Disse hjertesykdommene kan du arve
Kristina Haugaa, seksjonsoverlege ved Kardiologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, sier at det er en opphoping av hjertesykdom i enkelte familier, og at det er naturlig fordi genene spiller en rolle. Samtidig er det mye du selv kan gjøre for å redusere risikoen for å bli hjertesyk. – Selv om du er genetisk disponert for hjertesykdom så betyr ikke det at du blir syk, og de fleste hjertesykdommene kan man langt på vei forebygge ved å ta gode valg.
Publisert 20.02.2023
Overlegen mener det har lite for seg å gå rundt og være engstelig, selv om man er
disponert for hjerte- og karsykdommer, som er en av den vanligste dødsårsaken i Norge. Det støttes i en studie utført av forskere ved Massachusetts General Hospital som er gjengitt i New England Journal of Medicin. Her kommer det frem at man kan redusere den genetiske risikoen for å utvikle hjerteinfarkt betraktelig ved å spise sunt,
ikke røyke og være fysisk aktiv.
disponert for hjerte- og karsykdommer, som er en av den vanligste dødsårsaken i Norge. Det støttes i en studie utført av forskere ved Massachusetts General Hospital som er gjengitt i New England Journal of Medicin. Her kommer det frem at man kan redusere den genetiske risikoen for å utvikle hjerteinfarkt betraktelig ved å spise sunt,
ikke røyke og være fysisk aktiv.
Forskerne inkluderte 55 000 personer i studien, og de avdekket at selv blant de
med høyest genetisk risiko kunne en sunn livsstil halvere risikoen for hjerteinfarkt.
Blodpropp er også en av de vanligste lidelsene knyttet til hjerte- og karsystemet,
men også her er det en rekke ikke-arvelige forhold som øker risikoen, som for
eksempel store operasjoner, p-piller, kreft og langvarig sengeleie.
Samtidig er rundt fem prosent av befolkningen arvelig disponert for blodpropp som følge av såkalt Leidenmutasjon, som betyr at blodets koagulasjonsprosess går raskere. Leiden kan påvises ved en blodprøve.
– Selv om det viser seg at du har arvet denne genfeilen så betyr det langt ifra at du
får blodpropp, du er bare litt mer disponert. For noen kan det være aktuelt å forebygge
blodpropp med blodfortynnende medikamenter, sier Haugaa.
med høyest genetisk risiko kunne en sunn livsstil halvere risikoen for hjerteinfarkt.
Blodpropp er også en av de vanligste lidelsene knyttet til hjerte- og karsystemet,
men også her er det en rekke ikke-arvelige forhold som øker risikoen, som for
eksempel store operasjoner, p-piller, kreft og langvarig sengeleie.
Samtidig er rundt fem prosent av befolkningen arvelig disponert for blodpropp som følge av såkalt Leidenmutasjon, som betyr at blodets koagulasjonsprosess går raskere. Leiden kan påvises ved en blodprøve.
– Selv om det viser seg at du har arvet denne genfeilen så betyr det langt ifra at du
får blodpropp, du er bare litt mer disponert. For noen kan det være aktuelt å forebygge
blodpropp med blodfortynnende medikamenter, sier Haugaa.
Hvis du planlegger å bli gravid eller er gravid, og du vet at du er arvelig disponert
for blodpropp, bør du ta dette opp med legen.
Planlegger du en lengre flytur, bør du være påpasselig dersom du er disponert for
blodpropp. Det er spesielt viktig at du får i deg nok drikke for ikke å bli dehydrert, og du kan med fordel bruke støttestrømper selv om det ikke er sikkert bevist at det hindrer
blodpropp i bena.
– Overvekt gir isolert sett en økt risiko for blodpropp og er spesielt viktig å unngå for
dem som er arvelig utsatt for blodpropp. Men det er summen av risikofaktorene
som er mest bestemmende for hvor stor risikoen for blodpropp er, ikke bare arv, sier Haugaa.
Les hele saken på VG.no
for blodpropp, bør du ta dette opp med legen.
Planlegger du en lengre flytur, bør du være påpasselig dersom du er disponert for
blodpropp. Det er spesielt viktig at du får i deg nok drikke for ikke å bli dehydrert, og du kan med fordel bruke støttestrømper selv om det ikke er sikkert bevist at det hindrer
blodpropp i bena.
– Overvekt gir isolert sett en økt risiko for blodpropp og er spesielt viktig å unngå for
dem som er arvelig utsatt for blodpropp. Men det er summen av risikofaktorene
som er mest bestemmende for hvor stor risikoen for blodpropp er, ikke bare arv, sier Haugaa.
Les hele saken på VG.no