Nyfødtscreening

Nyfødtscreeningen har nasjonal behandlingstjeneste for screening av alle nyfødte for alvorlige  medfødte sykdommer og for oppfølging av pasienter med fenylketonuri.

Nyheter for 2018

Utvidet tilbud

Nyfødtsscreeningen utvider tilbudet med screening for alvorlig immunsvikt (SCID) og andre alvorlige T-celle defekter samt HMG-CoA-lyasedefekt. Informasjon om sykdommene er lagt inn under sykdomsbeskrivelser og behandlingsprotokoller.

Informasjon om postforsendelser

Regjeringen har besluttet å legge ned ordningen med A-post fra 01.01 2018. Dette medfører behov for alternativ forsendelse av prøver til Nyfødtscreeningen.

Noen av de mest alvorlige sykdommene trenger rask diagnostikk og medisinsk oppfølging.

Alle forsendelser til Nyfødtscreeningen må sendes med "Ekspress over natt" hvis det ikke er avtalt med Helseekspressen eller daglig postlevering med bud fra sykeuset. Fødesteder må opprette avtale med Bring/Posten og bestillingene kan gjøres enten på telefon eller via nettet: bring.no

Prøven sendes til:

Nyfødtscreeningen

Oslo Universitetssykehus HF

Rikshospitalet, Rom D1.2063

Sognsvannsveien 20

0372 Oslo

Det er viktig at man ikke bestiller leveranse på lørdager da disse prøvene vil bli levert til nærmeste post i butikk. Nyfødtscreeningen/OUS jobber med alterntiver for prøvemottak på lørdager og vi kommer tilbake med oppdatert informasjon.

På bring.no finnes en kalkulator hvor man kan taste inn for å sjekke når en pakke er fremme hos oss på gitte avsendingstidspunkt: www.bring.no/sende/pakker/bedrift-i-norge/hurtig-til-bedrift/endringer-bedriftspakke.ekspress.  Scroll ned på siden til du kommer til excelverktøyet. Her finner du kalkulatoren

Noen av de større sykehusene har allerede faste avtaler med Bring.no og kan benytte disse avtalene. Det er for de største sykehusene flere opphentingstidspunkter pr. dag. For de mindre stedene må man gjøre individuelle avtaler med Bring slik at forsendelsen rekker siste flyavgang til Oslo den forsendelsesdagen. Alle pakker som er levert slik at de rekke siste flyavgang fra forsendelsesstedet skal være fremme hos Nyfødtscreeningen innen kl. 09:00 neste dag.

Med vennlig hilsen

Nyfødtscreeningen


Foreldreinformasjon

Alle nyfødte i Norge får i dag tilbud om å bli undersøkt for 25 alvorlige medfødte sykdommer. For å undersøke om ditt barn har en medfødt sykdom som det er viktig å behandle raskest mulig, tas en blodprøve fra barnets hæl så snart som mulig etter 48  timer etter fødsel.

Fem felt på filterpapir fylles med blod. Når prøven er tørket, sendes den sammen med opplysninger om mors navn, fødselsnummer, adresse og telefonnummer, svangerskapets varighet, barnets fødselsdato, vekt og kjønn, til Nyfødtscreeningen på Rikshospitalet hvor prøven analyseres. Det er utarbeidet en egen brosjyre som gir mer informasjon om undersøkelse

Hvilken betydning kan prøven ha for ditt barn?

Selv om et barn virker helt frisk fra fødselen, kan det i sjeldne tilfeller ha en medfødt sykdom. Det kan for eksempel dreie seg om en feil i stoffskiftet. I fosterlivet er barnet beskyttet av mors stoffskifte. Derfor starter de alvorlige konsekvenser av denne type sykdommer oftest først etter fødselen. Det kan skje gradvis fordi det hoper seg opp skadelige stoffskifteprodukter i blodet, eller plutselig i form av livstruende stoffskiftekriser. Jo lenger tid det går uten behandling, jo større er risikoen for barnets liv eller for at det får varige psykiske eller fysiske skader. Det er derfor av stor betydning for barnet å få påvist sykdommen så tidlig som mulig, slik at nødvendig behandling kan iverksettes.

Hvilke sykdommer er med i undersøkelsen?

Sykdommene er defekter i nedbrytning av organiske syrer, defekter i fettsyreforbrenning, defekter i omsetning av aminosyrer, endokrinologiske sykdommer og cystisk fibrose. Mer detaljerrt beskrivelse av sykdommene finner du under "Sykdomsbeskrivelser".

Analyseresultatene rapporteres skriftlig til fødestedet. Når resultatet er normalt, gis det ingen tilbakemeldinger til foreldrene. Ved mistanke om sykdom, kontaktes foreldre umiddelbart av lege slik at barnet kan bli videre undersøkt. Hvis screeninglaboratoriet mottar en prøve av dårlig kvalitet, skal foreldrene kontaktes umiddelbart av føde-/barselavdelingen, for å få tatt ny prøve. Det er derfor viktig å være klar over at det å bli bedt om ny prøve, ikke behøver å bety at barnet har en sykdom.

Hvor sikker er undersøkelsen?

Da det er en screeningundersøkelse, vil det i sjeldne tilfelle, særlig hos for tidlig fødte, kunne forekomme resultater som tyder på sykdom uten at dette er tilfelle. Oppfølgende undersøkelser som vil bli foretatt, vil raskt avsløre dette. En normal screeningprøve betyr med stor sannsynlighet at barnet ikke har en av disse 25 sykdommene. Screeningresultatet sier derimot ikke noe om risiko for andre sykdommer.

Oppbevaring av prøven i biobank

Etter at analysene er avsluttet, blir resten av blodprøven lagret avidentifisert i Nyfødtscreeningens biobank på Rikshospitalet. Lagring av prøven gjør det mulig å gjenta undersøkelsen hvis det er tvil om diagnosen, eller å supplere med andre undersøkelser som ikke var tilgjengelig fødselstidspunktet. Prøvematerialet kan også anvendes til kvalitetssikring og utvikling av nye analysemetoder.

Biobank er også en forskningsressurs og kan eventuelt benyttes til forskningsprosjekter til Nyfødtscreeningen etter godkjenning av Regional etisk komitè for medisinsk forskning.

 Dersom dere ikke ønsker at prøven skal lagres eller benyttes til forskning, bruker dere reservasjonsskjema for prøvelagring og skjema for bruk til forskning og sender til Nyfødtscreeningen.

