MEDEVAC fra Gaza
Oslo universitetssykehus er nasjonal koordinator for medisinsk evakuering av pasienter fra Gaza som transporteres til Norge via EUs UCPM ordning (Union Civil Protection Mechanism). Dette innebærer koordinering på tvers av en rekke aktører som blant annet WHO, EU, RHF, HF, Politi, DSB og UDI.
Information for patients in Arabic and English /
معلومات للمرضى باللغتين العربية والإنجليزية
Det er WHO som anmoder om evakuering av den enkelte pasient fra Gaza. De ulike landene som er med i ordningen vurderer deretter om de kan tilby evakuering, og formidler dette via EU til WHO. Dersom en pasient får flere tilbud, vil pasienten måtte velge hvilket tilbud man takker ja til.
Før Norge kan gi et tilbud om medevac må det gjennomføres individuell trusselvurdering og identitetskontroll i tillegg til at man må finne et sykehus som har kapasitet til å ta imot pasienten. Når en pasient er akseptert til Norge starter arbeidet med å planlegge transport og ankomst Norge.
Det kan være at helsevesenet i Norge kommer i kontakt med flere / andre asylsøkere fra Palestina enn medevacpasientene. Det er kun et mindre antall som bringes til Norge via denne spesielle medevacordningen, og man kan ikke generelt legge til grunn at palestinske flyktninger som er i kontakt med norsk helsevesen har kommet via medevacordningen.
Medevac-ordningen er en «fra-spesialisthelsetjeneste-til-spesialisthelsetjeneste»-ordning. Oslo universitetssykehus (OUS) har etablert et nasjonalt koordineringssenter (NKS), og hver helseregion har regionale kontakter som samhandler med NKS. Det er mange aktører som er inne i bildet før et sykehus får overflyttet en pasient.
NKS vakt-telefon
Kontakt NKS på e-post:
norwegian.medevac.centre@ous-hf.no
Informasjon til sykehusene, helsevesenet og andre norske aktører
NKS får oversendt forespørsler om medevac fra EU via Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Disse forespørslene er svært kortfattede med lite medisinsk info og ingen ID-opplysninger. Etter en første vurdering hos NKS etterspør NKS ytterligere informasjon på utvalgte pasienter som man tror kan være kandidater for medevac til Norge.
Når NKS mottar mer informasjon sendes helseinformasjon til spesialisthelsetjenesten. Sakene forelegges også norske utlendingsmyndigheter og politi for godkjenning. Normalt sett sendes helseinformasjon ut til nettverket av medevackontakter i regionene, men av og til kan det hende at NKS går målrettet på enkelte regioner / sykehus. Dersom ett eller flere sykehus kan tilby medevac OG norske utlendingsmyndigheter og politi gir godkjenning, kan NKS gi et formelt tilbud om medevac til EU via DSB. EU vil da videre bringe dette tilbud til WHO som på vegene av pasienten kan akseptere eller avslå tilbudet.
Det er en komplisert prosess å få transportert pasienter ut fra Gaza og Egypt. Man har her lite erfaring, og prosessen innebærer godkjenninger fra både Israelske og Egyptiske myndigheter samt koordinering med og fra både WHO og EU. Det kan derfor ta tid fra et tilbud er akseptert til pasienten kommer til Norge.
Etter ankomst Norge kan det ta noe lengre tid før pasientene kommer til sykehus, enn det man er vant med fra medevac fra Ukraina. NKS gjør en vurdering av pasientens behov. Dersom vurderingen er at pasient må rett til sykehus vil dette skje. Da må ankomstregistrering, asylintervju etc. skje senere og ved sykehuset.
Hva bør kontaktperson for sykehuset foreta seg ved aksept på medevac?
1. Avklare egnet avdeling og ansvarlig behandler som skal motta pasient. Følgende informasjon sendes tilbake til NKS (via den regionale kontakten): navn og kontaktinformasjon (Tlf.nr og epost) på behandler (oftest ansvarlig lege) og mottakende avdeling
2. Sørge for at videreformidling av all informasjon man mottar om pasient og innleggelse distribueres til aktuelle mottakere: F.eks: Ansvarlig behandler, kollegaer på sengepost, akuttmottak og andre samarbeidende avdelinger. Husk å bestille tolk!
De fleste pasientene fra Gaza klarer seg noen netter på asylmottak etter ankomst Norge, før de reiser videre til sykehuset. Dette forenkler immigrasjonsprosessen betydelig. Av den grunn planlegges det for dette dersom det er mulig. Enkelte pasienter må direkte til sykehus når de lander i Norge. I slike tilfeller vil det være nødvendig for politiet å gjennomføre ankomstregistrering på sykehuset. Politiet trenger da å komme i kontakt med sykehuset for å avtale tidspunkt for registrering.
