Seksjon for blodgivning

Blodbanken i Oslo                                      
 

Velkommen

BLI BLODGIVER - REGISTRER DEG HER

Om du ikke bor i Oslo, kan du melde deg som blodgiver via www.Giblod.no

Her og i fanene nedenfor kan du lese mer om hvem som kan gi blod, hvordan det skjer og hva blodet brukes til.

Bare 2 % av Norges befolkning gir blod i dag, 50 % av oss vil i løpet av livet ha behov for blod eller produkter laget av blod. Blodbanken Oslo mister ca. 3000 blodgivere hvert år av ulike årsaker (flytting/alder/medisinske årsaker, osv.), det vil si at vi hvert år behøver like mange nye givere som vi mister, helst det dobbelte. Med andre ord Norge trenge flere blodgivere.

Dersom du selv ikke har mulighet til å bli blodgiver, kan du gjøre en viktig innsats ved å informere andre hvor viktig det er å gi blod. Uten blod ville mange operasjoner og behandlinger være umulige å utføre. Blodgivere redder liv. 

Hovedregelen er at alle friske mennesker mellom 18 og 60 år kan gi blod. Det er viktig at du er frisk og opplagt, og at du har spist og drukket godt før du gir blod.

Blodbanken i Oslo trenger alle slags blodtyper!

Sjekk om du kan gi blod

                       

Blodgiver mann som har gitt blod.jpg

 Blir du syk (forkjølet/feber/diare/oppkast/munnsår etc.) 1-3 dager etter blodgivning, kontakt oss. - TAKK.

Mandag- fredag kl. 07:30-15:00 tel: 22 11 89 00 .  

Lørdag/søndag / helligdager / etter kl.15.00 på hverdager tel: 22 11 88 69 ( dette tlf. nr benyttes KUN dersom du blir syk etter blodgivning, for andre henvendelser kontakt oss på 22118900, Takk.).


Blodbanken skal sikre tilgang på blod til produksjon av de blodprodukter sykehusene i Oslo til enhver tid har behov for.

Blodbanken i Oslo (BiO) er landets største blodbank og har sitt hovedsete på Oslo universitetssykehus avdeling Ullevål. Blodbanken Oslo leverer blod og  blodprodukter til alle sykehusene i Oslo-området, det vil si alle sykehusene som tilhører Oslo Universitetssykehus, i tillegg til Diakonhjemmet og Lovisenberg sykehus. Blod og blodprodukter kan også leveres ut til andre sykehus i landet ved behov.

Blodbanken i Oslo er dessverre ikke selvforsynt med blod og blodprodukter og har derfor faste avtaler med Blodbankene i Fredrikstad, Tønsberg, Ringerike og Bærum og med sykehusene i Innlandet.

Du kan gi blod på Ullevål sykehus, i Hausmannsgate 7. (Røde Kors bygget), eller på blodbussen.​


På vegne av sykehuset og alle pasientene; TAKK for at du gir blod og støtter blodgiversaken!

Registrer deg som blodgiver her :

Ønsker du å registrere deg som blodgiver i OSLO, kan du gjøre det her

Om du ikke bor i Oslo, kan du registrere deg som blodgiver via www.giblod.no

Du trenger ikke være lege for å redde liv1.jpg

Blodbankens dataregister

For å gi blod må du registreres i Blodbankens dataregister, ha norsk personnummer, beherske norsk slik at du forstår og kan svare på spørsmålene som stilles i spørreskjemaet for blodgivere.

Spørreskjema for blodgivere må fylles ut hver gang en kommer for å gi blod. Du kan gjerne fylle det ut hjemme, og ta det med deg, men det må fylles ut samme dag som man har time. Det kan dessverre ikke benyttes tolk i denne sammenheng.

Opplysningene som lagres er i hovedsak: navn, personnummer, adresse, telefonnummer, mailadresse, registrering av hver tapping, blodtypeundersøkelser, prøveresultater og informasjon om hvordan hver tapping har forløpt.

Det er også et tekstfelt som benyttes til administrativ informasjon om timeavtaler. Dette kan også i nødvendige tilfeller benyttes til å angi at en person er godkjent som blodgiver etter vurdering av lege.

Les hva vi bruker registrerte data til:

  • Vi må ha mulighet til å komme i kontakt med blodgiverne
  • Vi må dokumentere at gjeldende regelverk er fullgodt
  • Vi må ha oversikt over den enkelte givers tappehistorie
  • Vi trenger å lagre opplysninger om blodtyper med mer for å velge riktig blod til den enkelte pasient
  • Vi er pålagt å vite hvilken blodgiver som har gitt blod til bestemte blodprodukter



Sjekk om du kan gi blod

Hvem kan gi blod?

Er du usikker om du kan gi, etter å ha lest teksten nedenfor, ta kontakt med oss så avklarer vi det med deg. Send oss en mail til blodgivning@ous-hf.no  (ikke send sensitiv informasjon på mail) eller ring 22118900.

  • Hovedregelen er at alle friske mennesker  mellom 18-60 år kan gi blod. ( Nye blodgivere opptil 65 år kan godkjennes etter vurdering av blodbankens lege).
  • Veie over 50 kg.
  • Beherske norsk skriftlig og muntlig.
  • Ha norsk personnummer.

Hva kan utelukke deg for å gi blod.

  • Kronisk / alvorlig sykdom kan utelukke deg fra å gi blod.

  •  Piercing i slimhinner utelukker deg fra å gi blod, den/de må ha vært ute i 4 uker før du kan gi.

  • Diverse legemidler kan utelukke deg fra å gi blod, permanent eller for en periode.

  • Narkotikamisbruk. All narkotika som injiseres gir permanent utelukkelse fra å gi blod.

  • Alvorlig allergiske reaksjoner kan ikke gi blod.

  • Infeksjoner eller eksponering for infeksjon gir tidsbegrenset eller permanent utelukkelse som blodgiver.

  • Menn som har sex med menn, kan per i dag ikke gi blod i Norge.

  • Kreft. Dersom du har hatt kreft vil dette i de fleste tilfeller gjøre at du ikke kan være blodgiver. Unntakene her er basalcellecarcinom og celleforandringer på livmorhalsen, men individuelle vurderinger gjøres av blodbankens lege.

Er noe uklart eller har du spørsmål kontakt Blodbanken blodgivning@ous-hf.no  -  / 22118900

Selv etter ubetydelige infeksjoner f.eks. forkjølelsessymptomer som: sår hals/hoste/feber eller etter munnsår/herpes, omgangssyke/diare med mer, må du ha vært frisk i 2 uker før du kan gi blod igjen.  Du skal ikke ha åpne eller infiserte sår / gnagsår, huden må være hel når du gir blod.

Du må vente med å gi blod i 6 mnd. hvis du har:
  • Fått piercing/ tatt hull i ørene
  • Fått ny tatovering.
  • Byttet eller hatt ny/tilfeldig seksualpartner, eller vet at seksualpartner har flere partnere.

