Best mulig syn etter hornhinnetransplantasjon

Nye kirurgiske metoder har gjort at stadig flere pasienter beholder et godt syn store deler av livet. Grunnlaget for denne utviklingen kommer fra kliniske forskningsstudier som sammenlikner ulike behandlinger, og dermed undersøker om ny behandling gir et bedre resultat. Mye av forskningen på øyesykdommer i Norge foregår på Øyeavdelingen ved Oslo universitetssykehus.  

Hornhinnen er som et buet, gjennomsiktig vindu forrest i øyet. Sammen med linsen sørger hornhinnen for brytning av lys slik at det dannes et klart bilde av det vi ser rundt oss på netthinnen bakerst i øyet. Dette synsinntrykket ledes videre til hjernen. Dersom hornhinnen blir uklar får man dårligere syn, akkurat som det blir vanskeligere å se gjennom en duggete bilrute eller et skittent vindu. En uklar hornhinne kan oppstå dersom man får en øyeskade, en infeksjon som etterlater et arr, i etterkant av øyekirurgi eller ved enkelte sykdommer som gir tap av hornhinneceller (hornhinnedystrofier).

En uklar hornhinne og dårlig syn er frustrerende for pasienten. Spørsmålet er om vi kan gjøre noe med det. Hos noen pasienter kan vi transplantere hornhinnen – altså fjerne den uklare hornhinnen og sy på en ny og klar hornhinne fra en avdød donor. Dersom det kun er den innerste delen (endotelcellelaget) som har blitt uklar kan vi transplantere denne (såkalt DSAEK eller DMEK-operasjon) og beholde resten av hornhinnen til pasienten. Disse nyere kirurgiske metodene er mer skånsomme og reduserer risikoen for avstøtning av transplantatet. I etterkant av operasjonen bruker pasienten betennelsesdempende steroid-øyedråper i mange måneder i nedtrappen​de dosering. 

Hornhinnetransplantasjon i form av DSAEK eller DMEK har vist seg å gi gode resultater. Hos enkelte kan det imildertid oppstå komplikasjon i form av væskeopphopning (ødem) i skarpsynsområdet (makula) på nethinnen, kalt cystisk makulaødem. Dette gir svekket syn, og siden det rammer et betydelig antall pasienter ønsket vi å finne ut om det kan forebygges.   

Etter grå stær (katarakt) kirurgi har det vist seg at NSAIDs-øyedråper (ikke-steroid-øyedråper) kan forebygge cystisk makulaødem. Vi har lurt på om det samme kan være tilfelle etter hornhinnetransplantasjoner. For å undersøke dette har vi startet opp en klinisk studie, kalt DMEC-studien, der halvparten av pasientene får standard behandling med steroid-øyedråper etter transplantasjonen, mens den andre halvparten får steroid-øyedråper og NSAIDs-øyedråper. Pasientene trekkes tilfeldig (randomiseres) til én av de to behandlingsgruppene dersom de takker ja til å delta. 

Formålet med DMEC-studien er å undersøke effekten av å gi NSAIDs-øyedråper i tillegg til steroid-øyedråper etter hornhinnetransplantasjon av endotelcellelaget (DSAEK eller DMEK kirurgi). Vi vurderer effekten med hensyn til risikoen for cystisk makulaødem, betennelsesreaksjonen inni øyet, og risikoen for avstøtning av hornhinnetransplantatet etter operasjonen. Aktuelle pasienter er de som er henvist til Øyeavdelingen på Oslo universitetssykehus for denne typen hornhinnetransplantasjoner. Studiepasientene følges i 2 år etter kirurgi. 

Initativtakere til DMEC-studien er Liv Drolsum og Olav Kristianslund som begge jobber som overleger og forskere på Øyeavdelingen OUS. Ved hjelp av forskningsmidler fra Helse Sør-Øst har vi kunnet ansette lege i spesialisering Marthe Andrea Velle-Skretteberg som ph.d.-stipendiat tilknyttet prosjektet, med ansvar for mye av pasientundersøkelsene. Pasientinklusjon i DMEC-studien startet desember 2022 og er planlagt å vare i ca 2 år. I etterkant vil forskningsdataene analyseres og vi vil publisere resultatene fra studien. Først da får vi svar på om NSAIDs-øyedråper har en forebyggende effekt på cystisk makulaødem etter hornhinnstransplantasjoner. Denne kunnskapen vil hjelpe oss i arbeidet med å oppnå best mulig syn etter hornhinnetransplantasjon i øyet. 

Parallelt med DMEC-studien har vi også startet en annen klinisk studie, pre-CIN, som undersøker betennelsesreaksjonen i øyet og risikoen for cystisk makulaødem etter grå stær (katarakt) kirurgi. Dette er en svært vanlig operasjon som det utføres mer enn 50 000 av i Norge per år. I pre-CIN-studien undersøker vi om NSAIDs-øyedråper bør startes dagen før eller dagen etter operasjonen, og om det er gunstig å gi steroid-øyedråper i tillegg. Også denne studien har pågående inklusjon av pasienter. 

Merknader: DMEC-studien er finansiert ved et ph.d.-stipend fra Helse Sør-Øst. Artikkelen ovenfor er både publisert på Oslo universitetssykehus’​​ nettsider og i Norges Blindeforbunds magasin.

​Les flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset på oslo-universitetssykehus.no​​

Les flere ​nyhetssaker om fremtidens pasientbehandling på helse-sorost.no​​