3. Planlegge transport/henting av pasienten/pårørende. Hovedregel er at mottakende sykehus organiserer transport internt i Norge, med mindre det er behov for luftambulansefly. Når det er mottakende sykehus som skal organisere transport, vil de få informasjon om hentetidspunkt og –sted, samt evt. medisinske behov. Pasienter og følgepersoner må hentes på avtalt sted. Sykehuset må organisere transportmetode og ledsager (pasientreiser, prehospitale tjenester etc.) utfra dette. Ved tvil om hvilken transportmetode som er best egnet for den enkelte pasient, kan NKS kontaktes for råd.
NKS ønsker bekreftelse når transporten er bekreftet organisert (norwegian.medevac.centre@ous-hf.no)
Kontaktinformasjon (Navn/Tlf.nr) til ledsager fra sykehuset som skal hente pasient, samt ev. også ledsage pårørende, sendes NKS. Ledsager vil kunne bli kontaktet av enten NKS eller Politiets utlendingsenhet i det pasienten er klar for videre transport til sykehus slik at misforståelser unngås.
4. Informere ansvarlig behandler eller mottakende avdeling om at NKS skal ha beskjed når pasienten fysisk har ankommet avdeling. Dette er viktig, slik at NKS kan bekrefte til EU og WHO at pasienten faktisk har ankommet sykehuset.
5. Sikre at Utlendingsdirektoratet (UDI) tidlig kontaktes av behandlende personell på sykehuset.
Det oppfordres på det sterkeste at avdelingen kontakter UDI allerede første virkedag etter pasientens ankomst. Dette er viktig for å opprette kontakt og for å starte planlegging av utskrivelse, formidle plan for behandling og oppfølging, og for å informere om spesielle tilretteleggingsbehov. UDI trenger ikke detaljert medisinske informasjon, men de har både rett til og behov for å få informasjon om tilretteleggingsbehov (eks. rullestol, behov for eget bad, hjemmesykepleie etc.), samt praktisk forløp av behandlingsplanen (eks. hyppig besøk på poliklinikken, vs. langvarig innleggelse), når pasienten forventes utskrevet etc.
Liste over aktuelle kontaktpersoner i UDI m/kontaktinformasjon vil bli sendt til alle aktuelle kontaktpersoner på sykehusene.
Generelt
Det er ønskelig at sykehusets medevac-kontakt er en ressursperson for behandlere og avdelinger i medevac-saker. Man tilstreber å håndtere medevacpasienter så likt som mulig alle andre pasienter, men det er enkelte forskjeller knyttet til økonomi/egenandelsfritak, lokalsykehustilhørighet, medisinsk assistert tilbakevending, etc. Se egne faner for detaljer rundt dette.
Det er også ønskelig at medevac-kontakten i sykehuset er bindeledd mellom sykehuset og den regionale (og nasjonale) koordineringen for mer generelle forespørsler og forhold. Det er i tillegg svært nyttig å få ev. innspill til endinger og forslag i den samme linjen.
Alle pasientene (ikke pårørende) får utdelt en unikt «Medevac-ID», til bruk internt i medevacorganiseringen. Dette består av bokstavene oPt, i tillegg av et tall på 3-4 siffer. Dette er til bruk mellom NKS, sykehus, UDI, PU, etc., og gjør kommunikasjonen mellom aktørene lettere.
Pasientinformasjon blir sendt som kryptert fil vedlagt e-post/filsluse fra NKS til sykehusets medevac-kontakt, som distribuerer denne videre til øvrige mottagere ved sykehuset. Sykehuset vil som regel få navn og D-nummer på pasient for registering før ankomst. I tillegg videresendes alt NKS får av medisinsk informasjon. NKS vil alltid forsøke å få så mye helseopplysninger om pasienten som mulig.
NB! Man skal ikke registrere pasienten med hjelpenummer i sykehusets journalsystem. Hjelpenummer er et unikt nummer for det enkelte opphold i sykehuset for ukjente pasienter. I medevacordningen er pasienten kjent, og de har fått tildelt et D-nummer før ankomst. D-nummer tilsvarer et personnummer. Bruk av hjelpenummer skaper unødig forvirring og dårlig kontinuitet i journal. Bruk D-nummeret.
Det skal nevnes at D-nummer ofte ikke er registrert i sykehusenes journalsystemer før dagen etter at de er produsert i folkeregisteret. Dette er fordi journalsystemene må synkroniseres opp mot folkeregisteret, noe som ofte gjøres én gang i døgnet. D-numrene produseres som regel samme dag som de distribueres.
NKS koordinerer transport fra Midtøsten til Norge.
Hovedregel er at mottakende sykehus organiserer transport internt i Norge, med mindre det er behov for luftambulanse. Dersom pasienten trenger luftambulanse rett fra evakueringsflyet til sykehus, vil NKS organisere dette - helt frem til aktuelle sykehus.