*Hvis man har partner fra et land med høyere forekomst av Hepatitt C, får man karantene i 5 år etter at samlivet startet, eller en må vente 6 mnd. etter at samlivet evt. har opphørt. Lurer du på om dette gjelder for deg; ring oss på tlf. 22 11 89 00 / blodgivning@ous-hf.no 

Andre forhold som kan gi karantene:

Amming og fødsler

Du skal ikke gi blod mens du går gravid. Man kan amme selv om man gir blod, men man må vente minst 12 måneder etter fødsel og ha overskudd.

Tannlegen?

Ved enkel tannbehandling (puss og rens av tenner/ overfladisk boring) må du vente 24 timer før du gir blod. Ved rotfylling må du vente en uke etter avsluttet behandlingen og alle midlertidige fyllinger må være ute før du kan gi blod.

Flåttbitt gir karantene i 4 uker

Blodbanken har karantene på 4 uker etter et ukomplisert flåttbitt. Har du fått utslett eller reaksjoner som krever behandling, vil karantenetiden være 6 måneder etter den avsluttet behandlingen.

Se www.flattogflue.no

Vil du vite mer, gå inn på nettsidene til Folkehelseinstituttet

Akupunktur

Årsaken til at du har fått akupunkturbehandling er viktig. Dersom årsaken er av slik art at den i seg selv ikke har betydning for blodgivningen, gjelder følgende regel: Akupunktur utført av autorisert helsepersonell i Norge godkjennes.

I følge lov om helsepersonell §48 omfattes følgende grupper av autorisasjonsordningen:

  • Lege
  • Kiropraktor
  • Fysioterapeut / Manuellterapeut
  • Sykepleier
  • Jordmor
  • Psykolog
  • Bioingeniør
  • Tannlege
  • Tannhelsesekretær / Tannpleier / Tanntekniker
  • Radio
  • graf
  • Fotterapeut
  • Ambulansearbeider
  • Helsefagarbeider
  • Helsesekretær
  • Hjelpepleier
  • Vernepleier
  • Apotektekniker
  • Reseptfarmasøyt
  • Klinisk ernæringsfysiolog
  • Omsorgsarbeider
  • Optiker
  • Ortopediingeniør
  • Ortoptist
  • Perfusjonist
  • Provisorfarmasøyt
  • Audiograf
  • Ergoterapeut

Akupunktører, homeopater, naprapater og osteopater er ikke omfattet av den norske autorisasjonsordningen. Derfor medfører akupunktur hos disse 6 måneders karantene etter behandling, selv om de er medlem av Akupunktørforenigen eller tidligere har bekreftet bruk av sterilt engangsutstyr.

Permanent make-up:

Har du tatt permanent make-up er det 6 måneders karantene for å gi blod. 

Epilasjon - hårfjerning

Karantene i 1 uke etter utført behandling. Ved infeksjon etter behandling: 2 ukers karantene etter tilheling.

NB: Vi gjør oppmerksom på, at det kan være endrede åpningstider i sommerferier, til jul og påske

Vi prøver så godt vi kan å gjøre besøket i Blodbanken til en hyggelig opplevelse. Vi tilbyr blant annet enkel servering av rundstykker fra ca. kl.  10.30 til 12.00 (tiden).

Se her for nærmere veibeskrivelse og kart : Ankomst og parkering 

Åpningstider: Ullevål sykehus, Kirkeveien 166, Bygg 25. 4.etg. :

Mandag, tirsdag og torsdag
07.45 - 18.00
Onsdag og fredag
07.45 - 14.30

Åpningstider : Hausmanns gate 7; Røde Kors bygningen, i 2.etg.

Mandag, onsdag, torsdag og fredag
07.45 - 14.00
Tirsdag
11.15 - 17.30.


Blodbussen

Blodbussens kjøreplan 2017 

Nedenfor kan du se kart over blodbussens stoppesteder , bussens stoppested er markert med rød stjerne.

FORNEBUPORTEN, adr: Widerøeveien 1,1360 Fornebu.

Fornebuporten.jpg

Det Norske VERITAS : adr: Veritasveien 1,1363 Høvik

VERITAS.jpg

STORO :

STORO.jpg

IT Fornebu / STATOIL:  adr; Martin Linges vei 17, 1364 Fornebu

 IT FORNEBU STATOIL.jpg

NORDEA : Adr;Essendropsgt. 7 Utenfor hovedinngangen til Nordea

Nordea.jpg

OSLO S:

OSLO S.jpg

SKØYEN: adr;Hoffsveien 1 E

SKØYEN.jpg

VEGDIREKTORATET: adr; Brynsengfaret 6 A.

Vegdirektoratet  Statens Vegvesen.jpg


STOREBRAND: adr; Professor Kohts vei 9.

Storebrand.jpg

TELENOR: adr; Snarøyveien 30 D

TELENOR.jpg


ZIKA- og Vest Nile -virus områdene sprer seg.

Har du eller din partner vært på reise utenfor Norden siste 7 måneder, ta kontakt med blodbanken, for å avklare eventuell karantene.

zika og vest nile virus- mygg bilde.jpg

Link til kart over berørte områder nedenfor.

ZIKA-VIRUS:

 Har du eller din partner vært på reise utenfor Norden siste 7 måneder, ta kontakt med blodbanken, for å avklare eventuell karantene.

link til: områder med ZIKA-virus.

Usa og Canada har 1 mnd. karantene i perioden 1/4-30/11 hvert år pga. fare for Vest Nile smitte.

Ring oss på 22 11 89 00 eller mail oss på blodgivning@ous-hf.no om du har spørsmål.


Det Norske Benmargsgiverregisteret.

Oslo Røde Kors Blodgiverforening ble dannet i 1946, ved Røde Kors Blodsenter. Målet var å verve nye blodgivere og støtte de eksisterende med arrangementer, teaterbesøk med mer. ​

I dag er foreningen et vervekorps bestående av aktive personer som skaffer blodgivere til Blodbanken i Oslo.

I rødt blodgiverantrekk står Røde Kors Blodgiverforening på messer, kjøpesentre og andre steder der det er mye folk, og verver nye blodgivere. Vi har også arrangementer på OUS og i Røde Kors.

Vi har også sosiale treff, og er en fin gjeng i alderen fra 20 år og oppover til over 70 år.
Har du lyst til å bli med i gjengen? Vi trenger ververe som har lyst og evne til et meningsfylt frivillig arbeid.

Foreningen ønsker nye ververe hjertelig velkommen.

