Forskningsbiobank for kreft

For hver eneste pasient som bidrar med sitt prøvemateriale og sine helseopplysninger til kreftforskning, vil forskere få et bedre grunnlag for å forstå kreftsykdommen.

Større forståelse vil bidra til at vi får bedre muligheter til å forebygge og behandle kreftsykdom i fremtiden. Din deltakelse er derfor svært betydningsfull for kommende generasjoner.

Når du blir innkalt til undersøkelse og prøvetaking ved Oslo universitetssykehus får du informasjon om deltakelse i Forskningsbiobank for kreft tilsendt sammen med innkallingen. Du kan klikke på lenken og lese igjennom samtykkeskrivet, og hva det innebærer å delta, og bestemme deg for om du vil bidra.

Når du kommer til sykehuset får du også informasjon, og du kan spørre dersom det er noe du lurer på. Dersom du sier ja til å delta, får du et samtykkeskriv du kan underskrive på.

Når du har signert, vil ditt samtykkeskriv lagres i et samtykkeregister. Dette er per i dag den aller sikreste måten å lagre ditt samtykkeskriv på.　

Dersom du blir spurt om å donere blodprøver, og sier ja til dette, vil disse tas samtidig med de andre prøvene som blir tatt av deg så langt dette er mulig. 

Lenke til samtykkeskrivet finner du her:

Det er oppnevnt en styringsgruppe som skal se til at forskningsbiobanken forvaltes på best mulig måte, med respekt for deltakerne og til beste for kreftforskningen.

Det biologiske materialet som du har avgitt til forskningsbiobanken er en begrenset ressurs, og styringsgruppen skal bidra til at materialet forvaltes og utnyttes på best mulig måte for kreftforskningen og samfunnet. Styringsgruppen skal utarbeide retningslinjer for utlevering og bruk av prøvematerialet og opplysningene. Beslutningen om bruk av materiale tilligger diagnosespesifikke styringsgrupper.

Styringsgruppen skal også påse at forskningsbiobanken og forskningsregisteret videreutvikles i samsvar med gjeldende lovverk og i samsvar med ledende internasjonale praksis.

Leder av styringsgruppen er forskningsleder i  Kreftklinikken, Professor Åslaug Helland. Hun er også prosjektleder.

Styringsgruppen for øvrig oppnevnes for 4 år om gangen.

Styringsgruppen består av følgende medlemmer:

Åslaug Helland (leder), Forskningsleder i Kreftklinikken

Lars Eide, Forskningssjef, Klinikk for laboratoriemedisin

Gry Geitvik, Enhetsleder, Institutt for kreftforskning　

Matthias Kolberg, Spesialrådgiver, Stab forskning, innovasjon og utdanning

Åsmund Avdem Fretland, Overlege, Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon

Espen Stang- Brukerrepresentant

Randi Kristoffersen- Personvernrådgiver, Akershus universitetssykehus

Anna Eriksson, rådgiver, Forskningsavdelingen, Sykehuset Østfold

Siri Bråthen, klinisk forskningskoordinator, Forsknings- og innovasjonsenheten, Vestre Viken

Nina Bertheussen Krüger- Seniorrådgiver i Kreftklinikken, sekretær
 

Lenke til styringsgruppenes mandat:

Mandat diagnosespesifikk styringsgruppe

Mandat styringsgruppe

Årsrapport for 2021 finner du her:

ÅRSRAPPORT 2021 FBBKRE FINAL.pdf

Her finner du informasjon om hvilke forskningsprosjekter som bruker prøvemateriale og opplysninger fra de som har takket ja til å delta. Dersom du ønsker informasjon om hvilke prosjekter som gjør bruk av ditt materiale og/eller dine opplysninger kan du kontakte oss. Dersom du vil reservere deg mot at noen av disse prosjektene bruker dine opplysninger og ditt prøvemateriale følger du framgangsmåten beskrevet under "reservasjonsrett".