Informasjonsbrosjyrer

Arabisk
Engelsk.pdf
Norsk.pdf
Nynorsk.pdf
Polsk
Samisk
Somalisk
Tyrkisk
Urdu

For helsepersonell

Blodprøve til nyfødtscreening skal tas så snart som mulig når det har gått 48 timer etter fødsel. Denne nye rutinen innføres på grunnlag av nasjonale og internasjonale anbefalinger

Svar på analysene

Lokal barneavdeling eller Kvinne- og barneklinikken ved Oslo universitetssykehus (avhengig av aktuell sykdom) varsles umiddelbart telefonisk hvis analysesvaret gir mistanke om sykdom. Barnet innkalles til nærmere undersøkelse og eventuell nødvendig behandling settes i gang raskt. Skriftlig svar sendes deretter til barneavdeling og fødeavdeling.

For barn med normale prøvesvar, sendes skriftlig svar til fødsestedet hver dag. Svarrapport for et barn med normalt prøvesvar bør foreligge på fødesetedet seneste 2 uker etter fødselen.

Begrenset holdbarhet på prøvekortene

Vi minner om at prøvekortene har begrenset holdbarhet og at utløpsdatoen er tydelig stemplet på kortet. Er det ingen utløpsdato på prøvekortet, er det for gammelt. Brukes for gamle prøvekort vil vi be om ny prøve fra barnet.

Vi har valgt å trekke tilbake ønsket om kontroll screeningprøve av alle premature og viser i stedet til de reviderte retningslinjer, som en arbeidsgruppe vedr. nyfødtscreening, på oppdrag av European Society for Paediatric Endocrinology, kom frem til om medfødt primær hypotyreose (Revised Guidelines for Neonatal Screenin Programmes for Primary Congenital Hypothyroidism. Hormone Res. 1999;52:49-52.)

Der finner man bl.a. anbefaling om at det bør tas en kontrollprøve fra alle premature ved 32. gestasjonsuke, fordi disse barn er spesielt utsatt for å utvikle forbigående hypotyreose. Disse premature vil også den første tiden etter fødsel gjerne ha en lav TSH og FT4 og man vil kunne se en forsinket TSH-stigning hos barn med både permanent og forbigående hypotyreose.

Vi mener at denne kontroll skal gjøres lokalt, hvor det er mulighet for å få analysert både TSH og FT4. Vi tror det skal være greit å gjennomføre en slik kontroll i 32. gestasjonsuke, idet disse barn i regelen vil oppholde seg på nyfødtintensive avdelinger. Dette vil selvfølgelig også være en betydelig mindre gruppe å undersøke.

Vi mener at dette er en gjennomførbar løsning, men tar gjerne imot innspill til forbedring.

For mer informasjon se link til vår håndbok:

Retningslinjer for håndtering av prøver til Nyfødtscreeningen.pdf


Sykdomsbeskrivelser

Organiske acidurier

Propionsyreemi (PA)
Årsak: Defekt propionyl-CoA-karboksylase
 Propionsyreemi skyldes feil i nedbrytningen av aminosyrene isoleucin, valin, threonin og methionin, kolesterolsidegrener og fettsyrer med odde antall karbonatomer. Dette medfører opphopning av skadelige mengder propionsyre, propionylglycin og metylcitrat. Barn med tilstanden virker friske ved fødsel, men mange får sykdomstegn i løpet av første leveuke. Vanlige symptomer er slapphet, spisevansker, irritabilitet og etter hvert kramper. Ubehandlet utvikles alvorlig metabolsk acidose, hyperamminemi og død. Rask behandling er meget viktig for prognsen.

Andre pasienter får symptomer senere, ofte akutt i forbindelse med en infeksjon, eller en kronisk form med gradvis nevrologisk forverring. Begge medfører på sikt nevrologiske komplikasjoner, mental retardasjon og tidlig død. 

Akuttbehandling består i å stoppe proteininntak, hindre sult ved å gi store mengder glukose, normalisere syrenivået i blod, redusere bakteriell produksjon av propionsyre i tarmen med antibiotika, gi carnitintilskudd, og evt. fjerne giftige metabolitter med dialyse.   

Langtidsbehandling består i proteinredusert diett kombinert med kosttilskudd uten de fire aminosyrene som pasientene ikke kan omsette normalt. Dessuten gis carnitintilskudd og eventuelt periodevis antibiotika.

Metylmalonsyreemi (MMA)
Årsak: Primær eller sekundær defekt i metylmalonyl-CoA-mutase
Metylmalonsyreemi kan ha ulike årsaker som resulterer i feil i nedbrytningen av aminosyrene isoleucin, valin, threonin, og methionin, kolesterolsidegrener og fettsyrer med odde antall karbonatomer. Tilstanden medfører opphopning av skadelige mengder av metylmalonsyre.

Klinisk forløp er svært likt det man ser ved propionsyreemi og behandlingen er også den samme. Imidlertid vil noen pasienter utvikle nyresvikt (ofte sen barnealder). Sjeldne varianter av sykdommen har svært alvorlige nevrologiske komplikasjoner. Tilskudd av hydroxycobalamin (Vitamin B12 Depot) utgjør en viktig del av behandlingen, og har hos en del av pasientene svært god effekt.

Isovaleriansyreemi (IVA)
Årsak: Isovaleryl-CoA-dehydrogenasedefekt
Isovaleriansyreemi skyldes feil i nedbryting av aminosyren leucin og fører sekundært til opphopning av metabolitten isovaleriansyre i blodet.

Alvorlige former av tilstanden ligner klinisk svært mye på metylmalonsyreemi og propionsyreemi, men også mildere varianter av sykdommen vil oppdages ved nyfødtscreening. Pasienter med isovaleriansyreemi har ofte en påfallende ubehagelig kroppslukt (lukter fotsvette). Omtrent halvparten av pasientene debuterer med akutt, kritisk sykdom (hypotermi, kramper) i første til andre leveuke. De øvrige pasientene har en mer kronisk form som kan gi alvorlig, sykdom senere i livet, ofte utløst av infeksjonssykdom.

Behandlingen består i proteinredusert diett med lavt inntak av leucin, ekstra tilførsel av karnitin og glycin, og i å unngå faste. Hvis diagnosen stilles før barnet utvikler symptomer og man får startet adekvat behandling, er prognosen god.

Holokarbosylase syntetase defekt (HCS-defekt)
Årsak: Defekt i holokarbosylase syntetase
Holokarboksylase syntetase defekt er en sykdom med nedsatt aktivitet av enkelte enzymer som er avhengig av vitaminet biotin. Sykdommen er en ”tvilllingssykdom” til biotinidase defekt, og de utgjør sammen ”multippel carboxylase defekt”. Kliniske symptomer ligner på det man ser ved andre defekter i nedbryting av organiske syrer som propionsyreemi. Vanligvis debuterer sykdommen i nyfødtperioden med symptomer som slapphet, kramper og bevisstløshet. Mange barn har også hudutslett og mister hår. Barn med mildere former vil ofte utvikle mental retardasjon.