Når det er mottakende sykehus som skal organisere transport, vil de få informasjon om hentetidspunkt og –sted, samt evt. medisinske forhold som kan påvirke valg av transportmiddel. Sykehuset må da organisere transportmetode og ledsager (pasientreiser, ambulanse, etc.) utfra dette. NKS kan kontaktes for råd om det er tvil om hvilken transportmetode som er nødvendig.
NKS ønsker bekreftelse når transporten er bekreftet organisert (norwegian.medevac.centre@ous-hf.no).
Enkelte pasienter må direkte til sykehus når de lander i Norge. Noen av pasientene klarer seg imidlertid noen netter på asylmottak etter ankomst Norge, før de reiser videre til sykehuset. Tidlig ankomstregistrering forenkler Politiets og UDI sitt arbeid betydelig, og det gjør at de formelle kravene som skal til for å ha rettigheter til helsehjelp er på plass med en gang.
Ved tvil om ansvarsforhold rundt transporten – kontakt NKS for råd.
Praktisk gjennomføring av mottak
NKS legger ikke føringer for hvordan sykehuset skal gjennomføre mottak og behandling av pasient etter ankomst sykehuset. Erfaringer tilsier imidlertid at det er en stor fordel om pasienten legges inn i minimum et døgn. Under innleggelse avklares det at man har rett kontaktinformasjon og sikrer at det opprettes en god dialog mellom sykehuset og pasienten.
Årsaken til at pasienten kommer til Norge i utgangspunktet er at vedkommende skal få behandling i sykehuset. Det helt nødvendig at ikke misforståelser gjør at pasienter blir sittende i asylmottak uten tilgang til sykehuset. Under innleggelse kan man også få utvekslet viktig helseinformasjon som pasienten oftest har med seg, sørge for at vedkommende har fått tildelt et asylmottak som er tilpasset pasientens behov for tilrettelegging, at det er en plan for neste kontakt med sykehuset og plan for behandlingen. I tillegg er det slik at enkelte pasienter har vært uten tilsyn fra spesialisthelsetjeneste i en periode når de ankommer norsk sykehus, og pasientens helsesituasjon kan ha forverret seg siden Norge tilbød medevac.
Det er helt essensielt å planlegge et skikkelig mottak av disse pasientene, med tilstrekkelig tid og tilgang til (fysisk tilstedeværende) tolketjenester.
Et godt tilrettelagt mottak medfører at videre behandling av pasient vil oppleves som konstruktiv og smidig for både sykehuset og pasienten selv. I tillegg bør man vurdere hvilken transportmetode man bør planlegge for når pasienten skal til og fra behandlinger på sykehuset. Noen pasienter kan få asylmottak langt fra sykehus, og da kan dette vektlegges i beslutning om innleggelse vs. ambulant behandling. Erfaring fra ukrainske pasienter tilsier at «klager» fra medevacpasienter ofte kan tilbakeføres til manglende planlagt mottak, manglende tolk, manglende samhandling mellom sykehuset og UDI, manglende innsikt i egen helsetilstand hos pasienter og av og til også til dels høye forventninger om rask behandling som ikke har blitt korrigert / realitetsorientert ved hjelp av samtale med tolk.
Når pasienten ankommer sykehuset, er det ønskelig at sykehuset kontakter asylmottaket, og kort informerer om at pasienten er ankommet, og om videre plan, spesielt mtp om det ligger an til innleggelse eller ikke (medisinske opplysninger skal ikke oppgis). Dette er spesielt viktig i de tilfellene der det ikke blir innleggelse første døgn. Dette er for å sikre at pasientene ikke sendes fra sykehuset utenom tiden asylmottaket er bemannet, og møter en «låst dør». Asylmottakene stiller personell utenfor kontortiden, men må da ha beskjed om dette.
Kontaktinformasjon til aktuelle asylmottak sendes sykehuset i forkant, sammen med ID/Medisinske opplysninger, når NKS mottar dette.
Når det gjelder smittevernmessige forhold, tas medevacpasienten imot som enhver annen pasient som har vært inneliggende på sykehus i utlandet. Det vil som oftest si isolasjon og vanlige rutiner for smittevern og prøvetaking.
Når det gjelder screening for resistente mikrober, vises til FHI sine retningslinje – Uavhengig hvor medevacpasienten kommer fra:
Anbefalt screening for resistente mikrober hos pasienter overflyttet fra utlandet - FHI
I tillegg kommer obligatorisk tuberkuloseundersøkelse. Følgende har plikt til tuberkuloseundersøkelse:
- Personer som kommer fra land med høy forekomst - hvis de skal oppholde seg mer enn tre måneder i Norge.
- Alle flyktninger og asylsøkere, selv om de kommer fra et land som ikke står på lista over høyforekomstland.
