Norske forskere med viktig funn i behandling av type 1 diabetes hos barn
Siden 2014 har en forskergruppe Oslo universitetssykehus (OUS) og Universitetet i Oslo (UiO), ledet av professor emeritus Knut Dahl-Jørgensen, studert vevsprøver fra bukspyttkjertelen hos pasienter og barn med nyoppdaget type 1 diabetes. Viktige funn kan gjør at vi i fremtiden håper å kunne bremse eller forebygge sykdommen.
Ved type 1 diabetes slutter bukspyttkjertelen gradvis å produsere det livsviktige hormonet insulin. Sykdommen er alvorlig, med risiko for utvikling av komplikasjoner og for tidlig død. Hverdagslivet påvirkes i svært stor grad. Personer med type 1 diabetes må selv tilføre kroppen insulin, med penn eller pumpe, kontinuerlig og før hvert måltid. De må ta hensyn til sykdommen døgnet rundt, noe som kan gi redusert livskvalitet for hele familien som er berørt. Ingen vet sikkert hvorfor noen får type 1 diabetes, men det antas å skyldes et samspill mellom gener, immunforsvaret og ukjente miljøfaktorer.
– Vi har funnet enterovirus i bukspyttkjertelen til alle pasientene vi har undersøkt, forklarer Dahl-Jørgensen. De samme virusene finnes i veldig liten grad i bukspyttkjertelen til personer som ikke har type 1 diabetes. Enterovirus er en vanlig virusgruppe, særlig hos barn, som forårsaker luftveisinfeksjoner og omgangssyke.
Nå har forskerne kommet et steg videre. Høsten 2023 publiserte de resultatene fra en randomisert kontrollert dobbeltblindet studie med 96 deltakere, 71 i Norge, 25 i Danmark. Dahl-Jørgensen er prosjektleder, overlege Lars Krogvold er postdok, og lege Ida Maria Mynarek er ph.d.-kandidat. Barn i alderen 6 til 16 år med nyoppdaget type 1 diabetes deltok. – Vi ønsket å se om medikamentell behandling mot virus ville ha effekt på insulinproduksjonen i tiden etter diagnose, forklarer Krogvold. Halvparten av deltakerne fikk behandling med to antivirusmedisiner, pleconaril og ribavirin, i et halvt år, resten fikk placebo i samme periode.
Effekten av antiviral behandling
Ved primært endepunkt ett år etter diagnose hadde deltakerne som fikk antiviral behandling statistisk signifikant mindre reduksjon i insulinproduksjon sammenliknet med de som fikk placebo. - Disse funnene styrker utvilsomt hypotesen om at virus spiller en rolle i utviklingen av type 1 diabetes, sier Dahl-Jørgensen.
- Det er viktig å understreke at ingen av deltakerne våre ble friske, sier Mynarek. På gruppenivå brukte de like mye insulin uavhengig av hvilken behandling de fikk. Noen av familiene mener å merke at de fikk antivirusmedisin. De opplever å ha «en lettere diabetes» enn andre, men vi kan ikke sikkert tilskrive det den antivirale behandlingen, sier Mynarek.
Internasjonalt gjennombrudd
Funnet har vakt internasjonal oppsikt og resultatene er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Medicine.
- Dette er et nytt behandlingskonsept for type 1 diabetes. Ingen i verden har vist det før oss og det er veldig spennende, sier Krogvold. - Klarer vi å stoppe viruset før alle cellene som produserer insulin er ødelagt, vil det være veldig viktig. Da vil pasientene få en lettere sykdom å leve med. De vil få et jevnere og lavere blodsukker, og kanskje færre alvorlige komplikasjoner på sikt, legger han til.
Samarbeid mellom sykehusene i Norge
Deltakerne i studien ble rekruttert fra barneavdelinger i hele Sør-Norge. Deltakerne og deres foresatte ble grundig informert muntlig og skriftlig, og ca. 40% av de som fikk informasjon takket ja til å være med. Studiebesøkene ble gjennomført ved Barneklinikken på Oslo universitetssykehus.
I Norge har alle lik rett til å være med på kliniske studier forankret i helseforetaket, uavhengig av hvor i landet du bor. - Det er viktig at reise og opphold dekkes for de som ønsker å delta i en klinisk studie, sier Krogvold. Han peker på en annen viktig faktor for å få dedikerte studiedeltagerne: - I kliniske studier er det viktig å informere nøkternt og nøytralt om hva studien innebærer, og hvilke konsekvenser deltakelse kan ha for individet som velger å delta.
- Vi er veldig takknemlige overfor alle som valgte delta i studien, sier Mynarek. Det er krevende å komme til fem studiebesøk i løpet av de første seks månedene etter at du har fått påvist type 1 diabetes. Hverdagen er jo blitt annerledes enn det man var vant til. I tillegg tok deltakerne studiemedisiner morgen og kveld hver dag. Likevel var det veldig få som trakk seg, forteller Mynarek.
- Vi har virkelig hatt enestående deltakere, konstaterer studiesykepleier Trine Roald.
Veien videre
Forskerne ønsker nå å teste ut om antivirusmedisin kan virke bedre om de kombineres med medisiner som hemmer betennelsen og styrker de insulinproduserende cellene.
- Flere studier er nødvendig for å bekrefte resultatene og optimalisere behandlingen. Vi har stor tro på at en kombinasjonsbehandling med ulike medikamenter vil ha større effekt, sier Krogvold.
I tillegg vil forskerne teste om antivirusmedisin kan virke på et tidligere stadium i sykdomsprosessen, noe som på sikt Kanskje kan forebygge at de med prediabetes får sykdommen.
- Prediabetes er uten symptomer, men kan oppdages ved å måle antistoffer i blodet, forklarer Krogvold.
- Vi håper på midler til nye prosjekter. Det er gøy å være med på innovative prosjekter, det er ingen som har gjort dette før oss, hverken denne studien eller de vi planlegger, forklarer Dahl-Jørgensen. På sikt er målet å bidra til å stoppe type 1 diabetes.
Om prosjektet
Pleconaril og ribavirin ved nyoppdaget type 1 diabetes: en fase 2 randomisert studie, Diabetes Virus Detection and Intervention Trial (DiViD Int). Studien gikk fra høsten 2018 til høsten 2023, og ble støttet av Helse Sør-Øst, Juvenile Diabetes Research Foundation (USA) og EU-IMI2 (INNODIA).
Om diagnosen
Ved type 1 diabetes slutter bukspyttkjertelen gradvis å produsere insulin. Hormonet regulerer kroppens blodsukkernivå og du trenger det for å omsette sukker til energi i kroppen. Det er ca. 28 000 personer med type 1 diabetes i Norge, hvorav ca. 3500 barn og unge.
Om forskningsgruppen
Knut Dahl-Jørgensen (prosjektleder), Lars Krogvold, Ida Maria Mynarek og studiesykepleier Trine Roald, Oslo Universitetssykehus. Samarbeidspartnere: Jesper Johannesen, Herlev University Hospital, København. Forskere fra Tampere Universitet i Finland, Linköpings Universitet i Sverige og Cambridge University i Storbritannia har også bidratt, samt over 20 internasjonale forskningslaboratorier.