Opplysninger om:

      Viktig: Det medisinske spørreskjemaet må fylles ut samme dag som du har time til blodgivning.                                     Spørsmålene må besvares ærlig og oppriktig,  blodbanken må ha full tillit til at de opplysningene som gis er riktige. Blodbankens personale har taushetsplikt

      Last ned medisinsk spørreskjema her

      GIVE-kollagebilde.jpg

      GIVE-kampanjen er nå avsluttet, den gikk fra 23/4-15/6. Et samarbeid mellom Blodbanken Oslo, og plasterleverandøren 3M Norge AS, for å bevisstgjøre flere om viktigheten av å gi blod. Selv om kampanjen er avsluttet, er dette et like viktig arbeid.

      GIVE-kampanjebilde.jpg

      Bli med i trekningen av flotte gavepakker fra 3M Norge, hver pakke til en verdi av kr. 1000,- samt en hovedpremie til kr. 1500,- i perioden 23/4 til 15/6-16

      Du kan delta på 2 måter : * LES REGLENE FOR DELTAGELSE FØR DU DELTAR.

      1. Bli Blodgiver i Oslo: Alle som melder seg som blodgiver, eller er innom Blodbanken i Oslo for å bli klarert som blodgiver i uke 17-24 er automatisk med i trekningen av flotte gavepakker. Hver uke trekkes en UKESVINNER. Du kan melde deg som blodgiver i Oslo her​ . Ukes-vinneren trekkes onsdag og blir kontaktet. Navn på vinneren vil kun bli publisert på Facebook, dersom vinneren godkjenner det. Publiseringen vil i så fall skje påfølgende fredag.

      2. Del ditt GIVE-plaster-bilde på facebooksiden til Blodbanken Oslo (du trenger ikke være blodgiver for å delta).

        1. Få tak i et GIVE-plaster. Plasterne finner du på Blodbanken i Oslo sine giversteder (Ullevål, Hausmannsgate 7.(Røde Kors bygget) og på Blodbussen) og fra uke 18, på 28 SATS ELIXIA sentere i Oslo (full oversikt neders på denne siden).
        2. Sett plasteret på deg.

      3. Ta bilde av det.

      5. Like Blodbanken Oslo sin facebookside / Instagram konto.

      4. Poste bildet på vår Facebookside eller på Instagram #GIVEblodbankenOslo, skriv gjerne også hvorfor man bør gi blod.

      VINNEREN av en hovedpremie trekkes 15/6. Vinneren blir kontaktet og annonsert via Facebook.

      BildeinstafaceGive.jpg

      VIKTIG: Dersom du deltar, godtar du disse vilkårene.

      • Melder du deg som blodgiver må du kunne gi blod på et av Oslos giversteder; Ullevål Sykehus, Hausmanns gate 7 (Røde Kors bygget) eller på et av blodbussens stoppesteder. Se her for mer detaljert informasjon.
      • Vinnerene må selv hente gavepakken på Blodbanken i Oslo, avdeling Ullevål. Kirkeveien 166, bygg 25, 4 etasje innenfor åpningstiden. Åpningstiden i sommer kan variere fra normale åpningstider. se her for åpningstider.
      • Blodbanken i Oslo og 3M er ikke ansvarlig for eventuelle kostnader i forbindelse med henting av premien.
      • Ved å dele bilder av GIVE-plasteret på facebooksiden/ Instagram siden til Blodbanken Oslo gir du Blodbanken i Oslo og 3M rettigheter til all framtidig bruk av blidet, også for kommersiell bruk.
      • Blodbanken i Oslo og 3M Norge er ikke ansvarlig dersom det oppstår tekniske feil ved deltagelsen.
      • Blodbanken i Oslo og 3M forbeholder seg retten til å kunne endre konkurransen, regler og innhold under konkurranseperioden.
      • Gjennom deltagelse, aksepterer deltagerne disse konkurransereglene. Blodbanken i Oslo forbeholder seg retten til å utestenge konkurransedeltagere fra deltagelse dersom de bryter med konkurransereglene, jukser eller på annen måte forsøker å skaffe seg urettmessige fordeler eller forsøker å sabotere konkurransen.
      • Ansatte i Blodbanken i Oslo eller 3M kan ikke delta i konkurransen.
      • Det kan ta en stund fra du melder deg som blodgiver til du hører fra oss, dette da det kan bli stor pågang av nye blodgivere, samt pga. avvikling av sommerferie.

      Premie trekkes 15/6. Vinneren blir kontaktet og annonsert via Facebook. oppskriftGIVEkampanjebilde.jpg

      Kjære alle blodgivere,

      Tusen takk for at dere gir meg livet. Jeg har en form for sigdcelleanemi, og må ha blodoverføring noen ganger i året for å holde meg frisk. Uten blodgivere ville jeg ikke ha vokst opp, og blitt mor til min vakre datter!

      Jeg og min familie takker dere alle av hjertet.

      Med vennlig hilsen

      Youmna Erstad


       Turid  Turid.jpg

       Takk for at jeg lever, og takk for at mine 2 barn fikk beholde mamma'n sin!» Uten gaven fra 22 blodgivere ville utfallet blitt et annet.

      I 2004 var Turid på vei hjem fra jobb med 17-trikken i Oslo, da en psykisk ustabil mann plutselig gikk til angrep, knivstakk 5 og drepte 1 person.~

      Kniven traff Turid i hjertet og førte til tre hull i hjertekammeret. Hun overlevde mot alle odds, fordi ambulansen var raskt på plass, hun fikk blodoverføring med en gang, og traumeteamet på Ullevål gjorde en fantastisk jobb.

      Turid Thoresen, overlevde det brutale knivdramaet på trikken i Oslo, men preges fortsatt av hendelsen;

      -"Hendelsen er med meg hver dag, og jeg føler meg fortsatt ikke trygg i byen jeg bor og arbeider i.  Jeg var jo omtrent død i løpet av noen få minutter og lå i koma i flere dager på sykehuset."

      Turid takker alle blodgivere   -  de reddet livet hennes.

      Ambulansepersonell gir førstehjelp til to av de skadede trikkepassasjerene på fortauet rett ved der 17-trikken stoppet. Foto: KIM NYGÅRD~

      KrediteresKimNygård.jpg

      Wenche.jpg

      Jeg heter Wenche og er vanligvis en optimistisk og glad jente fra Nord-Vestlandet. Da jeg var 28 år gammel fikk jeg diagnosen Akutt Myelogen Leukemi. Som tidligere syklist på landslaget og i god form, kom dette som et sjokk!  Det ble vanskelige tider med kraftige Cellegifstsrunder. Allerede etter 4 måneder fikk jeg tilbakefall og fikk ny benmarg fra min bror Johnny. Det var en utfordrende tid og tøff behandling, men jeg klarte heldigvis å  fullføre studiene og ble ferdig sykepleier sommeren 2005.

      Samme sommer besteg jeg Besseggen ! Hvilken seier :)

      Våren og sommeren 2006 var jeg mye syk og i august ble det konstatert residiv av Leukemien. Legene ga beskjed om at mitt liv kom til å bli kort og satte i gang med knalltøff cellegiftbehandling og stråling hele høsten.