Kilde: Land med høy og særlig høy forekomst av tuberkulose - FHI
Tuberkulosekontroll av flyktninger ivaretas normalt sett av kommunene. De fleste asylsøkere blir testet ved mottakssenteret i Råde. Dersom dette ikke skjer, vil Politiet informere kommunene om at det kommer personer som skal testes. Medevacpasienter passer ikke helt inn i dette ordinære systemet. Nesten alle medevacpasienter og deres pårørende går utenom det nasjonale mottakssenteret i Råde, og de blir følgelig ikke testet der. Ansvaret faller derfor oftest på kommunene der pasient og pårørende er innskrevet i asylmottak. Det er derimot hensiktsmessig at sykehusene tar seg av testing for pasienter som er innlagt, siden disse er vanskelig tilgjengelig for kommunene mens de ligger på sykehus. Der pasienten innlegges rett etter ankomst Norge, bør som hovedregel sykehuset ta seg av tuberkulosekontroll, uavhengig av hvor lenge de er innlagt. Er de inneliggende utover den første uken etter ankomst må pasienten tuberkulosescreenes i sykehuset.
Når sykehuset har gjennomført testing må resultatet kommuniseres til ansvarlige kommunes kommunelege/smittevernoverlege. Se for øvrig FHI sin nettside for informasjon: Tuberkulosescreening av flyktninger og asylsøkere - FHI.
Mottakende sykehuset må informere NKS om at pasienten er ankommet (e-post til norwegian.medevac.centre@ous-hf.no), slik at NKS kan melde dette tilbake til EU og WHO. Medevacoppdraget er ikke fullført før man bekrefter at pasient er kommet frem til sykehus.
Dersom pasienten ikke ble tatt imot av Politiets utlendingsenhet på flyplassen ved ankomst vil Politiet måtte komme til sykehuset for å registrere vedkommende som ankommet og som asylsøker. Politiet vil i så fall kontakte sykehuset for å avtale dette. UDI skal også gjennomføre asylintervju av den enkelte pasient / pårørende.
Både pasient, og ev. pårørende, har fått tildelt D-nummer før ankomst Norge, og de har også fått tildelt et asylmottak. NKS og UDI tilstreber at pasienter som er polikliniske skal få bo på asylmottak nær sykehuset; men enkelte steder i Norge er dette svært utfordrende (langt til nærmeste asylmottak, ev. at det ikke er ledige plasser på det nærmeste asylmottaket). UDI følger opp innlagte pasienter rundt praktiske forhold som økonomiske ytelser, klær, informasjon, osv. Pasienter som er innlagt på sykehus, vil også være skrevet inn på et asylmottak mens de er innlagt i sykehus.
UDI vurderer mottaksplasseringen utfra tilretteleggingsinformasjon som gis fra sykehuset i forkant av utskrivelse. Her kan det hende at det opprinnelig tiltenkte asylmottaket ikke er en tilstrekkelig mottaksplassering, og at et nytt asylmottak må tildeles. Dette kan ofte innebære mottak i en annen kommune enn det sykehuset pleier å forholde seg til.
Asylmottak: Ulike typar asylmottak - UDI
Når en medevacpasient har fått tildelt et sykehus før ankomst Norge, er dette samtidig definert til å være pasientenes lokalsykehus. Dersom pasienten åpenbart trenger behandling ved et regionssykehus kan det hende at vi i samarbeid med de regionale kontaktpersonene finner et lokalsykehus i tillegg til regionssykehuset, som pasienten ofte går til først. Dette gjøres for å kunne fordele pasienter bedre, slik at ikke for mange pasienter får regionssykehus som lokalsykehus siden dette ville redusert Norges kapasitet til å tilby medevac.
Lokalsykehusfunksjonen gjelder uavhengig av hvorfor pasienten trenger sykehusbehandling (f.eks annen tilfeldig sykdom), selv om pasienten bor i et opptaksområde som normalt sett hører til et annet sykehus. Dette er et brudd med vanlige rutiner i Norge, men det gjøres for å kunne fordele medevacpasienter på flere sykehus og dermed også kunne tilby flere medevacpasienter behandling i Norge, samtidig som pasienten får ett lokalsykehus forholde seg til uansett tilstand. I motsatt fall ville kun noen få sykehus som tilfeldigvis er lokalisert i nærheten av asylmottak kunne benyttes. Man jobber nasjonalt med å avklare hvor lenge en pasient bør være å anse som medevacpasient med en slik avvikende sykehustilhørighet. Inntil videre gjelder dette for alle som har kommet som medevacpasienter til Norge.
NB! I svært akutte situasjoner må selvsagt nærmeste sykehus benyttes på samme måte som norske pasienter som er på reise.