Behandling med høye doser biotin vil ofte ha raskt innsettende effekt. Hvis barna ikke allerede har utviklet nevrologiske symptomer eller skade før biotinbehandling starter, er prognosen med meget god.

Biotinidasedefekt (BIOT)
Årsak: Defekt i biotinidase
Sykdommen skyldes feil i enzymet biotinidase som spiller en avgjørende rolle for kroppens utnyttelse av vitaminet biotin. Sykdommen er en ”tvillingsykdom” til holokarboksylase syntetase defekt, og de utgjør sammen ”multippel carboxylase defekt”. Symptomene debuterer oftest i spedbarns- og småbarnsalderen, og ikke i nyfødtperioden. De vanligste symptomer er kramper, slapphet, forsinket utvikling, manglende kontroll over muskelbevegelser, eksem og soppinfeksjoner i huden samt håravfall. Det kan etter hvert også tilkomme hørselstap, og til slutt koma og død. Hos noen pasienter debuterer symptomene senere i barndommen eller tidlig voksen alder.

Ved tidlig behandling med biotin er prognosen meget god.

Beta-Ketothiolasedefekt (BKT)
Årsak: Defekt acetyl-CoA acetyltransferase
Tilstanden medfører feil i nedbrytningen av isoleucin og i metabolismen av energirike ketonlegemer.

Sykdomsdebut vanligvis akutt etter 6 til 24 måneder. Anfall utløses ofte av febersykdom, mage- og tarmbetennelse eller etter økt proteininntak. Pasienten kan utvikle betydelig syreforgiftning (ketoacidose) med hyperventilering. Det er vanlig med oppkast og dehydrering, pasienten blir bevisstløs og kan falle i koma. De fleste pasienter blir friske etter en akutt episode, men enkelte dør og andre utvikler nevrologiske skader. 

Akuttbehandling består i å gi intravenøs tilførsel av glukose og buffer for å redusere det skadelige syrenivået. Effektiv langtidsbehandling består i å unngå faste og diett med et lett redusert inntak av proteiner. Dette vil kunne forhindre nevrologisk skade. Det er viktig med forebyggende behandling ved SOS-regime ved infeksjonssykdommer.

Glutarsyreuri type 1 (GA1)
Årsak: Defekt glutaryl-CoA dehydrogenase
Glutarsyreuri type 1 skyldes defekt i nedbrytningen av tryptofan, lysin og hydroksylysin og opphopning av de nevrotoksiske metabolittene glutarsyre og 3-hydroksyglutarsyre.

Barna er friske ved fødsel, men kan ha stor hodeomkrets. De utvikler seg normalt frem til sykdomsdebut rundt 1 års alder (3-37 måneder). I forbindelse med dårlig matinntak i forbindelse med infeksjonssykdom, vaksinasjoner eller lignende, oppstår det en alvorlig metabolsk krise. Som følge av denne krisen oppstår bevegelseshemning og unormal muskelspenning. Hvis tilstanden forblir ubehandlet vil nye kriser oppstå med fremadskridende nevrologiske symptomer og død. Ca 20 % av pasientene har et mildere forløp. Hvis behandling igangsettes etter sykdomsdebut er effekten av behandling begrenset og de nevrologiske skadene med betydelig bevegelsesinnskrenkning er irreversible.

Behandling består i en proteinredusert diett med lavt innhold av lysin og tryptofan. I tillegg gis karnitin. Det er viktig å forhindre langvarig faste. Hvis behandlingen starter før pasienten får symptomer, er prognosen betydelig bedret.

Defekter i nedbrytning av fettsyrer (betaoksidasjonsdefekter)

Mellomkjedet acyl-CoA-dehydrogenasedefekt (MCAD-defekt)
Årsak: Defekt mellomkjedet acyl-CoA dehydrogenase
MCAD-defekt fører til feil i nedbrytningen av mellomlange fettsyrer. I forbindelse med infeksjoner, faste eller fysisk stress krever kroppen store mengder energi som den normalt får ved nedbrytning eller forbrenning av fett.

En person med MCAD-defekt risikerer i en slik situasjon akutt sykdomsutbrudd med slapphet, kvalme og oppkast. Dette kan innen få timer etterfølges av koma. Studier viser at 20-25 % av pasientene dør og 20 % utvikler alvorlige, nevrologiske skader i forbindelse med første sykdomsepisode. Da pasienter kan dø raskt og tilsynelatende uten forvarsel, kan tilstanden feildiagnostiseres som plutselig spedbarnsdød. Etter at diagnosen er stilt og behandling og forholdsregler er igangsatt, er risikoen for nye, alvorlige episoder meget liten.

Vanlig sykdomsdebut er i perioden 3-24 måneder etter fødsel når tidsintervallene mellom måltidene øker, og ved redusert matinntak som følge av en infeksjon. Hos voksne er det beskrevet sykdomsutbrudd etter anstrengende fysisk aktivitet.

For barn som får påvist MCAD-defekt ved screening, vil den forebyggende behandlingen bestå i regelmessige måltider og i å unngå faste. Ved infeksjonssykdommer, diaré og oppkast, operative inngrep og andre tilstander som kan medføre redusert næringsinntak, er det behov for ekstra glukosetilførsel. Denne forebyggende behandlingen er relativt enkel og vil forhindre nevrologisk skade og død.

Langkjedet 3-hydroksyacyl-CoA dehydrogenasedefekt (LCHAD-defekt og Trifunksjonelt protein defekt (TFP-defekt)
Årsak: Defekt angkjedet 3-hydroksyacyl-CoA dehydrogenase (LCHAD-defekt) eller defekter i trifunksjonelt proteinkompleks.
LCHAD-og TFP-defekt medfører feil i omsetning av lange fettsyrer. Pasienter kan ha isolert LCHAD defekt eller total defekt i trifunksjonelt protein (TFP). Biokjemi, klinikk og behandling er overlappende for de to tilstandene.

