Nye ultralydmetoder for vurdering av pasienter med hjerteinfarkt og hjertesvikt
I studien sammenligninger vi tradisjonelle og nye ultralydmetoder for å vurdere prognose hos pasienter med akutt hjerteinfarkt, nyoppdaget hjertesvikt eller behov for hjertestarter i forebyggende hensikt. Formålet er å undersøke om nye ultralydmetoder bedre kan identifisere pasienter som er i risikosonen for komplikasjoner.
Publisert 26.01.2023
Hjerte- og karsykdommer er dominerende årsak til sykdom og død i den vestlige verden. Det er gjort store fremskritt i behandling av hjertesykdom de siste årene, nos som har medført redusert dødelighet knyttet til alvorlig hjertesykdom. Bedre akuttbehandling og valg av forebyggende behandling etter debut av hjertesykdom har bedret prognosen. Sentralt i valg av behandling er god diagnostikk og vurdering av prognose. Vurdering av venstre hjertekammers funksjon ved å måle endring i volum (ejeksjonsfraksjon, forkortes EF) i hjertesyklus er i dag mest utbredte metode. Funn ved denne undersøkelsen styrer i stor grad valg av videre behandling. Ulempen med denne metoden er at målingene kan variere mellom ulike undersøkere, og dermed gi mindre presise mål enn optimalt.
De siste 15 år har vi testet en ny ultralydmetode som vurderer hjertefunksjonen ved å se på muskelbevegelsen i hjertet direkte (global longitudinal strain). Vi har gjennom de siste 10 årene vist at dette er en bedre og mer presis metode enn måling av den prosentdelen av hjertekammerets fyllingsvolum som pumpes ut i et hjerteslag (ejeksjonsfrakson).
De siste 15 år har vi testet en ny ultralydmetode som vurderer hjertefunksjonen ved å se på muskelbevegelsen i hjertet direkte (global longitudinal strain). Vi har gjennom de siste 10 årene vist at dette er en bedre og mer presis metode enn måling av den prosentdelen av hjertekammerets fyllingsvolum som pumpes ut i et hjerteslag (ejeksjonsfrakson).
Det er også vist at denne metoden er bedre til å forutsi enkelte komplikasjoner til ulike former for hjertesykdom.