      Jeg har drevet med konkurranseidrett fra 9 års alderen, innen ski, løp og sykkel. Syklet på landslaget i mange år samt på profflag. Har vært Norgesmester, Nordisk mester, 8.plass fra VM, syklet Tour de France m.m.,så jeg ville ikke gi opp og gikk på med opptrening.

      Ny residiv i 2007. Nye runder med cellegift, og denne gangen var benmargen skikkelig sliten. Langt sykehusopphold med utallige transfusjoner.

      Nye runder i 2008 og 2009.

      Nå har jeg vært frisk i flere år. Jeg jobber som sykepleier på Nordberghjemmet. Jeg er trener for ungdomsgruppen i kreftforeningen «Sjukt sprek», samt er trener for en gruppe «MEIR trening der du er». Trening er og har alltid vært viktig i min hverdag. Trening har reddet livet mitt gang på gang, i følge legene mine på Rikshospitalet. Selvfølgelig får man en del ettervirkninger av all cellegift/strålebehandling jeg har vært igjennom. Men mitt motto er å gjøre det beste ut av det livet jeg har fått. Jeg er tross alt heldig som har overlevd.

      wenchepåsykkelKredTomKolstad.jpg

      anniken krediteres Bjørn Inge Karlsen.jpg

      Hei, jeg heter Anniken og er ei helt vanlig jente som de siste årene har levd et ganske uvanlig liv. I 2009 flyttet jeg til Finnmark for et annerledes-år. Jeg hadde nettopp fylt 23 og ante ikke hvor annerledes det året faktisk kom til å bli: Jeg traff mannen i mitt liv, og så fikk jeg lymfekreft. Jeg måtte flytte sørover igjen for å få cellegift. Etter seks måneder med behandling ble jeg kreftfri – i ca. ett år. Det førstetilbakefallet kom i 2011, det andre i 2012. I løpet av disse årene måtte jeg gjennomgå stamcelletransplantasjoner med både egen og fremmed benmarg. Det var tøffe tak, både for meg og mannen min. Men vi kom oss igjennom alt takket være hverandre, førsteklasses medisinsk behandling, blodoverføringer og en benmargsdonor. Innimellom alle kreftrundene rakk vi å gifte oss, kjøpe leilighet og adoptere Tore, en søt liten hund. Nå har jeg vært kreftfri i flere år, og vi er blitt en liten familie med en mer eller mindre normal hverdag. Endelig dreier ikke alt seg om sykehusavtaler og kreftbehandling. Kroppen min er fremdeles sliten, men jeg finner overskudd til å engasjere meg i kreftsaken og dra på turer i marka sammen med guttene mine. Fremtiden ser lys ut.

      Jeg håper dere som gir blod og benmarg faktisk innser hvilken gave dere gir oss som trenger det. Det er alt for tidlig å dø i 20-årene. Takk for at dere har gitt meg muligheten til å leve videre! Erlend og Tore takker også.

      Hilsen Anniken.




      Ole-Fredrikspillerfotball.jpg Hjerteoperert da jeg var  4 måneder, 3 år, 5 år og siste gang da jeg fikk satt inn pacemaker som 17-åring. Jeg har vært helt avhengig av å få blod opp til flere ganger både før, etter og under operasjonene mine  

      Jeg ble født med en svært alvorlig hjertefeil. Jeg har kjempet, kanskje hatt lykken med meg, hatt flinke folk rundt meg og ikke minst fått hjelp av dere som gir blod! Uten blodoverføringer, ville jeg ikke vært der jeg er i dag!

      Selv om jeg ennå er ung har jeg opplevd mye. Jeg har vært hjerteoperert fire ganger til sammen; da jeg var 4 måneder, 3 år, 5 år og siste gang da jeg fikk satt inn pacemaker som 17-åring. Jeg har vært helt avhengig av å få blod opp til flere ganger både før, etter og under operasjonene mine.

      Jeg husker ikke så mye fra de første operasjonene, men foreldrene mine har fortalt en del.

       Nå lever jeg med det som enkelt forklart kalles for et halvt hjerte. Mine diagnoser er: Tricuspidalatresi, ASD, VSD, Hypoplastisk høyre hjertesyndrom. Jeg er, det de kaller på fagspråket, Fontanoperert. Det vil si at det er bare den ene halvdelen av hjerte som er funksjonelt.

       Nå har jeg det bra. Det er kanskje vanskelig å tro, men jeg lever et bra liv med tanke på hva jeg har vært igjennom.

      Jeg studerte film i Trondheim i to år. Nå jobber jeg i barnehage i hjembyen, Oslo. På hobbybasis spiller jeg fotball. Kroppen er i form, noe som både synes og kjennes på kondisjonen.

      Jeg er en person som aldri gir opp og alltid prøver å få det beste ut av livet. På mange måter tenker jeg at erfaringene mine har hjulpet meg til å nye livet uansett hva som skulle gå galt. Jeg tenker som så at det som ikke dreper meg, gjør meg sterkere.

      Jeg er så takknemlig for at det er folk der ute som er blodgivere. Mange pasienter er avhengige av blod. Jeg skjønner at det ikke er så lett å huske på, men det å gi blod betyr å redde livet til mennesker som trenger blodoverføring. Jeg har selv hatt lyst til å gi blod, men kan ikke bli blodgiver på grunn av hjertesykdommene.

      Jeg kan bare, med mitt halve hjerte, få sende en stor takk til alle dere blodgivere. Dere gjør en stor forskjell, og jeg har alt å takke dere for!

       

      Reisekarantener og malaria

      Har du eller din partner vært ute på reise utenfor Norden, anbefaler vi at du tar kontakt med oss for å avklare om det foreligger karantene. blodgivning@ous-hf.no  / 22 11 89 00

      Europa

      Det er ingen karantene for å gi blod etter besøk i følgende europeiske land: Andorra, Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas*, Irland, Island, Italia*, Kroatia, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Makedonia, Malta, Monaco, Nederland, Polen, Portugal (inklusive Madeira og Azorene), San Marino, Slovakia, Slovenia, Spania (inklusive Kanariøyene), Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Østerrike.

      Personer som har oppholdt seg i Storbritannia i mer enn ett år til sammen i perioden mellom 1980 og 1996 utelukkes slik reglene er i dag permanent fra blodgivning. (Dette er et EU-direktiv som følge av nvCJD, også kalt "kugalskap"). 

      Malaria i Tyrkia

      Vær oppmerksom på at malaria forekommer i visse deler av Tyrkia. For malariaområder gjelder reglene som står under "malaria". Ved opphold i malariafrie områder i disse landene kan du gi blod umiddelbart etter ankomst til Norge. 

      Andre europeiske land

      Albania, Bosnia og Herzegovina, Bulgaria, Estland, Hviterussland, Kypros, Moldova, Romania, Russland, Serbia og Montenegro og Ukraina. Ved opphold kortere enn 6 måneder, kan du gi blod 4 uker etter ankomst til Norge. Ved opphold lengre enn 6 måneder, kan du gi blod 6 måneder etter ankomst til Norge.