UDI vil tilstrebe å tilby asylmottak så nær behandlende sykehus som mulig. Det er imidlertid ikke sikkert at det finnes tilgjengelig botilbud i umiddelbar nærhet til behandlende sykehus. Dersom det foreligger tungtveiende grunner, kan medevacpasientene få endret sitt lokalsykehus. Slike flyttinger bør kun gjøres etter avtale mellom UDI, opprinnelig sykehus, nytt sykehus og regional koordinator; og flyttingen bør meldes NKS.
Pårørende har lokalsykehus utfra bostedsadresse, som alle øvrige asylsøkere/flyktninger.
UDI og asylmottak
Sykehusene som mottar medevacpasienter skal tidligst mulig kontakte UDI for å avklare praktiske forhold rundt valg av asylmottak og kommune før utskrivelse fra sykehus, herunder tilretteleggingsbehov, poliklinisk aktivitet, behov for hjelp etter utskriving etc.
UDI følger opp innlagte pasienter rundt praktiske forhold, som innkvartering, økonomiske ytelser, informasjon, osv.
UDI vurderer mottaksplasseringen utfra tilretteleggingsinformasjon som gis fra behandlingssted i forkant av utskrivelse. Her kan det hende at det opprinnelig tiltenkte asylmottaket ikke er en tilstrekkelig mottaksplassering, og at et nytt asylmottak må tildeles. Dette nye asylmottaket kan godt være i en annen kommune, og dermed ha lang reisevei til behandlingssted. De bor i asylmottaket inntil de blir permanent bosatt i Norge.
All transport til og fra sykehuset organiseres på vanlig måte; asylsøkere har samme rettigheter til reiser via pasientreiser som norske borgere. Departementet har derimot besluttet at medevacpasienter ikke skal betale egenandel.
Hva kan/skal deles med UDI
Kommunikasjonen med UDI er for å sørge for god koordinering mellom primær- og spesialisthelsetjeneste, samt at pasienten får adekvat bolig og ev. nødvendig praktisk og økonomisk hjelp.
UDI må vite noe om pasienten for å kunne være i stand til å tilby et botilbud som er tilpasset pasientenes behov. UDI får samme administrative informasjon som sykehuset ved pasientenes ankomst til Norge, men de kjenner i liten grad til pasientens helse, hvorvidt pasienten skal legges inn eller håndteres poliklinisk, etc. De kjenner heller ikke til hvor ofte pasienten skal møte ved sykehuset eller hvorvidt pasienten også skal motta diagnostikk og behandling ved andre sykehus. Dette er informasjon som raskt bør formidles til UDI.
UDI har lovhjemmel til å innhente helserelatert informasjon som er nødvendig for å legge til rette for botilbudet. Som oftest er det ikke nødvendig å dele detaljer om spesifikke diagnoser, men spesielle behov og funksjonsnivå må beskrives godt. Eksempelvis bør fysiske tilretteleggingsbehov (rullestol, krykker), behov for isolasjon og eventuelle pleie- og omsorgsbehov beskrives.
Pasientene vil få oppfølging av primærhelsetjenesten når det gjelder behov for videre helseoppfølging, men det er UDI som vil ta seg av omsorgstjenester som ikke krever helsekompetanse, herunder personlig assistanse i hverdagen, innkjøp av mat og klær, ADL-støtte. Barn har fulle helse- og omsorgsrettigheter, som er kommunalt ansvar og ikke vil bli håndtert av UDI. I enkelte tilfeller vil Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) sørge for endelig bosetting i kommune raskt, kanskje mens pasienten fortsatt er i sykehuset. I slike tilfeller er det kommunen som er ansvarlig for pleie og omsorgstjenester som for alle andre pasienter. Unntaket med lokalsykehustilhørighet for medevacpasienter er dog fortsatt gjeldende så lengde pasienten er definert som en medevacpasient.
Kommunikasjonen med UDI
UDI kobler medevacpasienten til en saksbehandler, som vil følge opp vedkommende fra ankomst sykehus til utskrivelse, og tildeling av plass på et asylmottak. Sykehuset bør ha dialog med denne saksbehandleren fra dag en. I praksis er det hensiktsmessig at sykehusene tar første kontakt pr telefon til UDIs “ leveranseteam spesielle behov»: 45234929 (normal arbeidstid), e-post: spesiellebe_mottak@udi.no. Da vil sykehuset få navn på saksbehandleren som vil følge opp pasienten i dialog med sykehuset.
Dersom det er akutt behov for innkvartering/avklaring, og sykehuset ikke får kontakt med UDIs «leveranseteam spesielle behov» - kan man ringe UDIs logistikktelefon (betjent i kontortiden og kl.12:00 -18:00 i helgene) 40764479, eller ta kontakt via logistikk@udi.no.
Dersom pasienten er enslig mindreårig vil Politiets utlendingsenhet (PU) normalt sett anmode Statsforvalteren om å oppnevne representant ved registrering som ivaretar det juridiske foreldreansvaret.