I forbindelse med infeksjoner, faste eller fysisk stress krever kroppen store mengder energi som den normalt får ved nedbrytning eller forbrenning av fett.
Personer med LCHAD/TFP-defekt kan utvikle lavt blodsukker (hypoglykemi) og lavt nivå av ketoner som normalt produseres ved nedbrytning av fettsyrer og brukes til energi (hypoketotisk hypoglykemi). Sykdom debuterer ofte i løpet av de første 6 levemåneder med slapphet, leveraffeksjon og sykdom i hjertemuskulatur. Ubehandlet har tilstandene høy dødelighet. En mindre alvorlig variant debuterer senere med oppkast, slapphet og forstørret lever. På lengre sikt kan pasientene utvikle perifer nervelidelse, retinitis pigmentosa (redusert syn) og muskelsvakhet.

Pasientene må unngå faste, ha hyppige måltider med mye karbohydrater, redusert inntak av vanlig fett, men tilskudd med mellomlange fettsyrer, essensielle fettsyrer (for eksempel et lite tilskudd av tran) og fettløslige vitaminer. Det er nødvendig med næringsinntak også om natten i hvert fall i småbarnsalder og SOS nødernæringsregime med glukosetilførsel i perioder med infeksjoner og feber. 

Meget langkjedet acyl-CoA-dehydrogenasedefekt (VLCAD-defekt)
Årsak: Defekt i meget langkjedet acyl-CoA-dehydrogenase
VLCAD-defekt skyldes feil i nedbrytning av meget lange fettsyrer og forekommer i tre ulike kliniske varianter. En tidlig og meget alvorlig variant debuterer hos barn før de er ett år med sykdom i hjertemuskulatur, leversykdom og høy dødelighet. En senere variant inntreffer hos barn i aldersgruppen 1-13 år med lavt blodsukker (hypoglykemi) og lavt nivå av ketoner som produseres ved nedbrytning av fettsyrer og brukes til energi (hypoketotisk hypoglykemi), leveraffeksjon, men ikke hjertefeil. I en tredje gruppe debuterer sykdommen i tenårene eller som voksen, hovedsakelig med muskelsmerter og muskelsvakhet.

Behandlingen avhenger av alvorlighetsgrad. For de to alvorligste tilstandene er det viktig med regelmessige måltider (inkl. om natten de første årene) og å unngå faste. Diett med lavt innhold av vanlig fett, mye karbohydrater og tilskudd med mellomlange fettsyrer og fettløslige vitaminer. Glukose gis ved infeksjonssykdommer og andre årsaker til faste. Denne forebyggende behandlingen vil, når den iverksettes før symptomer utvikles, kunne forhindre nevrologisk skade og død. Den milde varianten krever ingen spesiell diett til vanlig; kun SOS nødernæringsregime inkl. før og under større fysiske anstrengelser.

Karnitin transporterdefekt (CTD)
Karnitin er viktig for å transportere lange fettsyrer inn i mitokondriene (cellenes energifabrikk) for videre forbrenning av fettsyrer. Karnitin transporterdefekt skyldes feil i proteinet som transporterer karnitin fra blod over cellemembranen og inn i cellens cytosol. Tilstanden medfører økt utskillelse av karnitin i urin, lavt nivå av karnitin i blod og betydelig nedsatt karnitin inne i cellene.
 
Det er to varianter av sykdommen. Den første debuterer ofte i perioden mellom 3 måneder og 3 år med metabolsk krise med hjertefeil, hypoglykemi, koma og plutselig død. En mildere variant debuterer fra 1-7 års alder med progressiv hjertefeil og muskelsvakhet. Enkelte forblir uten symptomer, men har trolig høy risiko for plutselig metabolsk krise og død ved annen sykdom og faste.

Tilstanden behandles med karnitintilskudd og prognosen er meget god for barn som oppdages ved screening og får slik behandling.

Karnitin-palmitoyltransferase 1-defekt (CPT1A)
Årsak til sykdom: Defekt i karnitin-palmitoyltransferase 2.
CPT1 skyldes mangel på enzymet som regulerer opptak av langkjedede fettsyrer inn i mitokondriene

Sykdom utløses av faste, infeksjoner og diaré. Vanligvis symptomdebut i alderen 8-18 måneder. Det er imidlertid også registrert tilfeller i de første leveuker. Pasienten utvikler lavt blodsukker (hypoglykemi) og lavt nivå av ketoner som produseres ved nedbrytning av fettsyrer og brukes til energi (hypoketotisk hypoglykemi) samt ammoniakkforgiftning med oppkast og kramper. Uten rask behandling kan pasienten dø. Det er vanlig med varige nevrologiske skader etter en slik metabolsk krise.

Behandlingen består i hyppige måltider, diett med mye karbohydrater, lavt innhold av vanlig langkjedet fett og tilskudd av mellomlangkjedede fettsyrer. Ved infeksjonssykdommer, diaré og oppkast er det behov for ekstra glukosetilførsel. Denne forebyggende behandlingen vil, når den iverksettes før pasienten får symptomer, kunne forhindre nevrologisk skade og død.

Karnitin-palmitoyltransferase II-defekt (CPT2)
Årsak til sykdom: Defekt i karnitin-palmitoyltransferase 2. CPT2 skyldes en defekt i enzymet som frigir fettsyrer fra karnitin inne i mitokondriene.

Man skiller mellom tre forskjellige former. Den vanligste og mildeste varianten debuterer ofte i 20- eller 30-årsalderen i forbindelser med tung fysisk aktivitet eller faste. Kjennetegn er muskelsmerter, nedbrytning av muskelvev (rhabdomyolyse) og myoglobinuri som kan medføre nyresvikt.

Infantil type 2 CPT2-defekt er mer alvorlig og affiserer lever, hjerte og muskler. Pasienten utvikler episoder med lavt blodsukker (hypoglykemi) og lavt nivå av ketoner som produseres ved nedbrytning av fettsyrer og brukes til energi (hypoketotisk hypoglykemi). Barnet får kramper, forstørret lever og livstruende hjertearytmier. Den dødelige neonatale varianten er i tillegg karakterisert ved medfødte abnormaliteter i nyrer og hjerne.

Behandlingen består i å unngå faste, diett med mye karbohydrater, lavt innhold av vanlig langkjedet fett og tilskudd av mellomlangkjedede fettsyrer. Ved infeksjonssykdommer, diaré og oppkast er det behov for ekstra glukosetilførsel.

Noen pasienter med alvorlig neonatal CPT2 defekt vil trolig dø uansett behandling. Ved de mildere formene vil forebyggende behandling, når den iverksettes før pasienten får symptomer, kunne forhindre komplikasjoner og død.

Karinitin acylkanitin translokasedefekt (CACT)
Årsak til sykdom: Defekt i karnitin acylkarnitin translokase
CACT skyldes defekt i transporten av acylkarnitiner over den indre mitokondriemembranen. Patogenesen skyldes en kombinasjon av redusert energiproduksjon fra mitokondriell beta-oksidasjon og toksiske effekter ved akkumulering av langkjedede acylkarnitiner.