      Afrika sør for Sahara

      Alle land i Afrika unntatt Marokko, Algerie, Tunisia, Libya og Egypt. Hvis du har oppholdt seg i malariastrøk, gjelder reglene for malaria. Ved opphold i malariafrie områder i disse landene i mindre enn 6 måneder, kan du gi blod 4 uker etter ankomst i Norge. Ved opphold i malariafrie områder i 6 måneder eller mer, kan du gi blod 6 måneder etter ankomst til Norge. Personer som har oppholdt seg i disse landene i 5 år eller mer sammenlagt, kan ikke bli blodgivere. Hvis din partner har oppholdt seg i disse landene i 5 år eller mer (kumulativt), kan du ikke være blodgiver.

      Asia

      Har du oppholdt deg i områder hvor malaria er endemisk, gjelder reglene under punktet "Malaria".

      Ved opphold i områder uten malaria kortere enn 6 måneder, kan du gi blod 4 uker etter ankomst til Norge. Ved opphold lengre enn 6 måneder, kan du gi blod 6 måneder etter ankomst til Norge.

      MERK: Deler av Thailand ses på som malariaområde og gir 4 måneder karantene.

      Australia og New Zealand

       
      Etter opphold her kan du gi blod umiddelbart etter ankomst til Norge.

       

      USA og Canada

      Dersom du forlot området i perioden 1. april – 30. november, kan du gi blod 4 uker etter ankomst til Norge. Dersom du forlot området i perioden 1. desember – 31. mars, kan du gi blod umiddelbart etter ankomst til Norge. Årsaken til karantenen er virus som kan spres med mygg (West nile virus)

      Mexico og landene i Sør- og Mellom-Amerika

      Hvis du har oppholdt deg i malariastrøk, gjelder reglene for malaria. Ved opphold i malariafrie områder i disse landene i mindre enn 6 måneder, kan du gi blod 4 uker etter ankomst i Norge. Ved opphold i malariafrie områder i 6 måneder eller mer, kan du gi blod 6 måneder etter ankomst til Norge.

      MALARIA

      Personer som har hatt malaria utelukkes som blodgivere. ​

      • Personer som har hatt en udiagnostisert febersykdom forenlig med malaria under oppholdet, eller inntil 6 måneder etter utreise fra område der malaria er endemisk, har karantene i 3 år.

      • Alle andre personer som har besøkt et område der malaria er endemisk, utelukkes for ett år etter utreise fra området. UNNTAK: Blodbanken i Oslo tester for malaria, her foreligger kun 4 mnd. karantene hvorpå malariatest tas. Testen må være besvart negativ før blod kan frigis. Positiv eller inkonklusiv test fører til at man utelukkes permanent.

      zika og vest nile virus- mygg bilde.jpg

      Blodbanken anser at det er malaria i følgende land/ områder:

      A

      • Afghanistan

      • Angola

      • Armenia

      B

      • Bali

      • Bangladesh

      • Belize

      • Benin

      • Bhutan

      • Bolivia

      • Botswana

      • Brasil: Unntatt kysten fra Natal til Sao Paulo

      • Burkina Faso

      • Burma, se Myanmar

      • Burundi

      C

      • Colombia

      • Costa Rica

      D

      • De forente arabiske emirater: Bare i grenseområde mot Oman

      • Den demokratiske republikken Kongo

      • Den dominikanske republikk

      • Den sentralafrikanske republikk

      • Djibouti

      E

      • Ecuador

      • Egypt: Bare sør for Aswan og sørvest for Cairo: Al Fayyum

      • Ekvatorial-Guinea

      • El Salvador

      • Elfenbenskysten

      • Emiratene (De forente arabiske emirater): Bare i grenseområde mot Oman

      • Eritrea

      • Etiopia

      F

      • Filippinene

      • Forente arabiske emirater (De forente arabiske emirater): Bare i grenseområde mot Oman

      • Fransk Guyana

      G

      • Gabon

      • Gambia

      • Ghana

      • Guatemala

      • Guinea-Bissau

      • Guinea

      • Guyana (nord-øst kysten av Sør-Amerika)

      H

      • Haiti

      • Honduras

      I

      • India

      • Indonesia

      • Iran

      J

      • Jemen

      K

      • Kambodsja

      • Kamerun

      • Kapp Verde: Bare på øya Sao Tiago

      • Kenya

      • Kina: Unntak Beijing, Xian, Shanghai, Lahsa, Hong Kong

      • Kirgisistan

      • Komorene

      • Kongo-Brazzaville, se Kongo

      • Kongo-Kinshasa (Den demokratiske republikken Kongo)

      • Kongo

      • Korea (nord og sør)

      L

      • Laos

      • Liberia

      M

      • Madagaskar

      • Malawi

      • Malaysia

      • Mali

      • Marokko: Unntatt Marakech og hele kysten

      • Mauritania

      • Mauritius (og Mayotte)

      • Mexico: Unntatt Mexico city og deler av kystområdene både ved Stillehavet og Mexicogulfen

      • Mosambik

      • Myanmar

      N

      • Namibia

      • Nepal

      • Nicaragua

      • Niger

      • Nigeria

      • Nord-Korea

      O

      • Oman: Bare i Musandam provinsen (Halvøya v/innløpet til Persiabukta: Hormusstredet)

      P

      • Pakistan

      • Panama

      • Papua Ny-Guinea

      • Peru

      R

      • Rwanda

      S

      • Salomonøyene

      • Saudi-Arabia

      • Senegal

      • Sentralafrikanske republikk (Den sentralafrikanske republikk)

      • Sierra Leone

      • Somalia

      • São Tomé og Príncipe

      • Sri Lanka

      • Sudan

      • Surinam

      • Swaziland

      • Syria

      • Sør-Afrika: Unntatt hele Kapp-provinsen

      • Sør-Korea

      T

      • Tadsjikistan

      • Tanzania

      • Tchad, se Tsjad

      • Thailand

      • Togo

      • Tsjad

      • Turkmenistan

      • Tyrkia: Bare i grenseområdet mot Georgia, Armenia, Iran, Irak og Syria i mai – oktober

      U

      • Uganda

      • Usbekistan

      V

      • Vanuatu

      • Venezuela

      • Vietnam

      Z

      • Zaïre (Den demokratiske republikken Kongo)

      • Zambia

      • Zimbabwe

      Ø

      • Øst-Timor

      Det er 4 måneders karantene etter hjemkomst fra malariastrøk. Du kan gi blod og vi tar en malariatest samtidig. Vi benytter bare blodet hvis denne testen er negativ.
      Vi gjør oppmerksom på at selv om du ikke får anbefalt malariaprofylakse, kan du få karantene hos oss i blodbanken.

      ZIKA- og Vest Nile -virus områdene sprer seg.

