike hormonelle helse kan gi deg muligheten å optimalisere akkurat din hverdag og din funksjon. Forhåpentligvis følger samfunnet etter og velger å forebygge tapet av god arbeidskraft i sin prime time, og gir flere mulighet til å gå gjennom kvinnelivet på sin aller beste måte. 

Lenker og referanser:

Premenstruell tensjonssyndrom (PMS)

Overgangsalder (menopause)

Mediterranean diet

Østrogen og Alzheimer

Association between physical activity and menopausal symptoms in perimenopausal women