Pågående studier på gynekologisk kreft:

Forbedret behandling av livmorslimhinnekreft

Kreft i livmorslimhinnen, livmorkreft, er en av de vanligste kreftformene som rammer kvinner. Forekomsten av denne kreftformen er økende, dels på grunn av forlenget levealder, men denne kreftformen er også sterkt forbundet med overvekt og øker dermed i takt med at overvekt blir et økende problem. Selv om prognosen for de fleste pasienter er god, finnes det få behandlingsalternativer dersom kreften har spredd seg, og ved spredning vil få helbredes. Prosjektet studerer forandringer i kreftsvulster og deres betydning for sykdomstype, forløp og behandling, videre om disse representere anvendelige mål for ny behandling. Vi gjør en omfattende kartlegging av forandringer både i mor- og sprednings-svulster. Nye identifiserte mål for behandling i spredningssvulstene vil bli undersøkt videre i avanserte sykdomsmodeller der effekten av nye medikamenter testes ut. Funnene fra denne testingen vil gi bedre grunnlag for å velge medikament for videre utprøvende pasientbehandling.

Samarbeidsprosjekt med Universitetet i Bergen.

Prosjektleder ved Oslo universitetssykehus: Professor Kristina Lindemann, Avdeling for gynekologisk kreft, Oslo Universitetssykehus.

Prosjektet bruker vev, fullblod og plasma fra Forskningsbiobank for kreft.

Prosjektperiode: 01.10.2019 - 2033.

Godkjenning hos REK: 2018/594.

Sirklulerende tumor DNA hos pasienter med endometriekreft.

Sirkulerende tumor DNA (ctDNA) er en ikke-invasiv test som er særdeles interessant for pasienter med livmorkreft som ofte er eldre og har mange andre sykdommer, og det er en fordel å kunne unngå flere vevsprøver. Målet er at analyser av ctDNA på sikt skal kunne redusere risikoen for overbehandling hos pasienter diagnostisert med høyrisiko sykdom ved et tidlig stadium og bidra til intensivert behandling hos dem med virkelig høy risiko. Vi skal kartlegge prevalensen av ctDNA hos pasienter med høyrisiko livmorkreft og undersøke om molekylære forandringer i tumor kan gjenfinnes i ctDNA. Vi skal dessuten sample preliminære data på sammenhengen mellom ctDNA og andre prognostiske faktorer som stadie, histologisk undertype og graderingen. Vi ønsker med dette pilotprosjektet å finne ut om deteksjon og analyse av sirkulerende tumor DNA er gjennomførbart hos pasienter med høyrisiko livmorkreft og om det kan brukes til å selektere ut pasienter med høy risiko for tilbakefall. En pilotstudie er nødvendig for å etablere metoden til bruk ved vårt senter og for å evaluere hvorvidt ctDNA analyse kan brukes til å monitorere høyrisiko pasienter med livmorkreft.

Prosjektleder: Professor Kristina Lindemann, Avdeling for gynekologisk kreft, Oslo universitetssykehus.

Prosjektet bruker vev og plasma fra Forskningsbiobank for kreft.

Prosjektperiode er 01.01.2020 til 31.12.2025.

Godkjenning hos REK: 183310.

Veien til målbaserte behandlinger i gynekologisk kreft.

Nydiagnostisert avansert eggstokkreft behandles med kurativ hensikt. På grunn av sen diagnose av sykdom i avansert stadium, vil imidlertid de fleste pasienter få tilbakefall (etter en median på 10 til 18 måneder), til tross for at de behandles med cytoreduktiv kirurgi og platinabasert kjemoterapi. Pasienter diagnostisert med høygradig serøs eggstokkreft i avansert stadium har en 5 års overlevelsesrate på 41%, og færre enn 15% overlever mer enn 10 år.