      Har du eller din partner vært på reise utenfor Norden siste 7 måneder, ta kontakt med blodbanken, for å avklare eventuell karantene.

      zika og vest nile virus- mygg bilde.jpg

      Link til kart over berørte områder nedenfor.

      ZIKA-VIRUS:

       Har du eller din partner vært på reise utenfor Norden siste 7 måneder, ta kontakt med blodbanken, for å avklare eventuell karantene.

      link til: områder med ZIKA-virus.

      Usa og Canada har 1 mnd. karantene i perioden 1/4-30/11 hvert år pga. fare for Vest Nile smitte.

      Ring oss på 22 11 89 00 eller mail oss på blodgivning@ous-hf.no om du har spørsmål.

      Er du i tvil om du har karantene kontakt: blodgivning@ous-hf.no  / 22 11 89 00

      Hvordan foregår blodgivning

      Hver gang du skal gi blod må du fylle ut et skjema for blodgivere  og leverer dette i skranken. Du gir 450 ml blod. Etter tappingen skal du hvile i 10 minutter.
       

      Første gang du besøker Blodbanken registrerer du deg som blodgiver, og vi tar blodprøver. Du får time til din første blodgivning ca. 5-6 uker etterpå. ​

      Når du kommer for blodgivning

      Etter å ha fylt ut medisinsk spørreskjema og levert dette i skranken blir du ropt opp, og skjemaet gjennomgås sammen med en bioingeniør, sykepleier eller lege.

      Du vil få med deg anbefalt dosering av jerntabletter etter hver blodgivning. Det er viktig at du tar disse.

      Hver gang du kommer for å gi blod blir du spurt om du har vært i situasjoner med økt risiko for smitte med HIV eller hepatitt. I noen tilfeller kan det hende at man som blodgiver får kortere eller lengre karantenetid fra å gi blod. Dette for at våre tester skal kunne fange opp og hindre smitte.

      Samtidig som du gir blod, tas blodprøver til hemoglobin, smittetester og kontrolltyping på ABO og Rh.

      Prøvene sendes til laboratorieundersøkelse, og blodposen sendes til produksjonslaboratoriet for komponentfremstilling. Blodbanken har nederste referanseområde for Hb (hemoglobin) på 12,5 g/dl for kvinner og 13,5 g/dl for menn.

      Vi tilbyr rundstykker i Blodbanken fra ca. kl. 10.30 - 12.30. Tilbudet gjelder i Hausmannsgate og på Ullevål.

      Husk at helsekontrollen som gjøres når du skal gi blod ikke er en fullstendig helsesjekk og ikke erstatter besøk / kontroller hos fastlege.

      Blodbanken i Oslo følger diverse lovverk, og som blodgiver regnes du juridisk som pasient.

      Veileder for transfusjonstjenesten i Norge

      Helsepersonelloven

      Helseregisterloven

      Pasientrettinghetsloven

      Biobankloven

      Personopplysningsloven

      Blodforskriften

      Plate- og plasmagiver

      Du som er blodgiver kan også melde deg som plate- og plasmagiver (aferesegiver). Når du er aferesegiver tas en bestemt del av blodet ut. Resten gis tilbake til giveren. I praksis betyr det at blodgiveren er koblet til en celleseparatormaskin som skiller ut den ønskede komponenten fra blodet, og gir resten tilbake til giveren. Selve tilkoblingstiden til maskinen er cirka 70-85 minutter, og total tid på blodbanken er 1 ½ time. Ved aferese samles det enten plasma eller blodplater.

      For å bli aferesegiver er det ønskelig at blodgiveren er over 60 kg, har gitt blod cirka 5 ganger, og har gode blodårer.

      Hvor ofte kan du gi blodplater/plasma?

      Fordi de andre bestanddelene av blodet gis tilbake til giveren, kan blodplater eller plasma gis igjen etter 2 til 3 uker. Etter at du har gitt blod, anbefaler vi et opphold på 4 uker før du igjen gir blodplater eller plasma.

      Det er ønskelig at du som vil gi blodplater har blodtype A eller O, og har et høyt antall blodplater.

      Hva er en blodplate?

      Blodplater (trombocytter) sirkulerer i blodet som små runde skiver og reagerer i løpet av mikrosekunder for å reparere skader i åreveggen og stoppe blødning. Blodplatene er også aktive ved infeksjoner i kroppen. Hos friske voksne personer produseres det 1011 blodplater i benmargen hver dag og de sirkulerer i blodbanen i cirka 9 dager.

      Hvorfor er det behov for blodplategivning?

      Behandlingen av en del alvorlige sykdommer, som for eksempel leukemi og andre kreftformer, er så kraftig at både friske og syke celler blir ødelagt. Andre sykdommer forårsaker i seg selv økt forbruk av blodplater. For å hindre blødninger hos disse pasientene, gis det blodplater inntil kroppen selv igjen kan produsere et tilstrekkelig antall. Fordi blodplatene kun kan oppbevares i 6 dager etter tapping må lageret av blodplater stadig fornyes. Ved en aferesegivning blir det tappet like mye blodplater som vi ellers må samle fra 4 til 6 forskjellige blodposer.

      Er det farlig for blodgiveren?

      Nei, det er ingen fare for blodgiveren. Allerede etter ett døgn har en frisk person produsert nye blodplater til erstatning for de som er donert. Det er ingen smitterisiko ved å gi blodplater. Alt utstyr som blir benyttet er engangsutstyr. Blodet testes hver gang som ved en vanlig blodgivning.

      Hva skjer ved plasmagivning?

      Når du gir plasma får du tilbake de røde blodlegemene, og mister derfor ikke noe jern.

      Selve tappingen tar cirka 40 minutter, og vi tar ut omtrent 500 til 600 ml plasma.
      Det er viktig at du har spist og at du klarer å drikke mye både før og etter plasmagivningen (minimum 500 ml). Plasma gjendannes hurtigere enn røde blodlegemer. Etter 24 timer er plasmavolumet normalisert. Du kan derfor gi plasma oftere enn vanlig blodgivning. Du kan gi plasma to ganger mellom vanlig blodgivning, men helst bør det være 4 uker mellom hver gang du gir blod.

      Hva lages av plasma?

      Plasma er en råvare som benyttes til fremstilling av blant annet albumin, faktorpreparanter til pasienter med blødersykdom og immunglobuliner. Albumin benyttes ved sjokk og større blodtap. Immunglobuliner benyttes ved forebyggende behandling av infeksjoner, og ved svikt i antistoffproduksjon.
      Plasma gis også ved massive blødninger og ved brannskader.

      Hva tester vi blodet for

      Blodtypen din avklares første gang du kommer for å gi blod, og den kontrolleres hver gang for å sikre oss mot forveksling av blodgivere. I tillegg tar vi infeksjonstester ved hver tapping. Det utføres tester for virus, som innebærer risiko for smitteoverføring av alvorlige infeksjoner.