Når det gjelder ivaretakelse av omsorgen for barn som har søkt asyl, har Bufetat omsorgsansvaret for enslige mindreårige under 15 år og UDI har ansvaret for enslige mindreårige over 15 år og for mindreårige som kommer sammen med foresatte. Barneverntjenesten i den kommunen barnet oppholder seg kan bistå i situasjoner der den mindreårige uforutsett eller midlertidig står uten omsorgsperson. Dette kan for eksempel gjelde i tilfeller der den eneste voksne omsorgsperson som er pasient, og behandling eller sykdom gjør at de ikke kan ivareta omsorgsansvaret for den mindreårige. Ellers vil Bufetat og UDI samarbeide om å finne gode løsninger for de mindreårige. Dersom det oppstår situasjoner ved sykehusene som nødvendiggjør involvering fra barneverntjenesten tar sykehuset kontakt med lokal barnevernstjeneste.
NKS vil før ankomst varsle Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) om enslige mindreårige som kommer til landet. NKS vil som rutine også varsle Bufetat om enslige mindreårige asylsøkere, slik at de er forhåndsvarslet om dette. NKS vil tilstrebe at barn alltid har med seg en voksen som kan ta hånd om barnet.
Om pårørende til medevacpasienter
Den medisinske evakueringsoperasjonen har i utgangspunktet ikke ansvar for transport av alle pårørende (kun når pasienten er mindreårig), men dersom situasjonen tillater det vil NKS forsøke å imøtekomme ønske om flere pårørende, og man skal unngå å splitte familier.
Utover ved sykehusinnleggelser av barn, har ikke sykehusene ansvar for å huse pårørende, selv om vi kjenner til at sykehus i enkelte tilfeller har akseptert pårørende på sykehus. Dette kan spesielt være nødvendig i den første fasen dersom pårørende har fulgt pasienten rett til sykehus uten å ha blitt registrert inn til landet av Politiet.
UDI tildeler pårørende plass på asylmottak ved ankomst til Norge så nært som mulig sykehuset. UDI har ikke asylmottak i alle kommuner og det må i noen tilfeller påregnes lang reiseavstand mellom asylmottak og sykehuset.
Det er formidlet fra norske myndigheter at medevac fra Gaza overordnet skal følge samme rammer som for Ukraina. For Ukraina er det uttalt at: «Det kan legges til grunn at kostnadene for behandling av medisinsk evakuerte pasienter fra Ukraina vil bli dekket. Det forutsettes at det etableres registreringsløsninger.
15.juli 2022 kom det en presisering for medevac fra Ukraina vedr egenandeler. «Det innebærer at spesialisthelsetjenesten ikke skal kreve egenandel av disse pasientene, herunder egenandeler knyttet til poliklinisk helsehjelp og pasientreiser.» Av flere grunner er det derfor viktig at sykehusene koder / registrerer disse pasientene særskilt.
For medisinsk koding følges ordinære rutiner. Diagnosekode “Z65.5 Offer for katastrofe, krig og annen fiendtlig handling” kan brukes der det er relevant, og det må dokumenteres i journalen at denne opplysningen er av betydning for helsehjelpen. Den skal ikke brukes rutinemessig hos alle på flukt. Dersom koden brukes skal den registreres som annen tilstand, og hovedtilstandskode velges som vanlig ut ifra innholdet i helsehjelpen. Se ev. Regler og veiledning for kliniske kodeverk i spesialisthelsetjenesten (ICD-10, NCSP, NCMP og NCRP
Egenandeler generelt
Medevacpasienter fra Gaza er fritatt for egenandeler i spesialisthelsetjenesten. Dette er et unntak. For øvrig er disse pasientene som andre norske pasienter, og de må betale andre egenandeler, som for eksempel på apotek, hos fastlege, legevakt etc. På samme måte har de krav på frikort når man når egenandelstaket. Likeledes vil egenandeler som ikke inngår i grunnlaget for frikort for vanlige norske pasienter heller ikke gjøre dette for medevacpasienter, eks egenandeler når man søker om støtte for ortopediske sko. Det er derimot forskjell på palestinske medevacpasienter og «vanlige» palestinske flyktninger som blir pasienter. Det er bare medevacpasienter som har fritak for egenandeler i spesialisthelsetjenesten.
Medevacpasienter er fritatt for egenandeler for pasientreiser til og fra behandling i spesialisthelsetjenesten. Rekvirentene må ved rekvisisjon krysse av for «Annen fritaksgrunn §24». I tillegg foreslås det at man oppgir «Medevac-ID» (oPt + 3-4 sifre) i feltet «merknad til pasientreisekontor». På den måten eliminerer man alle som ikke er via medevacordningen. Det fordrer at sykehusene finner systemer for å «merke» pasientene i journal som medevac pasient.