I 2020 anbefalte ESMO (European Society For Medical Oncology) prediktiv biomarkørtesting for homolog rekombinasjonsmangel (HRD) og Poly-ADP Ribose Polymerase (PARP) for hemmerfordel ved eggstokkreft. Opptil 15% av pasientene med unormale resultater for disse biomarkørene vil være kandidater for PARP-hemmere. Denne anbefalingen ble derfor implementert ved Gynekologisk Avdeling ved Radiumhospitalet, Oslo universitetssykehus (2022) for å utføres i utlandet og for å tillate kombinert behandling med anti-VEGF (bevacizumab) og iPARP for vedlikehold for pasienter med HRD positive svulster.

Likeledes som ved ovarialkreft, er det heller ingen klinisk rutine for testing av MMRd (mismatch repair deficiency) og hypermetylering av BRCA1- og RAD51-promotere. Litteratur viser at rundt 10-15% av pasientene med ovarialkreft har MMRd og hypermetylering av BRCA1- og RAD51-gener.

Det pågår også kliniske forsøk med kombinasjon av immunterapi med andre behandlingsalternativer, og kombinerte behandlinger virker sammen i motsetning til bruk av en enkelt behandling. Resultatet av dette prosjektet kan bli at de kombinerte terapiene som er tilgjengelige innføres for ovarialkreft, i tillegg til den nylig implementerte HRD-testingen.

Prosjektleder: Mev Dominguez Valentin, Seksjon for tumorbiologi, Institutt for kreftforskning, Oslo universitetssykehus.

Prosjektet bruker fersk frosset tumorvev fra Forskningsbiobank for kreft.

Prosjektperiode: 01.05.2024 til 31.12.2026.

REK godkjenning: 742334 (REK sør-øst).

NEON- Nye behandlingsformer for kvinner med gynekologisk kreft, real world data i Norge.

NEON er en nasjonal observasjonsstudie av kvinner med gynekologisk kreft som behandles med nye behandlingsmetoder som for eksempel immunterapi elelr annen målrettet behandling. Immunterapi blir i økende grad en del av standardbehandling for flere krefttyper, frodi den kan hjelpe immunsystemet til å bekjempe kreftceller. Det samme gjelder andre målrettete behandlingsformer. Evidensen fra den virkelige verden (real world data) er en unik mulighet til å forstå fordelen med nye neoplastiske midler observert i fase 3-studier kan oversettes til klinisk praksis. real world data studier ekskluderer ikke de som kanskje ikke kvalifiserer for kliniske studier på grunn av faktorer som dårligere prestasjonsstatus og betydelig komorbiditet, og resultatene deres anses derfor som mer generaliserbare for den generelle befolkningen. Longitudinell biobankingi denne studien er en unik translasjonsforskningsmulighet for å forbedre prediksjon av behandlingsrespons og for å forstå resistensmekanismer.

Prosjektleder: Professor Kristina Lindemann, Avdeling for gynekologisk kreft, Oslo universitetssykehus. 

Prosjektet anvender blod- og vevsfraksjoner.

Prosjektperiode: 28.11.2023 til 28.01.2027.

REK godkjenning: 536885 (REK sør-øst D).

Kvalitetsstudie ny metode for plasmasentrifugering

Dette er en kvalitetsstudie hvor målet er å kontrollere at en eventuell ny prosedyre for innsamling og prosessering av plasma til Kreftbiobanken gir like bra eller bedre kvalitet og kvantitet enn dagens prosedyre.

Endringen gjøres etter ønske fra Kreftbiobanken, da plasma hovedsakelig benyttes til ccfDNA. Det ønskes en overgang til to-trinns sentrifugering i henhold til ISO 20186-3:2019 Molecular in vitro diagnostic examinations — Specifications for pre-examination processes for venous whole blood — Part 3: Isolated circulating cell free DNA from plasma, og overgang til spesialrør for isolering av ccfDNA (Streck-rør) istedenfor EDTA. I tillegg ønskes det endring i aliquotstørrelse fra 16 x 300 µL til 4 x 2mL for å bedre tilpasse til volum som benyttes til isolering av ccfDNA.

Sammenlikningen gjøres ved at DNA-konsentrasjon/kvalitet fra EDTA-plasma/enkel sentrifugering sammenliknes med Streck-rør/dobbel sentrifugering.