       Infeksjonstestene som gjøres for Blodbanken i Oslo, utføres ved Mikrobiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål.

      Ved hver blodtapping undersøkes det for:

      • HIV
      • Hepatitt B og C

      For at blodet skal kunne brukes må det ikke være positivt utslag på disse testene. For å fange opp smitte er våre tester svært sensitive, og av den grunn vil de av og til kunne slå falsk positivt ut. Ved et positivt utslag på en slik test vil man få beskjed og en ny kontroll blodprøve vil bli tatt hos oss.

      Vi tar prøver av deg hver gang for å sikre:

      • blodtypen
      • hemoglobinmengden (HB)
      • Ved den første blodtypebestemmelsen blir du ABO-typet, Rhesus-typet og Kell-typet. Ved en senere anledning kan du bli testet ut i andre blodtypesystemer som er relevante i en transfusjonssammenheng.

      Hemoglobinet/Hb blir målt når du registrerer deg som blodgiver, og senere ved hver blodgivning.

      Nye blodgivere testes også for:

      • Syfilis
      • CMV (Cytomegalovirus).

      Syfilistestene må være negative. 

      Man kan gi blod selv om en tester positivt på CMV. CMV er relativt vanlig i befolkningen og gir vanligvis bare forkjølelsesliknende symptomer. Ca. 70% av den voksne befolkning har hatt CMV-infeksjon. Hos pasienter med svekket immunforsvar kan viruset forårsake alvorlige komplikasjoner. Derfor er et viktig at CMV status foreligger før blod utleveres.

      Når plasma skal brukes til plasmabaserte legemidler, testes det for:

      • Hepatitt A
      • Parvovirus

      Etter reiser, og hos givere født eller oppvokst enkelte steder i verden tester vi ved behov for:

      • HTLV I og II  (Humant T-cllelymfotroft virus).
      • Malaria
      • Chagas: Givere som er født og oppvokst, eller har oppholdt seg lenge i Amerika sør for USA, testes for Chagas. Testingen utføres ved Smittskyddsinstituttet i Stockholm.

      Hvis vi oppdager noe unormalt i disse prøvene hører du fra oss. Får du ingen beskjed, kan du gå ut fra at alt er bra.

      Du kan lese mer om hver enkelt test nederst på siden.

       

      Påvisning av smitte

      Etter å ha blitt smittet av et virus, danner kroppen etter noe tid antistoffer mot viruset. Det er disse antistoffene som danner grunnlaget for de fleste virustestene. Det kan imidlertid ta 3-6 uker fra smittetidspunktet, til antistoffer kan påvises i laboratoriet. I dette tidsrommet kan blodgiveren være smittebærer uten at testen påviser smitte. Derfor benyttes seks måneder karantene for alle som har vært utsatt for mulig smitte, for eksempel ved stikkskader eller partnerbytte.

      Når blodprøven gir falsk positiv/u-spesifikk svar

      Testmetodene som benyttes når blodet testes for virusantistoffer er meget følsomme. Metodene kan sammenliknes med en fininnstilt alarm og det hender ofte at en alarm går av uten at det er noe galt, og vi kaller dette falsk alarm.
      Slik er det også med testmetodene våre som benyttes. Av og til slår de positivt ut, uten at det er noe galt. Det kan også hende at blodgiverens blod kryssreagerer med testreagenset som brukes uten at det er noen reell smitte, vi sier da at prøven er falsk positiv. Ikke få panikk om du får beskjed om å komme å ta nye tester. Ingen metoder er 100 % feilfrie, og de alminnelige undersøkelsene for virusantistoffer er så følsomme at de noen ganger gir feilaktige utslag selv om det ikke er antistoffer til stede. Derfor blir alle blodprøver som har gitt et positivt utslag i den vanlige antistoffundersøkelsen behandlet videre med mer ressurskrevende metoder. Vanligvis gir disse undersøkelsene et negativt resultat som betyr at det ikke er noe virussmitte til stede.

      Vi ber alltid om en ny prøve av blodgiveren 1-2 måneder frem i tid. Denne kontrollprøven går gjennom samme prosedyre som ovenfor, og i de aller fleste tilfeller er denne prøven negativ. Da er alt i orden, og man kan fortsatt være blodgiver.

      Om prøven fortsetter å slå ut, kan det være nødvendig med midlertidig avregistrering. Infeksjonstestene er i stadig utvikling og nye metoder tas fortløpende i bruk. Vi oppfordrer blodgiveren å ta ny kontakt med blodbanken etter 1-2 år. Om testene da ikke gir noe utslag kan man igjen  begynne å gi blod.

      Positivt resultat

      En svært sjelden gang viser det seg at prøven behandlet med de mer ressurskrevende metoder også viser positive resultater. Dette beviser da at virusantistoffer er til stede, og at det dreier seg om en virussmitte. Blodbanken vil da ta kontakt med blodgiveren og henvise til tilfredsstillende behandling og oppfølging. Blodgiveren avregistreres da som blodgiver.

      Blodbanken trenger alle slags blodtyper

      De to blodtypesystemene som har størst betydning når det gjelder blodoverføring kalles ABO og Rhesus. I ABO-systemet finnes blodtypene A, B, O og AB, avhengig av om blodet har ingen, en eller begge egenskapene A og B. Blodtype O finnes hos 40 % av den norske befolkning, A hos 48 %, B hos 8 % og AB hos 4 %.

      I Rh-systemet finnes blodtype Rh+ (positiv) og Rh- (negativ). Blodtype Rh+ finnes hos 85 % i den norske befolkningen og blodtype Rh- finnes hos 15 %.

      Det har ingen helsemessig betydning for deg hvilken blodtype du har, men ved en blodoverføring må blodtypene til giver og mottaker passe sammen.

      Hemoglobin/Hb

      Blodbankens nederste referanseområde for å gi blod er en HB på 12,5 g/dl for kvinner og 13,5 g/dl for menn.

      Jern er en viktig del av hemoglobinet, det røde proteinet som fyller de røde blodlegemene og frakter oksygen til vevene. Ved blodgivning mister man noe jern og det er nødvendig å erstatte dette ved å spise jerntabletter de første ukene etter at du har gitt blod. Etter hver blodgivning får du med deg en anbefalt dosering av jerntabletter.

      Vi sjekker jernlagrene dine (Ferritin) ved første donasjon og senere ved behov.​

      Her kan du lese litt mer om  testene vi tar.