CACT-defekt og infantil CPT2-defekt representerer de mest alvorlige sykdommer i mitokondrielle fettsyreoksidasjonsdefekter. Sykdomsdebut for CACT- defekt er ofte tidlig i nyfødtperioden med høy dødelighet. Symptomer er hypoketotisk hypoglykemi, forstørret lever og livstruende hjertearytmier. Enkelte CACT pasienter har en mer moderat form som debuterer senere.

Behandlingen består i å unngå faste, diett med mye karbohydrater, lavt innhold av vanlig langkjedet fett og tilskudd av mellomlangkjedede fettsyrer. Ved infeksjonssykdommer, diaré og oppkast er det behov for ekstra glukosetilførsel.

Glutarsyreuri type 2 (GA2)
Årsak: Multippel acyl-CoA dehydrogeneringsdefekt.
Glutarsyreuri type 2 medfører feil i nedbrytning av fettsyrer, forgrenede aminosyrer og lysin. Kliniske manifestasjoner er meget varierende. Ved alvorlig affeksjon kan barna ha symptomdebut ved fødselen med medfødte misdannelser (spesielt nyre) og kan dø kort tid etter fødsel. Andre barn debuterer med symptomer i første leveuker eller måneder med metabolske kriser med høyt syrenivå, lavt blodsukker, leversvikt og hjerteaffeksjoner. Andre debuterer senere primært med en muskelsykdom eller leversykdom. Noen kan også være helt uten symptomer.

Behandling har liten effekt ved de alvorligste formene med misdannelser. Mildere varianter kan respondere på en diett med høyt innhold av karbohydrater og lavt innhold av vanlig langkjedet fett. Noen pasienter responderer meget godt på behandling med riboflavin.

Alvorlig kombinert immunsvikt (SCID) og andre alvorlige T-celle defekter

SCID og alvorlige T-celle defekter er en gruppe sykdommer der en mangler T-lymfocytter eller har defekt T-lymfocyttfunksjon. Uten T-celler fungerer immunsystemet svært dårlig og barn født med denne tilstanden blir alvorlig syke med virus, bakterie- og soppinfeksjoner. Det finnes fler enn 40 forskjellige gener der genfeil kan medføre SCID og alvorlig T-celle svikt.

SCID er en livstruende sykdom, ubehandlet vil de fleste barna med denne tilstanden dø av infeksjoner i løpet av de første leveår. Barna er tilsynelatende friske ved fødselen, men mangler infeksjonsforsvar og kan dø av sin første virusinfeksjon. De første uker av livet vil IgG antistoffer fra moren delvis beskytte barnet mot noen infeksjoner. Sykdommen kan vise seg de første månedene av livet med gjentatte og langvarige infeksjoner forårsaket av virus, sopp og bakterier. Dårlig vekst og manglende trivsel hos  spedbarnet, ofte med oppkast, diare, feber, trøske og bleieutslett er uspesifikke tegn på immunsvikt. Tidlig diagnose og behandling er nødvendig for å kunne redde barnet fra alvorlig infeksjonssykdom, organskader og tidlig død.

Tidlig diagnose øker sannsynligheten for at barn med SCID kan behandles og bli friske. Benmargstransplantasjon er kurativ behandling for SCID. I større internasjonale sudier har en funnet at over 90% av barn med SCID overlever ved tidlig diagnose og behandling, helst før de viser tegn til sykdom.

3-OH-3-metylglutaryl-CoA lyasedefekt (HMG-CoA lyasedefekt)

Tilstanden skyldes en defekt i enzymet HMG-CoA lyase, som katalyserer det siste trinnet i produksjonen av ketoner. Nedbrytningen av aminosyren leucin inngår i den samme metabolske veien, og påvirkes også av defekt i dette systemet.

30% av pasientene debuterer innen fem dager etter fødsel, de resterende vanligvis i løpet av første leveår. Fordi ketonproduksjonen er svekket, vil man se hypoketotisk hypoglykemi perioder med nedsatt energiinntak eller økt energibehov, som ved infeksjon. I tillegg vil det akkumuleres giftige metabolitter fra leucinomsettningen. Klinisk ses et Reye-liknende bilde med oppkast, sløvhet, hypotoni, forstyrret leverfunksjon og epileptiske anfall. Pasientene kan få residiverende episoder i forbindelse med infeksjon i løpet av livet.

Behandlingen består først og fremst i å unngå faste, ogå sikre et tilstrekkelig næringsinntak. Et karbohydratrikt kosthold med moderat proteinrestriksjon anbefales. Noen anbefaler også lett fettrestriksjon, og det er vanlig å gi tilskudd av karnitin. Når diagnosen er kjent kan man gi ekstra glukosetilførsel ved infeksjon, oppkast og diare, og slik forebygge alvorlige episoder.


Defekter i omsetning av aminosyrer

Maple Syrup Urine (MSUD)
Årsak: Defekt i forgrenet-kjede ketosyre dehydrogenasekompleks
MSUD skyldes feil i nedbrytningen av aminosyrene leucin, isoleucin og valin og medfører opphopning av disse og giftige metabolitter.

Det finnes ulike varianter og barna er friske ved fødsel. Ved den klassiske, akutte varianten debuterer symptomer i første eller andre leveuke. Typiske symptomer er spisevansker, sløvhet, slapphet og kramper. Urinen og barnet har en spesiell søt lukt av lønnesirup, derav navnet på sykdommen. Ubehandlet medfører den klassiske formen respirasjonssvikt og død innen få uker.

Hvis behandlingen innsettes sent (etter 14 dagers alder) kan barnet overleve, men blir alvorlig mental retardert med spastisitet og blindhet. Ved tidlig oppstart av behandling er prognosen betydelig bedre.

Ved de andre formene er det en viss rest enzymaktivitet som gjør at sykdommen debuterer senere, er mildere og ofte utløses av infeksjonssykdommer. Imidlertid kan metabolske kriser, som gir permanent hjerneskade eller plutselig død, også oppstå ved disse variantene. I Norge er mildere former langt hyppigere enn den alvorlige, klassiske formen.
 
Behandling består i en livslang proteinredusert diett med redusert innhold av leucin, isoleucin og valin. For den klassiske formen er dietten streng, men for de mildere formene er diettrestriksjonene ofte beskjedne og rimelig lette å gjennomføre. Tiaminbehandling forsøkes, men det har sjelden effekt. Ved tidlig oppstart av behandling er prognosen meget god for de lettere formene, og betydelig bedret også ved de alvorlige formene.