Det vil samles inn blodprøver far 20 pasienter med gynekologisk kreft etter innhenting av OUS Forskningsbiobank for kreft sitt brede samtykkeskriv til kreftforskning. Prøvene utleveres fra Kreftbiobanken.

Prosjektleder: Jan Inge Nordby, Biobankenheten, Oslo Universitetssykehus.

Prosjektet anvender plasmafraksjoner.

Prosjektperiode: 03.03.2025 til 18.04.2025.

Pågående studier på sarkom:

Påvisning av sirkulerende neo- og autoantistoffer i pasienter med sarkom.

I NoSarC har vi samlet prøver fra >700 sarkompasienter fra alle landets sarkomklinikker i en nasjonal populasjonsbasert kohort ved OUS. Av disse er 300 tumor/normalpar genomsekvensert og analyseres for somatiske mutasjoner og mulige arvelige risikovarianter. En rekke nye prekliniske sykdomsmodeller er etablert fra disse ved transplantasjon av svulstene på immundefekte mus og dyrking i cellekultur. I det NFR-finansierte NeoAbScanprosjektet blir et utvalg av prøvene studert i mer detalj, også genenes aktivitet blir undersøkt i detalj, slik at vi kan se hvilke varianter og muterte gener som er aktive, og våre norske samarbeidspartnere i bioinformatikkfirmaet OncoImmunity analyserer aktuelle neoantigener, dvs proteiner i svulsten som er mutert slik at de kan antas å gi immunrespons. Dette er viktig sett i sammenheng med de mange nye immunterapiene og et annet samarbeid med disse der vi undersøker tilsvarende egenskaper i prøver fra den amerikanske kliniske utprøvingen av immunterapi på sarkom, SARC028.

I NeoAbScan benytter vi mikromatriser med alle kjente humane proteiner representert til å påvise hvilke autoantistoffer, antistoffer mot egne proteiner, pasientene har. Vi ser at de har betydelig flere enn kontrollgruppen av friske blodgivere, og prøver å forstå hvilke av antistoffene som kan være assosiert med sykdommen og evt spesifikke for svulsten.

Prosjektleder: Ola Myklebost, Seniorforsker ved Oslo universitetssykehus, Avdeling for tumorbiologi.

Samarbeidsprosjekt mellom alle landets sarkomklinikker.

Prosjektet bruker vev,serum og plasma fra Forskningsbiobank for kreft.

Prosjektperiode er 01.07.2014 til 31.12.2021.

Godkjenning hos REK: 17866.

 Metodeutvikling for fremtidig diagnostikk for immunterapi av sarkomer.

Prosjektet innebærer metodeutvikling for fremtidig biobanking og etablering av diagnostikk i forbindelse med fremtidig immunterapi, eventuelt nåværende immunterapi, inkludert analyse av immuninfiltrat- frekvens og potensiell konsekvens for immunterapi (eksisterende og nye studier). Metodeutviklingen involverer også effekt av frysing og tining i tillegg til analyser av fenotypen av immuncellene. Immuncellebeskaffenhet er avgjørende for respons på immunterapi. Det vil ikke gjøres genanalyser.

Prosjektleder: Ludvig A. Munthe, Seniorforsker, Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Klinikk for laboratoriemedisin, Oslo Universitetssykehus.

Prosjektet bruker fersk frosset vev fra 10 donorer.

Prosjektperiode er 29.04.2024 til 01.09.2024.

Prosjektet er et kvalitets- og metodeutviklingsprosjekt.

Pågående studier på spiserørskreft:

Fase I/II studie hvor PD-1 blokade med Nivolumbab kombineres med strålebehandling hos 3 forskjellige pasientgrupper med spiserørskreft (INEC).