      • HIV: Smitte med HIV (Human Immundefekt Virus) gjør at man etter en kortere eller lengre periode utvikler sykdommen AIDS.
      • Hepatitt-B: Smittsom leverbetennelse av type B. Smitte med hepatitt-B virus i voksen alder kan etter 3-4 måneder gi leverbetennelse med gulsott. Dette kan forsvinne etter 3 til 6 måneder og man er frisk igjen. I noen tilfeller kureres ikke leverbetennelsen fullstendig og viruset forblir i kroppen.
      • Hepatitt-C: Smittsom leverbetennelse av type C. Smitte med hepatitt-C virus gir sjelden sykdomstegn, men viruset forblir i kroppen. Infeksjonen kan gi kronisk hepatitt, levercirrhose og leverkreft.
      • Syfilis: Syfilis er en kjønnssykdom som er forårsaket av en organisme som heter treponema pallidum. Syfilis kan behandles med antibiotika.
      • CMV: (cytomegalovirus) er relativt vanlig i befolkningen og gir vanligvis bare forkjølelsesliknende symptomer. Cirka 70 % av den voksne befolkning har hatt CMV-infeksjon. Hos pasienter med svekket immunforsvar kan viruset forårsake alvorlige komplikasjoner, disse må da få blod av personer som ikke har gjennomgått en slik infeksjon.
      • Hepatitt-A: Smittsom leverbetennelse av type A. Smitte kan overføres via forurenset mat og forekommer spesielt hyppig i de deler av verden hvor hygienen er dårlig. Nordmenn smittes oftest på utenlandsreiser, selv om smitte også forekommer i Norge.
      • Parvovirus:
        Parvovirus (egentlig parvovirus B19) er et lite, enkelttrådet DNA-virus. De fleste personer som smittes har milde, uspesifiserte symptomer. Den mest kjente formen for parvovirusinfeksjon er den 5. barnesykdommen.
      • Malaria: Ca. 40 % av verdens befolkning bor i områder med malaria. Denne    
        infeksjonssykdommen tar over 1 million liv årlig. I Norge er malaria en aktuell   
        problemstilling ved besøk i tropene. Siden malariasmitte overføres gjennom blod, er det viktig for blodbanken å påse at ikke blodgivere ufrivillig overfører malaria til pasienter. 
      •   
        Nordmenn, inkludert fremmedkulturelle fra tropiske land som ikke har bodd der på lenge, har ikke naturlig immunitet mot malaria og vil derfor bli langt sykere ved smitte enn de som bor i tropene. Ved blodbanken er vi pga. mulig malariasmitte ved reiser opptatt av hvor du som blodgiver har vært på ferie eller jobbreise. Da det er vanskelig å være fullt oppdatert på hvor det er malaria, følger vi WHO's retningslinjer. Ved spørsmål om blodgivning etter reise i tropiske strøk, ber vi deg derfor sjekke på vår liste over land hvor malaria forekommer. Står landet, eller området du skal reise til i listen, betyr det at du kan gi blod 4 måneder etter hjemkomst, og at vi da vil teste på malaria.
         
      • Chagas: Tidligere har folk fra Latin-Amerika ikke kunnet gi blod. Nå er reglene endret. Sykdommen forekommer endemisk i 21 land i et geografisk område som strekker seg fra det sørlige USA til det sørlige Argentina. Verdens helseorganisasjon regner med 16-18 millioner infiserte mennesker på verdensbasis. Cirka 25 % av Latin-Amerikas befolkning er utsatt for sykdommen.
      • Smittemåte:
        Vektorbåren smitte gjennom bitt av blodsugende teger. Tegene finnes i områder med dårlig hygiene og boligstandard. Parasitten finnes i insektets avføring (feces) som overføres til mennesker når man klør på bittstedet. Smitter også gjennom graviditet og blodoverføringer.

        Symptomer og forløp:
        Ofte er infeksjonen asymptomatisk. Akutt sykdom sees vanligvis hos barn i form av lokal hevelse og forstørrede glandler (kjertler), samt symptomer som feber, tretthet, forstørret lever og milt. Inkubasjonstid er 5-14 dager. Omlag en tredel utvikler kronisk sykdom med fare for senere i livet å utvikle hjertearytmier og myokarditt, affeksjon av mage og tarm og perifere nerveskader.

        Diagnostikk:
        Antistoff kan påvises i blodprøve. Testen utføres ved Smittskyddsinstitutet i Stockholm. Dersom du er født, oppvokst eller hatt lengre opphold i Amerika sør for USA, vil vi sende din blodprøve til testing før du kan gi blod. ​

      Etter blodgivning

      Helsekontrollen ved en blodgivning er ingen fullstendig helsesjekk. Du bør ikke utsette deg for hard fysisk belastning rett før eller etter at du har gitt blod. Det bør gå minst 12 timer før du vender tilbake til virksomhet som kan sette deg selv og andre i fare. Dette gjelder blant annet buss- og togførere, kranførere, flygere, folk som ferdes på stiger og stillaser, dykkere, røykdykkere og fjellklatrere.

      Hvis du føler deg svimmel og uvel, legg deg ned, eller sette deg ned med hodet mellom knærne. Hvis du opplever en slik episode etter en blodgivning, vil vi vite om det.

      Blir du syk (forkjølet/feber/diare/oppkast/munnsår etc.) 1-3 dager etter blodgivning, kontakt blodbanken:

      Mandag- fredag kl. 07:45-15:00 :tlf. 22 11 89 00 . 

      Lørdag/søndag / etter kl.15.00 på hverdager: tlf: 22 11 88 69 (dette tlf. nr. benyttes KUN dersom du blir syk etter blodgivning, for andre henvendelser kontakt oss hverdager på 22118900, takk).

      Hva skjer ved uhell 

      Som blodgiver skal du vite at det er en risiko for at du kan få en reaksjon i forbindelse med en blodgivning. Imidlertid er risikoen minimal. De fleste reaksjoner er "småting", som forbigående følelse av ubehag eller blåmerker ved stikkstedet.

      Du som gir blod har et sikkerhetsnett rundt deg. Du er regnet som pasient, og er derfor dekket av Norsk Pasientskadeerstatning som gjelder for alle pasienter ved sykehuset. Blodgivere kan få erstatning for skader som er en direkte følge av tappingen, men også ulykkestilfeller i forbindelse med transport til og fra en avtalt time til blodgivning er dekket, med mindre erstatning oppnås fra annen side.

      Ta kontakt med Blodbanken hvis du får ubehag etter en tapping eller kommer ut for et uhell.

      Ved uhell skriver Blodbanken en rapport om hendelsesforløpet og komplikasjonen. Denne blir videresendt til Statens helsetilsyn. Blodgiveren får videre oppfølging fra Blodbanken, dersom det er nødvendig.

      Skulle du få blodflekker på klærne i forbindelse med blodgivning, dekker Blodbanken utgiftene til rens eller erstatter plagget som er tilsølt.

                                                   

      Takk for livet!

      Kontakt oss

      Telefon
      • 22 11 89 00                            
      • Følg oss på Facebook og Instagram : BlodbankenOslo
      Epost
                                                                                                             
      Postadresse
      Oslo Universitetssykehus HF, PB 4950 Nydalen, 0424 Oslo
                                                                                      
      Besøksadresse
      Ullevål sykehus, Kirkeveien 166, Bygg 25. 4.etg.