Homocystinuri (HCU)
Årsak: Defekt i cystathionin beta-syntase.
Homocystinuri skyldes feil i nedbrytningen av aminosyren homocystein (fra methionin). Ved den klassiske formen utvikles tidlig i barneårene tiltagende nærsynthet pga at linsen forskyves og løsner. Andre symptomer er tiltagende mental retardasjon og ofte epilepsi, betydelig øket hyppighet av blodpropp (hos omtrent 50 % i ung voksen alder), osteoporose og øket lengdevekst (ligner Marfan syndrom). Sykdomsbildet er imidlertid variabelt, og enkelt pasienter kan være symptomfrie til voksen alder.

Omtrent halvparten av pasientene vil forbli symptomfrie ved behandling med pyridoksin (vitamin B6); såkalt pyridoksin-responsiv variant. Den andre halvparten kan behandles i tilegg med diett med redusert innhold av vanlig protein og ekstra tilskudd av folat, vitamin B12 og betain. Ved tidlig iverksatt behandling vil man kunne redusere forekomsten av alvorlige komplikasjoner i betydelig grad.

Fenylketonuri (PKU)
Årsak: Defekt fenylalanin-hydroksylase
Fenylketonuri skyldes manglende evne til å omsette aminosyren fenylalanin til tyrosin og medfører opphopning av nevrotoksiske metabolitter. Barna er normalt utviklet ved fødsel, men vil ubehandlet utvikle symptomer som kramper og forsinket utvikling i løpet av de første 6-12 levemåneder. Uten tidlig diettbehandling blir alle pasienter med klassisk PKU alvorlig mentalt retardert.

Behandling består i en livslang og relativt krevende diett med lavt innhold av fenylalanin. Prognosen med tanke på nevrologisk utvikling er da god.

Det er svært viktig med meget streng metabolsk kontroll hos gravide med PKU og hyperfenylalaninemi pga fare for hjerneskade hos foster.

Tyrosinemi type 1 (TYR1)
Årsak: defekt fumarylacetoacetase
Tyrosinemi type 1 skyldes feil i den normale omsetningen av tyrosin til fumarat og acetoacetat. I stedet dannes giftige nedbrytningsprodukter med skadelige effekt i hovedsak på lever, men også på nyretubuli og på nervesystemet.

Sykdomsforløpet varierer betydelig, men er i hovedsak akutt eller kronisk, og ved begge typer er barna friske ved fødsel. Ved den akutte typen utvikles en alvorlig leversvikt og koagulopati med symptomdebut vanligvis i løpet av de første 2-6 levemåneder. Tilstanden har ubehandlet høy dødelighet. Den kroniske typen gir forstørret lever og milt, levercirrhose, koagulopati og nyresykdom med hypofosfatemisk rakitt. Nevrologiske kriser som ved porfyri kan forekomme. Ubehandlet er det ved kronisk tyrosinemi meget høy risiko for utvikling av leverkreft.

Behandlingen er livslang og består av medikamentet nitisinone (NTBC) som stopper nedbrytningen av tyrosin og dermed produksjon av giftige metabolitter. I tillegg proteinredusert diett med lavt innhold av tyrosin og fenylalanin (forløper til tyrosin), samt tilskudd av øvrige aminosyrer. Jevnlige kontroller gjennomføres grunnet økt fare for kreftutvikling. Levertransplantasjon er nødvendig ved påvist leverkreft eller for pasienter som ikke responderer på nitisinone. Ved tidlig oppstart av adekvat behandling er prognosen god og risiko for leverkreft betydelig redusert. 

Endokrinologiske sykdommer

Kongenitt binyrebarkhyperplasi (CAH)
Årsak: Enzymatisk defekte i kortisol- og evtuelt aldosteronsyntesen.
CAH skyldes en enzymatisk defekte i kortisol- og evt. aldosteronsyntesen i binyrebarken som medfører varierende grad av kortisol- og evt. aldosteronmangel. Sekundært til dette skjer det en økning i ACTH-produksjon med stimulering av binyrebarken (hyperplasi). Den vanligste enzymdefekten ved CAH (> 95 %) er 21-hydroksylasesvikt. Mangel på kortisol og eventuelt aldosteron, kan gi salttapende krise og binyrebarksvikt. En opphopning av forstadier til kortisol og økt omsetning i reaksjonsveier som ikke er berørt av enzymdefekten, medfører overproduksjon av androgener. Minst fire andre enzymdefekter kan gi et lignende klinisk bilde, men de er alle svært sjeldne.

Ved de alvorligste formene vil jentefoster med CAH allerede in utero bli virilisert pga høy produksjon av androgener. Ved fødselen vil disse barna ha viriliserte ytre genitalia. Dette kan av og til medføre tvil om barnets kjønn. CAH vil i slike tilfeller alltid være en aktuell diagnose, og hos jenter med alvorlige former for CAH stilles diagnosen stort sett i første leveuke. Hos gutter vil ingen ytre tegn gi mistanke om tilstanden, og de ytre genitalia er normale ved fødsel. Uoppdaget kan tilstanden ha disse konsekvensene: i) Ved den salttapende formen for CAH vil affiserte barn i 2.-3. leveuke utvikle alvorlige elektrolyttforstyrrelser med risiko for død; ii) Ved den ikke-salttapende formen vil mange av de udiagnostiserte barna utvikle for tidlig pubertet; iii) Ved de mildeste formene vil symptomer (f.eks menstruasjonsforstyrrelser) først melde seg i voksen alder.

CAH behandles med kortison og evt. et mineralkortikoid, er nødvendig og livsviktig da barna ellers kan utvikle alvorlig binyrebarksvikt ved stress og sykdom. I tillegg vil denne behandlingen bremse produksjonen av androgener og minke risikoen for virilisering hos jenter og for tidlig pubertetsutvikling. Med adekvat behandling er prognosen god. Screening er primært viktig for å unngå alvorlige salttapende kriser, utvikling av for tidlig pubertet, samt forhindre at de aller mest viriliserte jentene misoppfattes som gutter.

Medfødt hypothyreose (CH)
Medfødt hypotyreose skyldes feil i produksjon av skjoldbruskkjertelhormoner Tyroksin (T4) og Trijodtyronin (T3). Dette er hormoner som er viktig for hjernens utvikling og normal vekst. Barn med medfødt hypotyreose er oftest symptomfrie ved fødsel. Uten behandling vil de gradvis utvikle symptomer som hest skrik, langvarig gulsot, slapphet, hypotoni, stor tunge og spisevansker. Ubehandlet vil disse pasientene bli svært kortvokst og alvorlig mentalt retardert. Selv en forsinkelse av igangsatt behandling på få uker vil ha store negative konsekvenser med tanke på kognitiv utvikling.