Spiserørskreft er en alvorlig kreftdiagnose med generelt dårlig prognose. Til tross for moderne strålebehandling og multimodal behandling, er 5 års overlevelse etter kurativ kirurgi for spiserørskreft sjelden over 40%. Behovet for forbedret behandling for denne guppen er stor. PD-1 hemmer i krefbehandling (immunterapi) har de siste årene vist effekt ved flere kreftformer. Nivolumab er en slik PD-1 hemmer. Monoterapi med PD-1 hemmer er virksomt kun for et mindretall av kreftpasienter. Kombinasjonsbehandling kan potiensielt øke effekten. Formålet med studien er å se om det er trygt å kombinere nivolumab med strålebehandling, samt å bestemme optimal måte å dosere nivolumab i kombinasjonsbehandling. Studien har tre parallelle behandlingsgrupper: A Inoperabel spiserørskreft aktuell for lindrende strålebehandling B Inoperabel spiserørskreft aktuell for kombinasjonsbehandling med cellegift og strålebehandling C Operabel spiserørskreft aktuell for stålebehandling og cellegift før operasjon.

Prosjektleder: Geir Olav Hjortland, Overlege, Seksjon for gastrointestinal onkologi, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus.

Prosjektet bruker svulstvev og blodprøver som samles inn til Forskningsbiobank for kreft.

Prosjektperiode er 01.01.2018 til 31.12.2025.

Godkjenning hos REK: 2017/1563.

Pågående studier på prostatakreft:

Nevroendokrin prostatakreft – en underdiagnostistert variant av prostatakreft?

Studier av biomarkører i prostatakreft  

Perioperativ propranolol i robotassistert laparoskopisk prostatektomi - en pilotstudie

Kirurgi induserer stress som fremmer disseminering og metastasering av kreft via aktivering av sympatiske nerver. Sympatiske nervesystemet fremmer kreftprogresjon via beta-adrenergereseptorer på kreftcellene og deres naboceller. Vi har nylig vist at bruk av uspesifikke betablokkere under radikal prostatektomi er assosiert med redusert risiko for tilbakefall for pasienter med prostatakreft. 

Analyse av autofagi i vev fra prostatakreftpasienter.

Autofagi er en prosess i cellene våre som degraderer og resirkulerer cellulært materiale til gjenbruk i organismen. Mens det er antatt av autofagi kan bidra til å forhindre kreftdannelse, er det knyttet stor usikkerhet til hvorvidt autofagi fortrinnsvis bidrar til å bremse eller akselerere utviklingen mot mer aggressiv kreft.

Prosjektleder: Fredrik Hellem Schjesvold, Myelomatosesenteret, Avdeling for blodsykdommer, Oslo universitetssykehus.

Prosjektet samler inn blod, serum, plasma, benmarg og fæces til Forskningsbiobank for kreft.

Prosjektperiode: 10.02.2020 til 30.11.2034.

Godkjenning hos REK: 66696.

Metabolitter fra mikrobiota påvirker immunceller i beinmargen og kan ha innvirkning på behandlingsresultater ved myelomatose.

Mikrobiota i tarmen spiller en viktig rolle i immunhomeostase og påvirker både
sykdomsutvikling og behandlingsrespons. En av de viktigste måtene mikrobiota påvirker immunitet og behandlingsrespons på, er gjennom metabolittene. Disse metabolittene dannes når bakterier bryter ned fibre i maten, eller mikrobiota kan påvirke vertens egne metabolitter. I vår kliniske studie (REMNANT) har vi samlet prøver fra nydiagnostiserte pasienter med myelomatose, inkludert fæces (mikrobiomtesting), blod og beinmarg (metabolitter og immunfenotyping). Prøvene ble tatt ved diagnose og etter førstelinjebehandling. Pasientene ble vurdert for behandlingsrespons ved å måle restsykdom i beinmargen. Målet er å kartlegge hvordan metabolitter produsert av mikrobiota kan påvirke immunceller i beinmargen. Vi ønsker å undersøke om det er mulig å identifisere hvilke pasienter som sannsynligvis responderer best på behandlingen, basert på hvilke metabolitter de produserer.