Ordinært NAV-reglement gjelder, og her skilles det mellom f.eks. ortopediske hjelpemidler som er langvarige lidelser og vesentlig skade, og behandlingshjelpemidler som er mer forbigående lidelser. Førstnevnte dekkes stort sett fullt ut av NAV, sistnevnte dekkes av behandlende institusjon eller pasienten selv. Oftest bør her behandlende lege uttale seg.
Egenandeler og støtte til kjøp av legemidler brukt utenfor sykehus vil være som for vanlige norske pasienter. Legemidler foreskrives derfor på vanlig måte, f.eks iht. blåreseptreglement. Dersom medikamentet ikke er forhåndsgodkjent for refusjon for blå resept kan individuell søknad benyttes dersom legemidlet er markedsført. Dersom slik individuell stønad sendes Helfo kan også Én-månedsregelen slå inn (f.eks utlevering av legemidler for en måned dersom individuell søknad er sendt Helfo og der behandlingen ikke kan utsettes i påvente av vurdering hos Helfo). Her er det derimot også en del begrensninger, se under fanen “Stegvis tilnærming til finansiering av legemidler”. For legemidler som normalt sett foreskrives som H-resept gjøres dette også for medevacpasienter, og for andre legemidler vil HF-finansiering kunne være et alternativ.
Forslag til hvordan man kan tilnærme seg dette stegvis (dette er egentlig som for alle norske pasienter):
- Er legemidlet forhåndsgodkjent for refusjon for blå resept er saken enkel – da blir det vanlig blå resept. Her må man lese nøye i Felleskatalogen, f.eks er linezolid tabletter godkjent for dette under visse forutsetninger.
- Dersom legemidlet ikke er forhåndsgodkjent for refusjon for blå resept men tilstanden er å regne som «allmennfarlig smittsom sykdom» vil § 4 punkt 2: stønad til legemidler ved smittsomme sykdommer - Helsedirektoratet komme til anvendelse. Her er det ikke krav om at aktuelt legemiddel er markedsført i Norge. Dette kan ev. komme til anvendelse på enkelte medevacpasienter, eks ved aktiv hepatitt. Her betaler ikke pasienter egenandel i det hele tatt.
- Dersom legemidlet ikke forhåndsgodkjent for refusjon for blå resept og heller ikke faller inn under en situasjon med allmennfarlig smittsom sykdom som beskrevet over, men har markedsføringstillatelse og brukes innenfor godkjent indikasjon, kan ev. forskrivende lege sende søknad om individuell stønad § 3 på blå resept, se Helfos sider Regelverk for apotek og bandasjist - Helfo - for helseaktører. Hovedregel er at søknad må godkjennes før pasienten kan få dette dekket. Over 80 % av søknadene om individuell stønad blir nå behandlet automatisk. Det vil si at i disse tilfellene får søkende lege umiddelbart svar på søknaden, slik at pasienten kan gå direkte på apotek etter å ha vært hos lege og hente ut legemiddel på blåresept i apotek (forutsetter at søknaden ble innvilget).
- Dersom behandling av søknad tar tid kan den såkalte Én-månedsregelen for sykehusapotek være aktuell, dvs. da kan ev. apoteket leverer ut en-måneds forbruk. Pasienten må betale egenandel på apoteket (50% av kostnaden, men maks kr. 520). Det er derimot en rekke forutsetninger som må oppfylles for at denne regelen skal kunne brukes. Viktigst er kanskje at regelen ikke kan benyttes for nye legemidler som har fått markedsføringstillatelse eller har søkt markedsføringstillatelse etter 1. januar 2018, og som er til metodevurdering hos Statens legemiddelverk. Her må man lese rundskriv til § 5-14 (blåreseptforskriften) nøye.
- Dersom en-måneders regelen ikke kan benyttes må «HF-finansiering» vurderes, se punkt 4.
- Dersom ikke søknad til Helfo innvilges bør HF-finansiering vurderes, se punkt 4.
- Dersom legemidlet ikke er forhåndsgodkjent for refusjon på blåresept, ikke faller inn under allmennfaglig smittsom sykdom og ikke faller inn under regelverket for individuell søknad (eks. off-label bruk) eller ikke har markedsføringstillatelse, kan det å definere behandlingen som utprøvende (og utenfor kliniske studie) vurderes. I slike situasjoner er det helseforetaket som må finansiere behandlingen. Se Utprøvende behandling utenfor kliniske studier - Helsedirektoratet. Her finnes det mindre klare regler for fremgangsmåte, men i praksis kan legemiddelet rekvireres på hvit resept og merkes med "HF-finansiering". Apoteket utleverer da legemiddelet til pasienten og fakturerer deretter helseforetaket. Her kreves det at det innarbeidede rutiner i helseforetakene, og det må inngås avtale med apoteket. I praksis kan ev. avdelingen vurdere å varsle sykehusapoteket om en slik resept siden dette uansett ofte ikke er standard lagervare. Da kan man samtidig gjøre oppmerksom på oppgjørsformen, og i tillegg kan ev. helsepersonell bistå med fysisk å hente ut medisinene. For at sykehusene skal kunne holde kontroll på utgiftene til medevac pasientene (siden de er særskilt finansiert) bør man også avtale en ordning med apoteket som gjør at dette kan ivaretas; f.eks ved at resepten i tillegg til "HF-finansiering" også merkes med relevant prosjekt kode.