Behandlingen består i livslang og daglig behandling med en tablett Levaxin (skjoldbruskkjertelhormon). Ved tidlig oppstart av behandling vil barna være symptomfrie og utvikles normalt. Det fødes 20-27 barn med medfødt hypotyreose i Norge hvert år.


Andre tilstander

Cystisk fibrose (CF)
Cystisk fibrose er en medfødt arvelig sykdom som innebærer feilfunksjon på cellenivå. Proteinet Cystisk Fibrosis Transmembrane Conductance Regulator (CFTR) er lokalisert i cellens membran og har flere funksjoner, men fremfor alt regulerer det salttransport over cellemembranen i ulike celletyper. Effekten av feilfunksjon kommer tydligst frem i kjertler som produserer et produkt (sekret) til en kroppsoverflate (for eksempel slim i tarm eller slimhinner i luftveier, eller svette). Sekret fra slike eksokrine kjertler (spesielt luftveier og fordøyelsesorganer) blir endret kjemisk (bla endret saltinnhold) og fysisk (seigere enn normalt).
 Et eget gen (CFTR-genet) inneholder koden for CFTR proteinet. Det kan være mange ulike forandringer (mutasjoner) i CFTR-genet som fører til ulike funksjonsforstyrrelser i CFTR proteinet. Sykdomsbildet ved CF kan også således variere fra en klassisk, alvorlig variant til mildere former. Andre faktorer enn mutasjoner i CFTR genet har også betydning for variasjonen i sykdomsbildet.
 Diagnostikk av CF gjøres ved undersøkelse av klor-innhold i svette (evt andre undersøkelser som tester CFTR funksjon) og genetisk undersøkelse.

 Ti til femten prosent av barn med CF har mekonium-ileus i nyfødtperioden og oppdages kort etter fødsel. Den nyfødtes avføring (barnebeket) kommer ikke ut og tarminnholdet kan stoppe til tarmen. De aller fleste overlever, men det kreves ofte omfattende og langvarig sykehusbehandling. De fleste barn med CF er eldre når man oppdager symptomer på CF. De første symptomene er som regel avhengig av om barnet har svikt i bukspyttkjertelfunksjonen (pankreassvikt) eller ikke. Ca 85 % har utviklet pankreassvikt i løpet av spedbarnsåret. Dette fører til mangelfull oppsuging av næring fra tarmen (malabsorpsjon) og barnet utvikler ofte tidlig under- og feilernæring med manglende trivsel /vekst (”failure to thrive”) i spedbarnsalderen. Symptomer fra luftveier (øvre og nedre) utvikles ofte mer gradvis og oppdages som regel senere – men unntak finnes.

 At det kan gå mange måneder fra symptomer oppdages til diagnosen stilles skyldes nok at CF er en sjelden tilstand som helsepersonell ikke gjenkjenner de tidlige symptomer på. Median diagnosealder i Norge for CF-pasienter med pankreassvikt (mekonium-ileus ikke medregnet) har de siste årene vært rundt 12 måneder hvilket er sammenlignbart med våre skandinaviske naboland. Det finnes imidlertid eksempler på mye senere diagnose (flere år). Det kan resultere i en lang periode med mye sykelighet og utvikling av irreversible lungeskader.

CF er en multiorgansykdom. Forløpet av sykdommen er først og fremst preget av symptomer fra fordøyelsen (pankreassvikt, CF leversykdom med evt. utvikling av alvorlig leverchirrose, tarmsykdom) og lunge-luftveier-bihuler (hyppige infeksjoner og etter hvert destruksjon av lungene med bronkiektasier og lungesvikt). Andre organsystemer som er påvirket er endokrine (indresekretoriske) organer sykdom: (cystisk fibrose relatert diabetes (CFRD), skjellettsykdom), reproduksjon (mannlig infertilitet 98%), muskel, ledd og hud. CF- affeksjonene resulterer i særegen sykdom og ofte særegne komplikasjoner.

CF er en livslang og progredierende sykdom som ikke kan helbredes. Det er imidlertid store variasjoner i sykdomsgrad og sykdomsbilde. Daglig omfattende behandling gjennom hele livet gir gode resultater. I første rekke dreier det seg om å forebygge utvikling av irreversible, strukturelle og funksjonelle endringer i lungene gjennom god lungedrenasje, og tidlig innsettende og aggressiv antibakteriell behandling. I tillegg er en tidlig korreksjon av malabsorpsjon og ernæringsmangler viktig. Hyppig klinisk oppfølging, monitorering av komplikasjoner og tidlig behandling er avgjørende for prognose. Behandling og oppfølging bør skje av tverrfaglig sammensatte behandlingsteam med særskilt kompetanse. 

Forventet levealder for en pasient som fødes med CF i dag, nærmer seg 50 år under forutsetning av tidlig og god livslang behandling. Utvikling av kausal behandling (behandle tilgrunnliggende forstyrrelse) begynner man å se vokse frem. Det kan resultere i betydelig mindre sykelighet og lengre liv.

Negativ screening utelukker ikke sykdom. Alle barn med kliniske symptomer på sykdom bør tilbys utredning i hht. gjeldende retningslinjer uavhengig av screeningresultat. 

Behandlingsprotokoller

Beta-ketotiolasedefekt (BKT)
Biotinidase (BIOT)
Fenylketonuri- PKU
Glutarsyreuri type 1 (GA1) 
Glutarsyreuri type 2 (GA2)
Holokarboksylase syntase defekt (HCS)
Homocystinuri (HCU)
Isovaleriansyreemi (IVA)
Karnitin acylkarnitin translokasedefekt (CACT)
Karnitin transporterdefekt (CTD)
Karnitin-palmitoyltransferase 1-defekt (CPT1)
Karnitin-palmitoyltransferase 2-defekt (CPT2)
Medfødt binyrebarkhyperplasi (CAH)

Alvorlig kombinert immunsvikt - SCID.pdf

CoA-lyasedefekt - HMG.pdf

Medfødt hypothyreose (CH)
Mellomkjedet acyl-CoA dehydrogenasedefekt (MCAD)
Langkjedet 3-hydroksyacyl-CoA dehydrogenasedefekt (LCHAD)
Maple Syrup Urine (MSUD)
Medfødt hypothyreose (CH)
Meget langkjedet acyl-CoA-dehydrogenasedefekt (VLCAD)
Metylmalonsyreemi (MMA)
Propionsyreemi (PA)
Trifunksjonell  proteindefekt (TFP)

Tyrosinemi type 1 (TYR)

SOS-regime

Varslingsprotokoll

Immunsvikt/SCID

Alle nyfødte får i dag tilbud om å bli undersøkt for 25 medfødte arvelige sykdommer, som det er viktig å starte behandling av så raskt som mulig. Alvorlig immunsvikt er i dag en del av testpanelet til Nyfødtscreeningen.