Prosjektleder: Pegah Abdollahi, Forskningskoordinator, Oslo Myelomatosesenter, Oslo universitetssykehus.

Prosjektet benytter plasma og celler fra beinmarg.

Prosjektperiode: 28.03.2025 til 31.12.2033.

Godkjenning hos REK: 869059.

Pågående studier på flere diagnosegrupper.

Dechiffrere et århundregammelt puslespill: Warburg-effekten i kreftceller.

I Norge har én av tre personer under 75 år hatt kreft, med nesten 320 000 tilfeller og kostnader på over 4 900 millioner euro. Pan-kreftanalyse er avgjørende for å forstå kreftheterogenitet og utvikle nye behandlinger. "Warburg-effekten" viser at kreftceller henter energi fra anaerob glykolyse, noe som fører til forhøyede NAD+-nivåer. Nylige funn tyder på at m7G-hetten ikke er den eneste RNA-hetten, og fremhever hull i RNA-metabolismen. NAD+ kan danne NAD-capped RNA (NAD-RNA). Teamet vårt foreslår å bruke NAD-seq for å identifisere NAD-RNA i små kreftbiopsier, med sikte på å lage et pan-cancer NADRNAatlas og utforske deres roller, som veileder nye terapeutiske strategier.

Prosjektleder: Yanjiao Li, Postdoktor, Avdeling for mikrobiologi, Klinikk for laboratoriemedisin, Oslo universitetssykehus.

Prosjektet benytter ferskt frosset vevsmateriale/ tumormateriale fra pasienter med gynekologisk kreft, pasienter m,ed sarkom og fra pasienter med prostatakreft.

Prosjektperiode: 02.02.2025 til 01.02.2029.

Godkjenning hos REK: 777065.

Du eier selv ditt biologiske materiale og dine helseopplysninger.

Du kan når som helst trekke ditt samtykke til forskning tilbake, og det vil ikke ha noen betydning for behandlingen din.

Dersom du trekker tilbake ditt samtykke, vil forskning på ditt biologiske materiale og dine helseopplysninger opphøre. Du kan kreve at ditt biologiske materiale destrueres og at dine helseopplysninger i forskningsregisteret slettes eller utleveres innen 30 dager.

Dersom ditt biologiske materiale eller opplysninger er anonymisert, eller etter bearbeidelse inngår i en annen biologisk sammenheng, eller dersom opplysningene og eller materialet allerede har inngått i utførte analyser, gjelder ikke retten til å kreve destruksjon, sletting eller utlevering.

Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk kan også tillate å utsette destruksjon, sletting eller utlevering til forskningsprosjektet er gjennomført dersom særlig sterke samfunns- eller forskningshensyn tilsier det, selv om du ønsker å trekke tilbake ditt samtykke.

Biologisk materiale (for eksempel blodprøver og vevsprøver) som er innsamlet i forbindelse med din diagnostikk og behandling, kan også benyttes til andre forskningsformål uten at ditt samtykke innhentes. Dersom du ønsker å reservere deg mot dette må du kontakte reservasjonsregisteret hos Folkehelseinstituttet.

Vær oppmerksom på at dersom du reserverer deg i mot at ditt biologiske materiale som er innsamlet i helsetjenesten kan brukes til forskning uten ditt videre samtykke, kan ditt biologiske materiale og/ eller dine helseopplysninger fremdeles brukes til forskningsprosjekter der du aktivt har samtykket for nettopp disse prosjektene.

Du kan også reservere deg mot å få tilbakemelding dersom det gjøres funn ved genanalyse som kan ha betydning for din sykdom/helse.

Om du ønsker å trekke tilbake ditt samtykke til deltakelse eller å reservere deg mot å få tilbakemelding, kan du kontakte seniorrådgiver Nina Bertheussen Krüger på mail uxnirt@ous-hf.no eller telefon 47700172.

Det biologiske materiale i kreftbiobanken og opplysningene i forskningsregisteret for kreft kan kun brukes til kreftforskning.

Bruk av prøvemateriale til din diagnostikk og behandling kommer alltid i første rekke.