Intensjonen med medevacordningen er å evakuere pasienter med kurative siktemål. Palliative pasienter er som hovedregel ikke kandidater for medisinsk evakuering via UCPM-mekanismen. Det kan derimot selvsagt dessverre skje at sykehusene opplever at medevacpasienter dør i sykehuset. Slike hendelser bør håndteres mest mulig likt hvordan man håndterer dødsfall hos utenlandske pasienter generelt.
Pårørende bør varsles og tas hånd om som vanlig og i henhold til sykehusets egne rutiner. Dersom det ikke finnes pårørende i Norge, må man søke å opprette kontakt med pårørende i utlandet. I de fleste tilfeller er pasientens pårørende registrert, og sykehuset bør da vurdere å ta direkte kontakt med disse via tolk for å formidle dødsfallet. Dersom pårørende ikke er kjent er det normalt sett lokalt politi (i Norge) som bistår med å identifisere og komme i kontakt med disse. NKS kan her ev. også bistå med å forsøke å etablere kontakt med pårørende. Organisert transport av avdødes pårørende til Norge er ikke innenfor medevacprogrammets rammer.
De fleste sykehus har rutiner for håndtering av dødsfall hos utenlandske statsborger, men dersom dette ikke finnes kan følgende være veiledende mtp. dokumenter:
- Elektronisk legeerklæring om dødsfall/melding om unaturlig dødsfall (dødsattest) fylles ut på vanlig måte (norsk / engelsk)
- En egen kombinert dødserklæring og infeksjonsattest på engelsk (ikke noen nasjonal standard) er nyttig dersom liket skal føres ut av landet, og denne bør inneholde:
-
- Bekreftelse på hvem som er død, statsborgerskap, fødselsdato og dødsdag
-
- Bekreftelse på at vedkommende ikke hadde noen smittsomme sykdommer
-
- Behandlende institusjon lege, signatur og stempel
- Epikrise er sjelden nødvendig
Alle medevacpasienter i norske sykehus er i den første tiden formelt registrert som beboer i et asylmottak. Dette betyr at UDI sine rutiner for dødsfall gjelder: UDI 2008-054V1 (udiregelverk.no). Her beskrives også varsling av pårørende, hvem som kan forestår gravlegging / kremering og forhold rundt økonomisk støtte. For økonomisk støtte er hovedregel at NAV sine ytelser legges til grunn, og at ev. ytelser iht UDI sitt pengereglement kommer «på toppen». Dette innebærer at det ikke er mulig å søke om støtte til kistetransport utenfor Norge, se ev under. Det er asylmottaket som må bistå i å søke om støtte fra NAV og UDI.
Dersom pasienten er blitt permanent bosatt i en kommune, gjelder ikke UDI sine rutiner for dødsfall.
I tillegg til pårørende bør UDI/asylmottak, eventuelt flyktningkoordinator i aktuelle kommune (om pasienten er blitt bosatt) og NKS varsles. Det er avdødes asylmottak/flyktningkoordinator som kan bistå i søknad om økonomisk støtte.
Når det gjelder transport av avdøde eller urne ut av landet gjelder egne regler. De fleste sykehus har sannsynligvis rutiner for dette, og i stor grad vil begravelsesbyråene her bistå de pårørende med råd og praktiske gjøremål; eks ved å skaffe likpass (Laissez - passer for a corpse) fra lokalt politi, nødvendige attester, bekreftelse på kremasjon etc. Den avdødes ambassade i Norge er normalt sett involvert i denne prosessen og bør varsles.
Direkte henvendelser til norske sykehus fra pasienter og pårørende
Nasjonalt Koordineringssenter for medisinsk evakuering (NKS) arbeider i henhold til føringer fra de regionale helseforetakene og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Dette tilsier at organisert bistand med evakuering og behandling av syke og skadede fra Gaza ved norske sykehus, «medevac», skal skje via UCPM-ordningen i EU.
Dersom sykehusene blir kontaktet direkte fra pasienter og pårørende vil vi derfor alltid sterkt anbefale at alle slike henvendelser henvises til dette systemet. Fordelen med denne ordningen er avklarte forhold knyttet til immigrasjon, politi, transport (finansiering og organisering), refusjon av utgifter for sykehusene, fritak for en del egenandeler og tilrettelagte asylmottak (iden grad det er nødvendig og tilgjengelig).