Sykepleiere administrerer Livopan (lystgass) i Kirurgisk avdeling for barn

Kunnskapsdeling er nøkkelen for at organisasjoner skal utnytte eksisterende kunnskap og samtidig utforske ny kunnskap. Implementering av sykepleieadministrert Livopan i Kirurgisk avdeling for barn, (KAB) Oslo universitetssykehus, er et resultat av kunnskapsdeling i et bredt kunnskapsnettverk bestående av autonome fagpersoner.

bilde av Rasmus
LIVOPAN: Sykepleier Anja Hetland Smeland viser på Rasmus hvordan lystgass fungerer. Foto: Nina G. Try, OUS.

​Livopan (lystgass) er en velkjent og gjennomprøvd behandling som bidrar til en positiv helse-effekt for barn og ungdom i sykehus. Prosjektet har solid lederforankring i KAB og tverrfaglige kunnskapnettverk anses som en forutsetning for beste praksis.

Kunnskapsdeling er nøkkelen for at organisasjoner skal utnytte eksisterende kunnskap og samtidig utforske ny kunnskap.

Kunnskapsnettverk i KAB

KAB har et fagnettverk i egen avdeling som ledes av fag- og forskningssykepleier – i tråd med vedtatte satsningsområder og strategier i linjeledelsen.

Bilde av Langmoen

KIRURGISK AVDELING FOR BARN: Kjersti Langmoen, avdelingsleder. Foto: OUS.

Dette fagnettverket forgrener seg i miljøer som behandler barn og ungdom internt i OUS og også på kryss og tvers i hele landet.

Det har en solid forankring i linjeledelse i KAB og i HHA (Klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi) som overgripende klinikk og består av kompetente og engasjerte ildsjeler.

Organisatorisk kompetanse i KAB sikres gjennom gode fellesverdier og tillitt i trekanten ledelse, drift og fag.

Deler sin eksperterfaring

Sykehuset Østfold Kalnes og Seksjon for dagbehandling og poliklinikk for barn i Barne- og ungdomsklinikken (BAR), OUS, har hatt tilbud om livopan over lengre tid.

De deler sin eksperterfaring i bruk av Livopan til barn og ungdom i sykehus i tett samarbeid med KAB, som bidrar med sin ekspertise på systematisk tverrfaglig tilnærming og implementering av ny praksis.

Kirurgisk avdeling for barn (KAB) arrangerte i juni i år instruktøropplæring for helsepersonell i OUS som skal administrere Livopan til barn i sengeposter.

Barne- og ungdomsklinikken (BAR) i OUS og Barne- og ungdomsklinikken på Kalnes, delte av sin ekspertise og bidro til verdifull kompetansedeling på feltet.

Kunnskapsdeling i fagfeltet barn og ungdom i sykehus

Barn og ungdom i OUS utgjør 30 % av pasientgrunnlaget i sykehuset og tilbudene er delt mellom mange klinikker og fagfelt. Alle fagområder som behandler barn i sykehus har et gjensidig særskilt ansvar for å dele kunnskap, erfaringer og prosedyrer som forbedrer praksis og behandling til barn og ungdom som særskilt sårbare grupper.

Profesjoner har ulike kunnskapstradisjoner og ser forskjellig på problemer de presenteres for. Det er viktig å se at ulike spesialfelt har komplementerende kunnskap, som for eksempel intensivsykepleiere og barnesykepleiere, nevrokirurger og plastikk-kirurger og andre støttefunksjoner på området barn.

Det forutsetter læringsprosesser der man gjennom felles bidrag reflekterer over løsninger og handlinger.

Kunnskapsdeling er også knyttet til mellommenneskelige relasjoner, etablert praksis og kollegers og lederes motivasjon for å dele og få tilgang til hverandres kompetanse.

Hvis organisasjoner skal lykkes med kunnskapsdeling, handler det i stor grad om å utvikle muligheter for interaksjon mellom kolleger uavhengig av rang, posisjon, hierarki og erfaring.

Effekt av kunnskapsdeling i kunnskapsnettverk

KAB mottok støtte fra Barnestiftelsen for å etablere tilbud om Livopan til kirurgisk barn og ungdom. Livopan er et alternativ til vonde prosedyrer for å minske bruk av andre legemidler, narkose eller tvang.

Det er vesentlig at kunnskap om livopan som et traume- og smertereduserende tiltak ved prosedyrer implementeres i alle fagområder og er kjent for alle profesjoner som behandler barn og unge i KAB.

Å dele kunnskap er viktig, men det er anvendelsen av ny kunnskap i organisasjonen som blir viktigste kriteriet for å kunne si noe om nytte og effekt.

Instruktøropplæring i KAB involverer alle samarbeidende fagfelt som kirurger, fysioterapeuter, musikkterapeuter og helsefagarbeidere, i tillegg til personal fra blant annet legevakten og andre seksjoner i BAR som skal starte med Livopan.

Gjennom refleksjon, kommunikasjon og samarbeid i felles praksis, øker kompetansen på et kollektivt og organisatorisk nivå.

Kunnskapsnettverk i komplekse organisasjoner

Store komplekse organisasjoner som OUS har et betydelig potensiale for å utveksle informasjon og erfaringer mellom personer og enheter for å identifisere, formalisere og spre beste praksis.

Ledere må spille en aktiv rolle i å skape gode betingelser for kunnskapsdeling og anvendelse av dette i kunnskapsnettverk. Det forutsetter en flat organisasjonsstruktur som er tuftet på tillitt og fellesverdier gjennom ansvarliggjorte fagteam.

Fagnettverkene bidrar til kunnskapsdeling mellom enheter og gjør at anerkjente metoder og erfaringer blir tatt i bruk i ulike deler av sykehuset. Strategisk forankring og støtte i ledelse er nødvendig for å utvikle og vedlikeholde slike ressurser.

OUS som ekspertsykehus jobber kontinuerlig for å bedre pasientbehandlingen. Etablerte kunnskapsnettverk og deling innen disse er en forutsetning for dette.

Les mer om Livopan-behandling til barn på FHI sine nettsider.

Hør podcast fra Den kirurgiske barnepodden om Lystgass (Livopan) ved smertefulle prosedyrer – tips til implementering.

Les også saken: Livopan, et friskt pust i smertelindring.

Les også saken: Lystgassentusiastene på OUS.

[i] Dalkir,K(2005). Knowledge Management in Theory and Practice. Amsterdam: Elsevier/Butterworth Heinemeny

Tekst av: Kjersti Langmoen, avdelingsleder i Kirurgisk avdeling for barn, Klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi, OUS. Foto: Nina G. Try, OUS.

Fant du det du lette etter?