Når prøvemateriale og opplysninger om deg utleveres til forskere, vil det alltid være avidentifisert. Det vil si at navn og fødselsnummer er erstattet av en kode som gjør at forskerne ikke har tilgang til din identitet. Dersom det likevel skulle bli nødvendig å kontakte deg fordi det gjøres funn i dine prøver som kan ha betydning for din sykdom, videre behandling eller helse, vil vi kunne bryte denne koden for å kontakte deg.
 
Før et forskningsprosjekt kan søke om å få tilgang til forskningsbiobanken og forskningsregisteret, må de ha fått godkjenning for sitt prosjekt fra  Regional komitè for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. Når denne godkjenningen er innhentet, kan det søkes om tilgang. Biobankstyret tar da stilling til hvor mye biologisk materiale det skal gis tilgang til, og hva som skal skje med eventuelle rester etter at analysene er avsluttet. Dersom det er overskudd etter sluttførte undersøkelser, vil dette enten bli tilbakeført til forskningsbiobanken, eller det vil bli destruert.

Noen ganger kan det bli aktuelt for forskere å sende noe av ditt prøvemateriale til utlandet. Dette vil oftest være i forbindelse med samarbeidsprosjekter, eller fordi det skal gjøres analyser som man ikke kan få utført i Norge. Når analysene er ferdige, vil det biologiske materialet som er igjen enten bli sendt tilbake til Norge, eller det vil bli destruert. Ditt prøvemateriale vil aldri bli brukt i andre prosjekter eller til andre formål i utlandet, med mindre dette skjer i et formelt og godkjent samarbeid med Oslo universitetssykehus.

Det kan bli aktuelt å gjøre genetiske analyser, og dette kan i noen tilfeller medføre at vi må spørre deg om et nytt samtykke. Dette er fordi noen genetiske analyser kan medføre at vi får kunnskap som kan ha betydning for deg eller noen i din familie. Da har du krav på å få vite om dette. Det vil ikke bli gjort slike analyser på ditt materiale dersom du ikke har samtykket til det.

Søknad uttak Forskningsbiobank for kreft.docx 

Vi har spurt deg om å få bruke overskuddet　av　prøvemateriale som　er tatt　i forbindelse med diagnostikk og behandling, og om å få lov til å ta ekstra prøver.

Prøver som er tatt av deg i forbindelse med din diagnostikk og behandling på sykehuset vil bli oppbevart på den avdelingen som analyserte prøvene.

Dersom det er tatt ekstra blodprøver til forskning, vil disse bli oppbevart i et sikret biobanklokale på Myrens verksted ved Akerselva i Oslo. Lokalene er topp moderne, med infrastruktur som skal sikre tilfredsstillende forhold for langtidslagring av humant biologisk materiale.

Lagringsfasiliteten vil sørge for at gjeldende retningslinjer for oppbevaring av frossent humant materiale tilfredsstilles. Dette omfatter temperaturmonitorering, sentral driftsovervåking, nødstrømsløsninger, vedlikehold og vakttjeneste. Fasiliteten stiller også reservefrysere til disposisjon ved fryserhavari.

Når du samtykket til å delta i generell forskningsbiobank for kreft med tilhørende bredt forskningsregister har du også samtykket til at forskere kan hente kliniske opplysninger om deg fra et bredt forskningsregisteret. Data i dette registeret kommer fra flere behandlingsregistre ved Oslo universitetssykehus og andre sykehus, spesialister eller fastlegen. Det kan også bli aktuelt å hente opplysninger fra sentrale helseregistre som Kreftregisteret, Medisinsk fødselsregister, Dødsårsaksregisteret, Nasjonalt Pasientregister, Reseptregisteret, Statistisk Sentralbyrås`s familie- og sosialregister, samt databasen FD trygd og andre andre tilsvarende nasjonale registre. For å få oversikt over hvilke opplysninger de ulike studiene har benyttet, se oversikt under fanen "pågående studier".