Alvorlig immunsvikt

Alvorlig immunsvikt er en sjelden tilstand der barnet mangler en viktig del av immunforsvaret (T-cellene). Dersom sykdommen ikke blir oppdaget og behandling startet, dør barnet i løpet av det første leveåret. Om sykdommen blir diagnostisert i løpet av de første 3 månedene, er det stor sannsynlighet for en vellykket stamcelletransplantasjon. Uten screening av sykdommen blir barnet ofte diagnostisert for sent, når det allerede har fått livstruende infeksjon. Det finnes mange ulike genetiske årsaker til alvorlig immunsvikt, og både gutter og jenter kan rammes. 

Undersøkelsen

Testen for immunsvikt gjøres fra den samme blodprøven som er tatt for screening av de andre tilstandene i nyfødtscreeningprogrammet. Dette er en blodprøve som tas fra barnets hæl mellom 48 til 72 timer etter fødselen.

SCID-brosjyre_arabisk

SCID-brosjyre_engelsk

SCID-brosjyre_ norsk

SCID-brosjyre_polsk

SCID-brosjyre_somali

SCID-brosjyre_spansk

SCID-brosjyre_urdu

Kurs og seminarer

Foredrag fra nyfødtscreeningens seminar på Rikshospitalet 10. oktober 2017

Nyfødtscreeningen i Norge_ Rolf Pettersen.pdf

Funn og behandling av 19 metabolske sykdommer_Trine Tangeraas.pdf

Nyfødtscreening for alvorlig immunsvikt (SCID)_Janne Strand.pdf

PKU-Fenylketonuri-Følling sykdom_ Jens V Jorgensen.pdf

Nyfødtscreening- nye kandidater_Arvid Heiberg.pdf

Kompetansespredning

Hovedformålet med plan for kompetansespredning er å gi økt kunnskap om formålet med nyfødtscreening, metoder, resultater samt oppfølging og behandling av sykdommene. Mer informasjon i vedlagt plan for 2017

Plan for kompetansespredning 2017.pdf

Lagring av prøver

Lagring av prøver i diagnostisk biobank

Det anbefales at det blir tatt en blodprøve av alle nyfødte i Norge for å diagnostisere eventuell alvorlig medfødt sykdom. Fra 2018 inkluderer tilbudet undersøkelser for 25 tilstander hvor det er viktig å starte tidlig behandling for å forhindre alvorlige helseskader eller død.

Prøven tas ved å overføre noen dråper blod til et filterkort etter et stikk i barnets hæl. Etter at prøvene er analysert overføres filterkort med resterende prøvemateriale til en diagnostisk biobank for langtidslagring.

Hvorfor lagres prøvene?

Det er flere grunner til at prøvematerialet lagres. Prøvematerialet er viktig dokumentasjon hvis det stilles spørsmål om analyseresultat. Hvis et barn utvikler noen av sykdommene, kan en foreta en kvalitetskontroll ved å gjenta analysen av prøven. Falske negative analyseresultat vil gjøre det nødvendig å revurdere tiltaksgrensene (cut-off) for analysene. Det vil også være mulig å undersøke vedrørende eventuell feil ved prøvetakingen (ombytte). Prøvene er også viktige for å utvikle nye og forbedrede screeningtester.

Prøvene vil også kunne brukes til diagnostiske formål etter anmodning fra foreldre i tilfeller hvor det er mistanke om en annen alvorlig medfødt sykdom eller sykdomsutvikling relatert til visse typer infeksjoner under svangerskapet.

Prøvene kan også være en viktig ressurs for forskningsprosjekter knyttet til Nyfødtscreeningen etter godkjenning fra regional etisk komité. Bruk til forskning forutsetter informert samtykke. Foreldre kan ønske at prøven lagres, men reservere seg mot at prøvene benyttes til forskning.

Hvilke opplysninger lagres?

Det brukes et prøvekort som består av en rekvisisjonsdel og en filterpapirdel med 4 runde prøvefelt. På rekvisisjonsdelen påføres opplysninger om:

1. Mors fødselsnummer

2. Mors fornavn, etternavn og adresse

3. Mors telefonnummer

4. Barnets fødselsdato og tidspunkt

5. Prøvetakingsdato og tidspunkt

6. Gestasjonsalder (varighet av svangerskapet)

7. Kjønn

8. Fødselsvekt

9. Tilleggsopplysninger for flerfødsler, eventuell spesiell ernæring eller transfusjon

10. Rekvirentkode

11. Prøvetaker

12. Fødested/adresse

13. Eventuelle kommentar fra prøvetaker/rekvirent

Barnet må identifiseres på mors fødselsnummer da skatteetaten ikke har rutiner for tildeling av fødselsnummer rett etter fødsel. Alle opplysningene legges inn i sykehusets laboratorieinformasjonssystem sammen med et internt løpenummer.

Prøvedelen med rekvisisjonsnummer og løpenummer, skilles fra delen med personopplysninger slik at prøvene oppbevares avidentifisert ved -23 ºCelsius.

Hva gjør jeg hvis jeg vil reservere meg mot bruk av prøven i forskning eller at prøven skal kastes?

Vi anbefaler at alle prøver oppbevares minimum ett år til dokumentasjon.

Skjema for reservasjon kan lastes ned på våre sider (under fanen Reservasjonsskjema). Ved ønske om at prøven kastes før det er gått ett år må dette bemerkes. 

Utfylt skjema underskrevet av begge foreldre, sendes til

Nyfødtscreeningen

Oslo universitetssykehus
 Kvinne - og barneklinikken
 Rikshospitalet
 Postboks 4950 Nydalen
 0424 Oslo

Det er viktig å tenke igjennom mulige konsekvenser i de tilfeller hvor man ønsker at prøven destrueres.

Reservasjonsskjema

Nedenfor finner du skjema for reservasjon mot prøvelagring og bruk av prøver til forskning

Reservasjon mot forskning
Reservasjon mot prøvelagring

Forskning

Vedlagt følger retningslinjer for mulig bruk av biobankprøver til forskning etter godkjenning av Regional etisk komitè

Retningslinjer for bruk av nyfødtscreeningprøver til forskning.pdf

Se vår informasjonsfilm:

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.